mandag, september 24, 2007

moro med ord:

SÅNN KAN DET GÅ

- Skal du gå? Det går ikke!
- Hva? Går du ikke med på det?
- Nei det går ikke an!
- Vel, du veit hva de sier, what goes up must come down.
- What goes around comes around. Heh.
- Easy come, easy go! Heheh.
- Dette går på forstanden løs.
- Ja det går over stokk og stein!
- Ja, det er lett å gå seg vill i alle ordspilla!
- Klarer du flere nå går det for meg!
- Jeg ser helst at det går til huet på deg!
- Da må vi la det gå enda lenger!
- Jeg bare varmer opp. Du veit at barnet må lære å krype før det kan gå.
- Nei, dette kan jeg ikke overgå. Kan jeg gå nå?
- La gå.
.

Etiketter: , ,

fredag, juni 08, 2007

mer sjølironi:

FRA EN KOMMUNISTS DAGBOK #2

06.15: Sto opp litt seint med det resultat at jeg kom et kvarter for seint på jobb. Så umiddelbart både fordeler og ulemper med dette. En av ulempene var at jeg ikke rakk å lese Klassekampen før jobb og derfor stilte dårligere forberedt enn vanlig for å føre folkets kamp på arbeidsplassen. Fordelen var sjølsagt at jeg sparte meg sjøl for et helt kvarters utbytting fra monopolkapitalens side. Dessverre var det få av arbeidskameratene som delte denne analysa. De var sure og hevda de måtte gjøre mine oppgaver fordi jeg ikke hadde kommet. Tok derfor sjølkritikk.

08.00: Konfrontasjon med borgerskapet! Møtte på sjefen i korridoren. Han spurte med påtatt vennlighet om jeg hadde sovet godt. Parerte kontant med å minne han på at bedriften faktisk bryter hvileregelen med de skifta vi har i dag. Sjefen sa at det var han ikke klar over og at vi godt kunne drøfte en annen skiftordning. Avfeide dette billige forsøket på oppkjøp ved å snerre at jeg måtte komme i gang med jobbinga så han kunne vokse seg enda feitere på arbeiderklassens elendighet. Er litt usikker, men tror han rista på huet i borgerlig sjølforakt.

09.00: Røykepause. Har gått over til filterløse Teddys. Er bekymra over hvorvidt den stadige rullinga kan føre til senebetennelse. Må huske å høre med arbeidsmedisineren i partilaget.

11.30: Gikk til lønsj. Har slutta å benytte meg av bedriftens lønsjordning for å vise kameratene på arbeidsplassen at vi kommunister ikke lar oss bestikke. Koste meg med medbragt matpakke. Har kommet fram til at grovbrød med brunost bærer større proletært preg enn sushien jeg hadde med i går.

13.00: Røykepause. Sjefen kom ut og spurte om fyr. Opplyste han om prisen på en fyrstikkeske før jeg motvillig rakte den over. Han så forundra ut. Han visste nok ikke hvor dyre fyrstikker er i disse dager! Noen kolleger stod ved siden av og hånflirte i vår retning. Jeg er sikker på de lo foraktelig av borgerskapets uvitenhet om arbeidsfolks kår.

16.00: Ferdig på jobb. Gikk hjemover via Akerselva. Møtte en fremmedgjort filleproletar som forsøkte å selge meg narkotika. Avviste vennlig tilbudet og fortalte ham hva Mao har lært oss om passivisering av arbeiderklassen. Han virka dessverre ikke videre interessert, men hans manglende forståelse for egen frigjøring beviste nettopp poenget mitt. Godt fornøyd med hendelsen. Er det borgerlig av meg å nyte å ha rett?

18.00: Lokallagsmøte i Partiet. Holdt innledning om valgkamp og lanserte et nøye gjenomtenkt forslag om å sette fyr på Stortinget som et friskt tilskudd i valgkampåpninga. Offensivt, syns jeg. Kameratene i laget viste liten forståelse for nødvendigheta av handling i den revolusjonære bevegelsen og anklaga meg for å oppfordre til individuell terror. De misforsto hele forslaget, jeg hadde jo tenkt at vi skulle gjøre det sammen! Lot det allikavel ligge og tok noe motvillig sjølkritikk. Er det for mye prat og for lite handling i partiet?

19.00: Plakatklistring. Klistra plakater for en demonstrasjon mot USA-imperialismen. Under en diskusjon om hvor lenge vi skulle holde på vælva kameraten min limbøtta ved et uhell og vi måtte avslutte aksjonen etter bare fire og en halv time. Lurer litt på om han lider av småborgerlig latskap og vælva bøtta med vilje. Turte ikke å spørre.

23.30: Kom hjem etter kun delvis vellykka aksjon. Så nyheter. USA hadde bomba en landsby i Afghanistan. Beit tenna sammen i sinne og knakk ei tann. Sukk! Det er hardt å kjempe for arbeiderklassens frigjøring.
.

Etiketter: , , ,

torsdag, mai 03, 2007

si din mening:

HVEM ER DE GÆRNESTE PÅ VENSTRESIDA?

Inspirert av Morten Drægnis kåring av de elleve beste rødbloggene har jeg laga en kåring sjøl. Her skal du få være med å kåre de gærneste folka på norsk venstreside. Jeg har tatt med både organisasjoner og ymse andre fenomener. Samtlige har hjemmesider du kan besøke for å dømme sjøl. Enjoy.

Tjen folket!
Not your average Joes! Stalinistene i ml-gruppa Tjen folket! blei kasta ut av AKP og Rød Ungdom etter striden om SOS Rasisme rundt 1997. Her dukka det opp historier om både medlemsjuks, svindel og økonomiske misligheter. Sida de ikke fikk lov til å være med i kommunistpartiet mer valgte de å starte sitt eget lille foretak. Legenden sier at Tjen Folket! blei starta av SOS Rasismes økonomiansvarlige Kjell Gunnar Larsen. Organisasjonen har dog bare ett offentlig kjent medlem, talsmann Henrik Ormåsen. Hva de gjør for noe? Tja. Det går rykter om noen heftige fester i Ullensakertraktene. Dessuten vil de gjerne være et slags venstrekorrektiv til AKP, som de anser som et sosialdemokratisk partiprosjekt.

> Hjemmeside

Målmannen
Det er muligens litt på kanten å hevde at disse befinner seg på venstresida, men ryktet vil ha det til at flere i klikken rundt det vesle tidsskriftet har bakgrunn fra Rød Ungdom. Det mest oppsiktsvekkende ved denne gjengen er deres ukritiske og betingelsesløse støtte til Israel. De regner seg som antiimperialister i kamp mot det de kaller islamsk imperialisme. Dette har blant annet ført til at de omfavner skribenter som Christen Krogvik, mest kjent fra det høyeesktreme bladet Nation & Kultur. Ellers kan de friste med kanskje verdens mest dogmatiske språkpolitikk under overskrifter som
Me - eit sernorskt ord eller Språkdogmi fyrst, deretter bokmålsveldet. For noen nummer sida prøvde de seg på aktuell debatt om viktige venstresidesaker og skreiv blant anna om Den økonomiske stoda i høgnorskrørsla. Målmannen er ellers kjent for å ha et noe anstrengt forhold til Norsk Målungdom. Det var for eksempel folk fra Målmannen som anga tidligere kamerater i Målungdommen for medlemsjuks.
> Hjemmeside

Ml-gruppa Revolusjon!
Denne gjengen er av de mer sympatiske gærningene på ytterste venstrefløy. Revolusjon! er albanister og valgte side for Arbeidets Parti i Albania mens vi andre fortsatt heia på Mao, sånn på midten av søttitallet en gang. Revolusjon! lager et ikke så halvgærnt nettmagasin og driver en del fornuftig frontarbeid blant annet i forhold til EU og antiimperialisme. Revolusjon! har dessuten fungert som fraksjon i Rød Valgallianse fram til stiftelsen av Rødt. Om gruppa har tenkt å være med videre i Rødt forefaller noe uklart da de inngår i det partibyggende prosjektet Komunistisk Plattform (m-l). Alt i alt en sympatisk gjeng, men allikavel - Albania som forbilde?
> Hjemmeside

Kommunistisk Plattform (m-l)
Hvem denne nye lilleputtorganisasjonen består av er ikke helt klart. KP (m-l) blei oppretta under prosessen for å slå sammen RV og AKP som en reaksjon på at Norge ikke lenger ville ha noe kommunistparti. Både Revolusjon! og NKS er tilslutta KP (m-l), så de er vel kanskje en åtte-ti stykker. De regner seg som et partibyggende prosjekt med sikte på å danne et nytt kommunistparti. På organisasjonens ganske fine nettsider gjør talsmann Kjell Arnestad det klart hvorfor han ikke kan si noe særlig om prosjektet enda. Men ett er sikkert - KP (m-l) kjemper for proletariatets diktatur.
> Hjemmeside

Leftist trainspotters
Dette er strengt tatt ingen organisasjon, men en epostliste. Ryktet vil ha det til at listedeltakerne forutså både kuppet i Venezuela og Castros sjukdom lenge før norsk presse plukka det opp. Leftist Trainspotters er ei nerdeliste for og av sekterister verden over. En av de flittigste brukerne er vår hjemlige onkel Tron Øgrim. Da epostlista feira sin ettårsdag i 1999 trykte de opp t-skjorter med påskriften Shit - let's split! Nuff said!
> Hjemmeside

Norges Kommunistiske Studentforbund
Et skikkelig søttitallsspøkelse! NKS er rundt fire medlemmer og var inntil stiftelsen av Rødt AKPs studentorganisasjon. Et av de noe uortodokse trekka ved NKS er fraværet av ordinære organisasjonsprinsipper. For eksempel er siste lovlig valgte leder Hans Olav Brendberg, mannen som blei kasta ut av RV på grunn av antisemittisme. Og Brendberg har ikke vært student på noen år, for å si det sånn! Ellers har de en dødskul logo med både hammer, sigd og kalasjnikov. NKS er tilslutta KP (m-l).

> Hjemmeside

Frontlinjer
Frontlinjer er som navnet skulle tilsi ikke redd for konfrontasjoner med resten av venstresida. Tidsskriftet har bare eksistert noen måneder og kun kommet med ett nummer. Til gjengjeld har de gode og oppdaterte nettsider. I Frontlinjer #1 kunne man blant annet lese en slakt av det borgerlige Verdens soiale forum, en slakt av det blodfattige Fredsinitiativet og en slakt av Internasjonale Sosialisters inkonsekvente antiimperialisme. Bra folk, med andre ord! De fleste i redaksjonen har bakgrunn fra AKP. Vi gleder oss til å se hva slags krumspring denne gjengen finner på framover.
> Hjemmeside


Internasjonale Sosialister
Holder norsk trotskisme i hevd. IS er mest kjent for sitt usannsynlig utrettelige engasjement for avisa Sosialistisk Arbeideravis. Makan til agressive salgsmetoder skal du jaggu leite lenge etter. Ellers vingler de ofte mellom SV og RV og har nylig endt opp med IKKE å gå inn i Rødt. Det er kanskje like greit, for de er fortsatt helt på trynet i det nasjonale spørsmål. Ellers er det åpenbart at norsk venstreside har bruk for ei trotskistisk sekt. IS gir ut bladet Gnisten etter at Sosialistisk Arbeideravis blei for dyr og tidkrevende. Medlemmer av IS har gjerne et anstrengt forhold til ishakker.
> Hjemmeside

Avlegg stemme her. Bruk gjerne kommentarfeltet til å argumentere for/utdype ditt syn.
.

Etiketter: , , ,

torsdag, mars 01, 2007

tumleplassen opinionsbyrå:

ERNA INGEN TRUSSEL!

Nok en måned har gått sida sist jeg spurte om deres meninger. Opinionsbyrået er godt fornøyd med å kunne melde om oppgang i deltakelsen sida forrige undersøkelse. Februar-undersøkelsen gir dessuten en del interessante resultater vi ikke kan la gå hus forbi. De komplette resultatene finner du her.

Et av dem er at Framstegspartiet daler med to prosentpoeng, blant annet til fordel for en svak framgang for RV som ender på sekstièn prosent. Det er nå fortsatt ganske lite tatt i betraktning at verden er minst like dårlig stilt som for en måned sida. Ellers er det verdt å merke seg at SV daler fra fjorten til seks prosent. Hørte jeg noen nevne Afghanistan?

Ellers ser det ut som flertallet av leserne får sine preferanser i forhold til Valla/Yssen-saka oppfylt. Sekstito prosent av dere stemte mot at Valla måtte gå og nå som undersøkelseskommisjonen er ferdig og ting har kjølna er det lite som tyder på at hun må det. Det er forsåvidt vel og bra, for Valla har så vondt i ryggen sin at hun sliter med å gå.

Et noe overraskende resultat er at hele sekstitre mot trettisju prosent av dere reagerer på at Frid Ingulstad ikke får være med i forfatterforeninga. Jeg som trodde bloggere stort sett var intelektuelle drittunger som bare har forakt til overs for den typen litteratur Ingulstad representerer. Det er tydelig at jeg har undervurdert dere. Eller overvurdert dere, alt ettersom.

At Tumleplassens lesere er mot flere soldater i Irak og for fildeling kommer ikke som noen bombe. En siste ting vi skal merke oss denne gang er derimot at ingen av leserne anser Erna Solberg som noen trussel mot norske arbeidsfolk! Hah! In your face Tobben og VamPus! RV-leder Torstein Dale derimot havner på seks prosent, en plass han deler med Vidar Kleppe. Det er allikavel gledelig å konstatere at Siv Jensen og hennes Framstegsparti er det leserskaren frykter mest i det politiske Norge.

Nå må dere være flittige bier og gå og ta undersøkelsen for mars. Dette begynner jo nesten å bli moro.
.

Etiketter: ,

onsdag, februar 21, 2007

marxistisk lærebok:

IDEOLOGI

Vår hverdag styres av de til en hver tid motstridene ideologier og de politiske strømningene innafor disse. Vår tids verdensorden er prega av at den markedsvennlige pengeideologien ligger et hestehue foran fellesskapstanken, eller kommunismen om man vil. I denne teksten skal jeg imidlertid gå systematisk gjennom en rekke ideologiske avskygninger og forsøke å forklare forskjellene med litt hjelp fra en svært viktig figur i den moderne marxismen - kua.

Føydalisme
I marxismen omtales føydalismen som kapitalismens forgjenger. Ordet føydalisme kommer av det seinlatinske feudum, som betyr kreatur eller dyr og vi finner det igjen i det norske ordet fe. Føydalismen er en form for bondesamfunn der mesteparten av folket dyrker en jordplett de har fått tildelt av en høyerestående herre. Til gjengjeld stikker føydalherren av med mesteparten av profitten. La oss bruke en metafor for på enklest mulig vis forklare hvordan Ola Nordmann ville hatt det i et typisk før-kapitalistiske samfunn. Ola er storfebonde og har fått tildelt to kyr av lensherren Preben. Ola må melke kyrne, men Preben tar mesteparten av melka. Ola får bare akkurat nok til å fø familien. Hvis Ola en dag får lyst på kjøtt til middag og slakter den ene kua er det stor sannsynlighet for at Preben vil sende ham i krigen.

Kapitalisme
Etter føydalismen fulgte som vi alle veit kapitalismen. Kapitalismen er et samfunnssystem som styres av kapitalen, for oss best kjent som som penger. Marx mente at kapitalismen ugjendrivelig måtte vokse fram som følge av føydalismen. Kapitalismen begynte med oppkjøp av varer og etablering av produksjon i stor målestokk. Dette førte til at sjølstendige håndverkere plutselig blei til lønnsarbeidere. Under den industrielle revolusjonen vokste det fram ei hel samfunnsklasse av fattige lønnsarbeidere som solgte egen arbeidskraft. Under kapitalismen kan i teorien alle delta på det frie markedet og slå seg oppover. Derfor mener høyresida at alle verdens mennesker som ikke er rike i grunn bare har seg sjøl å takke. For Ola Bonde er riktignok ikke forskjellene så store. Han holder fortsatt på med sine to kyr. Nå melkes de automatisk og Ola har mer tid til å skuffe møkk. Preben har blitt kapitalist og har eiendomsretten til kyrne. Ola får fortsatt ikke noe særlig mer melk enn at han akkurat klarer seg. Preben derimot har skjønt hvordan dette nye systemet fungerer og selger nok melk til å kunne kjøpe seg ei okse.

Amerikansk kapitalisme
Den amerikanske varianten av kapitalisme er verdt en grundigere analyse, fordi amerikanerne er så dominerende i kampen mellom ideologiene. Mange ville finne det naturlig å trekke fram det amerikanske samfunnet som dokumentasjon på at denne kapitalismen ikke var så smart allikavel. Storfebonden Ola har for eksempel ikke klart seg så bra i land of the free, home of the brave. Han har ikke lenger noen kyr. Banken vil heller ikke låne ham penger til å kjøpe kyr, av den opplagte grunn at han ikke har noen kyr å stille som sikkerhet. Arbeid for velferd-programmet gjør at Ola allikevel må jobbe for Preben. Han stjæler litt melk for å fø familien sin og blir dømt til livstid, fordi det er tredje gangen han blir tatt.

Britisk kapitalisme
Heller ikke den britiske modellen av kapitalismen har løst det moderne menneskets presserende problemer. Til tross for dens mange likheter med den amerikanske kapitalismen hevdes det at Storbritannia er et mer demokratisk samfunn enn USA. Men hva hjelper vel det hvis du ikke kan drive storfe-drift? Den britiske varianten av kapitalismen fortoner seg omtrent slik for vår venn storfebonden Ola. Han har to kyr, men forer dem sauehjerne og de får kugalskap. Myndighetene gjør ingenting.

Sosialisme
Marx mente at historias gang vil det slik at etter kapitalismen følger sosialismen. Som en helt logisk og naturlig utvikling, altså. Sosialismen som idè vokste fram med industrisamfunnet og en del arbeidsfolk begynte å stille spørsmål om rettferdigheten ved at de måtte jobbe for en kapitalist som tjener penger bare på å eie. Marx og Engels forklarte gjennom sine skriverier at kapitalisten utbytter arbeideren og at arbeiderne derfor har felles objektive interesser av å stå sammen mot kapitalisten og frata ham eierskapet. En slik arbeideroppstand der de grunnleggende samfunnsforholda endres på kort tid kalles revolusjon. Etter den sosialistiske revolusjonen vil arbeiderne måtte ta kontrollen over statsapparatet, produksjonsmidlene og økonomien, mente Marx. La oss se hvordan dette vil fortone seg for Ola. Ola har til nå hatt ansvaret for to av Prebens kyr. Nå kommer endelig arbeiderstaten og eksproprierer kyrne for å plassere dem i en kollektivisert låve sammen med alle andres kyr. Ola må fortsatt ta seg av to av kyrne, men jobber nå fem timers arbeidsdag og får bedre tid til familien sin og å dyrke sine interesser. Dessuten må endelig Preben skuffe møkk! Melkeproduksjonen styres ikke lenger av profitthensyn og alle de tidligere storfebøndene får så mye melk de trenger, og biff annenhver lørdag. Høres ut som gull og grønne skauer? Joda, derfor er det nødvendig med en nærmere titt på hvordan denne idelogien har fungert i praksis.

Sovjetisk sosialisme
Helt sida Marx og Engels kom med forslaget om sosialismen har de hatt tilhengere over hele verden som har sloss for å bytte ut kapitalismen med sosialismen. Et av de første stedene der det blei gjort et ærlig forsøk er Russland. I 1917 reiste folket seg mot Tsar-veldet og herskerklassen og gikk i gang med å bygge sitt eget samfunnssystem, den sovjetiske sosialismen. Russerne industrialiserte, kollektiviserte og likviderte og mente de gjorde alt etter boka. Allikevel er ikke situasjonen vesentlig bedre for Ola storfebonde. Kyrne hans er nå ekspropriert av staten. Preben og de andre partitoppene får all melka. Det er fortsatt Ola som gjør jobben. Han stjæler tilbake så mye melk han kan og selger den på det svarte markedet.

Jugoslavisk sosialisme
Etter annen verdenskrig blei sammenslutninga av Balkanstatene leda av en fornuftig fyr ved navn Josip Tito. Han markerte et brudd ved flere av feila som blei begått i Sovjetunionen. I Jugoslavia blir Olas kyr tatt hånd om av omskolerte kyllingbønder. Ola får ansvaret for kyllingene Tito tok fra kyllingbøndene. Myndighetene gir han så mye melk og egg reguleringsplanen sier han har behov for.

Kambodsjansk sosialisme
I kjølvannet av Vietnamkrigen greip Røde Khmer makta i Kambodsja under ledelse av en kortvokst sinnatagg ved navn Pol Pot. Godeste Pol er kjent for sin særegne tolkning av den sosialistiske ideologien (jada, vi har skjønt at han var kjip!). Storfebonden Ola får et plutselig og ubehagelig besøk av Røde Khmer som tar begge kyrne hans og nekter for at de noen gang har eksistert. Melk blir forbudt. Pål Steigan hevder seinere å ikke ha sett ei eneste ku under sitt besøk i landet.

Albansk sosialisme
Albania hadde også sin egen variant av sosialismen. Under ledelse av Enver Hoxha forsøkte Albania å hoppe rett fra føydalisme til sosialisme. Hoxha ville dessuten gjøre Albania til verdens første ateistiske stat, en prosess som sjølsagt fikk mange bemerkelsesverdige utslag. Under det sosialistiske Albania går det slett ikke godt for Ola. Kyr har til alle tider vært regna som hellige dyr og blir derfor utrydda som et ledd i Hoxhas kamp mot folkets opium. Ola får jobb i industrien og maler stein til grus. Da han oppdager at han også får sin lønn i grus forsøker han å protesterte og siden har ingen hørt fra han.

Kinesisk sosialisme
Formann Mao bør være kjent for flere av leserne. Under formannens kyndige veiledning gjennomførte kineserne et av historias viktigste forsøk på sosialisme. I Kina medførte dette svære samfunnsomveltinger og en rekke hasardiøse reformer. Alt i alt kan det kinesiske forsøket beskrives kort ved å avlegge vår venn Ola nok et besøk. I Maos Kina er Ola egentlig utdanna lærer. Mao har imidlertid forklart han at han er et borgerlig avvik og veldig farlig for folkets velferd hvis han ikke sporenstreks begynner som storfebonde. Ola flytter til en folkekommune på landsbygda for å ta seg av to kyr. Problemene oppstår når han og en av de andre kommunardene kommer i en krangel om hvem som har mest evne og størst behov. I mellomtida er det ingen som jobber, ingen får noe melk og kyrne dør av sult.

Sosialdemokrati
Sosialdemokratiet kan sies å være en mellomting mellom kapitalisme og sosialisme. Ideen bygger på at i stedet for den antagonistiske kampen mellom klassene bør det være mulig å komme fram til kompromisser som tilfredsstiller begge parter. Økonomien styres av markedet, men deler av den reguleres allikevel av staten. Og staten det er folket, sies det. Ola har stadig to kyr som Preben eier. Naboen hans bestemmer hvem som får melk.

Norsk sosialdemokrati
Den norske modellen av sosialdemokrati er unik i verdensklassen. Ola har to kyr. Naboen hans velger noen til å bestemme hvem som får melk. Staten er veldig usikker på hvem den består av. Ingen klarer å komme opp med et parti med nok støtte til å bli statsbærende. Ola, som er høyremann, stemmer Venstre for å få en KrFer som statsminister.

Byråkrati
Byråkratiet er ingen ideologi som sådan, men kan ses på som et verktøy i forsøket på en rettferdig fordeling av goder. Det er en metode for beslutningstaking, so to speak. Alle samfunn opplever uavhengig system en større eller mindre grad av byråkrati i forvaltninga. Hvordan fortoner dette seg for vår venn Ola? Vel, Ola har sine to kyr. Han velger noen til å fordele melka. Først regulerer de hva han kan fore dem og når han kan melke dem. Så betaler de ham for ikke å melke dem. Så tar de begge, skyter den ene, melker den andre, men heller ut all melka. Til slutt blir Ola pålagt å fylle ut forsikringspapirer for den døde kua.

Anarkisme
Siden dette er en vitenskapelig artikkel vil jeg ikke bruke mye tid på dette vidsvevende sidesporet i ideologienes verden. Jeg vil kort og godt la Ola forklare hvorfor marxismen historisk har stilt seg avvisende til anarkismen. Ola har to giraffer. De stikker av. Naboen din pålegger deg å ta munnspilltimer.

Håper dette var oppklarende!
.

Etiketter: , , , ,

mandag, februar 05, 2007

skaper protester:

RAF-FANGER LØSLATES

Den mulige løslatelsen av de to tidligere Rote Armee Fraktion-medlemmene Christian Klar og Brigitte Mohnhaupt skaper bølger av protester i Tyskland. De to terroristene er dømt for medvirking blant annet i drapet på Dresdner Bank-toppen Jürgen Ponto og kidnappinga og drapet på næringslivspresidenten Hanns-Martin Schleyer. Tredve år etter høsten som skapte nasjonal krise i Forbundsrepublikken kommer problematikken rundt venstre-terrorismen stadig opp. Tidligere i år forsøkte Axel Springer-pressen å torpedere forsøket på å lage en Rudi Dutschke Strasse, ei gate oppkalt etter den karismatiske studentlederen. Nå er det familie og pårørende av ofrene som står i spissen mot prøveløslatelsen.

Debatten raser om hvorvidt det er riktig å løslate de tidligere notoriske terroristene så lenge de ikke viser tegn til anger. Prominente kommentatorer har tatt prøveløslatelsen i forsvar og argumenterer med at spørsmålet om anger ikke har noen plass i reint juridiske vurderinger. Det viktige kriteriet er at de to ikke lenger representerer noen trussel mot det tyske samfunnet, skriver Berlin-avisa Tagesspiel.

Tumleplassen lover leserne å komme tilbake med en lengre artikkel om terroren i Vest-Tyskland og Baader-Meinhof-eraen i tysk politikk ved en seinere anledning.

Les mer om saken her: Deutsche Welle

Etiketter: , ,

søndag, februar 04, 2007

sjølironi:

FRA EN KOMMUNISTS DAGBOK

06.00: Sto opp og drakk svart kaffe over siste utgave av klassens avis. Tenkte på hvor fint det må ha vært den gangen de fem store var avbilde på hver eneste forside. Pakka allikavel med to eksemplarer for å legge på pauserommet på jobben.

07.00: Begynte på jobb. Hadde en kort disputt med sjefen om hvorvidt vi skal stemple inn i uniform eller om det å iføre seg abeidsantrekk hører til arbeidsoppgavene våre og derfor skal betales normalt. Kalte sjefen reaksjonær. Sjefen spurte vennlig hva reaksjonær betyr. Lot det ligge.

09.00: Røykepause. Er det proletært nok med filtersigaretter? Må vurdere å bytte til rulletobakk.

11.30: Gikk til lunsj. Brukte pausetida til å agitere for arbeidernes oppstandelse. Havna i en krangel med tillitsvalgte som hevda å ha fått klager fra de andre på jobben om at jeg bråker for mye når de skal spise lunsj. Mistenker han for å stå i ledtog med sjefen.

13.00: Røykepause. Fikk ikke helt dreisen på å rulle røyken. Fikk dessuten tobakk i munnen. Smakte vondt. I morra prøver jeg ferdigrulla sigaretter uten filter.

16.00: Ferdig på jobb. Tok trikken til Rodeløkka for å gå på lagsmøte i Partiet. Reflekterte over om det å snike på trikken er med på å presse prisene oppover og således er en fiendlig handling mot folket. Fant ingen tilfredsstillende dialektisk løsning og bestemte meg derfor for å betale og snike annenhver gang inntil videre. Må huske å spørre kameratene i laget.

18.00: Lagsmøtet ferdig. Kameratene diskuterte sammenslåinga av Partiet og valgfronten. Fikk liten oppslutning rundt mitt forslag om å også ta med Husmorforbundet i prosessen. Kameratene kalte meg anakronistisk og gammaldags. Tok sjølkritikk. Godt møte alt i alt.

18.15: På vei hjem møtte jeg en ekte arbeider med hjelm og greier! Gikk bort til han og forsikra om at jeg står på hele tida for å frigjøre han fra kapitalens åk. Jeg så at han blei glad, for han hytta med neven i klassehat!

19.00: Stakk innom kontoret til Kvinnefronten for å omsette parola om at jentekamp er også guttas kamp til praksis. Fronten viste liten forståelse for dette og stilte seg generelt skeptisk til mitt forslag om å stille meg på Youngstorget for å agitere for kvinnenes frigjøring. Vil de ikke frigjøres? Syns dette var pussig og måtte ta sjølkritikk igjen (ufortjent).

19.20: Trikken hjemover. Passa på å betale denne gangen. Måtte berolige en etiopisk mor og forklare at jeg ikke er nazist, men at den snauklipte skallen og de blankpussa støvla er en del av en moderne, proletær identitet. Hun så bare redd ut. Blei litt oppgitt, men smilte vennlig mot henne hele turen.

20.00: Kom hjem og så nyheter. Passa på å komme med hatske utspill hver gang prominente maktpersoner var på skjermen. Samboeren min mente at å kalle Gerd Liv Valla for ei arbeiderfiendlig, gjennomkorrumpert kapitallakei av ei møkkahurpe var å gå for langt. Tror ikke jeg er enig, men tok sjølkritikk for sikkerhets skyld.

21.00: Gikk til sengs. Ungdommen trenger masse søvn, i følge Mao. Drømte om henge Bjarne Håkon Hanssen fra ei løktepel etter revolusjonen. Våkna med et salig smil. Tenkte at i morra skal jeg jobbe enda harderde for folkets frigjøring.

Etiketter: , ,

onsdag, januar 31, 2007

fakta på bordet:

FOLKET HAR TALT

En måned har gått og det er derfor på tide med en ny opinionsundersøkelse. Per enogtredevte januar er det avgitt enogførti stemmer, noe som er litt lite i forhold til leserstatistikken min. Jeg forventer større oppslutning om undersøkelsen for februar etter denne posten. Allikavel må det sies at det kommer fram en del interessante opplysninger om Tumleplassens lesere og deres meninger om samfunnsaktuelle spørsmål.

Det overrasker meg for eksempel at hele tolv prosent av leserne ville stemt Framstegspartiet hvis det var valg i morra. Kall meg forutinntatt, men jeg velger å tro at det er de samme tolv prosentene som ønsker seg Knut Haavik som kulturminister. Det gleder meg dog å registrere at det er en annen Knut som vinner folkets hjerter. Videre er det verdt å merke seg at det er flere enn FrP-velgerne som er motstandere av adopsjonsrett for homofile, hele femten prosent.

Tumleplassen går foran som et godt eksempel i det evige kjønnsspørsmålet med like mange kvinnelige som mannlige lesere.

Ellers lover det godt for den kommende kampen at godt over halvparten av leserne, femtitre prosent, tror norsk veto mot EUs tjenestedirektiv er mulig!

En siste artig kuriositet må nevnes – leserne liker SV-leder Kristin Halvorsen dårligere enn både Erna Solberg , Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Torbjørn Jagland, Erik Solheim, Dagfinn Høybråten og Jan Petersen. Hørte jeg noen si sekterisme?

De komplette resultatene for undersøkelsen kan du beskue her. Undersøkelsen for februar må du sporenstreks gå og ta her.

Etiketter: ,

mandag, januar 29, 2007

de små tingene:

EN FORBRYTELSE MOT MENNESKEHETEN

Pavillion er en cafe som ligger ved Kuba-parken i Oslo. Den lille murbygningen er svært godt besøkt om sommeren når de også har uteservering. Om vinteren er det mer avslappa og stille. Jeg liker meg best der på søndager, for da er det nesten ingen folk og en og en veldig dempa atmosfære. Pavillion er i det hele tatt godt egna til å komme seg etter helgas strabaser. Men det er et evig tilbakevendene problem ved dette stedet og det problemet heter Lisa Ekdahl. Jeg tror aldri jeg har besøkt dette stedet uten at de på et eller annet tidspunkt har spilt Lisa Ekdahl.

Det sier jeg dere kamerater, at Lisa Ekdahl er faen meg den første som skal opp mot veggen når kulturrevolusjonen når Skandinavia. Denne snart førti år gamle røya som fortsatt trur hu kan posere som ungpikeaktig rampejente! Bare se på bildet jeg henta fra hjemmesida hennes. Prøver hun å henvende seg til et eksplisitt pedofilt publikum eller hva? Æsj og føy! Og jeg kan virkelig ikke fitte og begrape åssen noen kan like den derre enerverende hvininga hennes! Får jag luta min panna mot ditt trygga bröst? Nei, veit du hva! Det kan du faen meg bare ta og drite i! Jeg vil ikke ha noe med hverken deg eller panna di å gjørra! Jeg vil bare drikke kaffen min i fred og sleppe å høre deg klynke fram dine påtatte liksom-sensuelle dagdrømmer. Til tross for at jeg til vanlig er opptatt av å forsvare ytringsfrihet på alle plan og er en inbitt motstander av sensur håper jeg noen kan samle sammen alle kjente innspillinger av Lisa Ekdahls forbrytelser mot menneskeheten og sette fyr på dem ved enkel sermoni neste fullmåne!

Godt å få det ut.

Etiketter: , ,

onsdag, januar 10, 2007

framtida for venstresida:

HVA SKAL BARNET HETE?

Som enkelte av leserne muligens har fått med seg skal det fabelaktige Arbeidernes Kommunistparti slå seg sammen med fabelaktige Rød Valgallianse. Det nye partiet skal forhåpentligvis lage revolusjon i Norge og erstatte kapitalismen med en mer fornuftig organisering av samfunnet; sosialismen. Alt dette er vel og bra og Det Nye Partiet ser ut til å kunne oppstå en gang i begynnelsen av mars.

Et bekymringsmoment for meg og andre aktivister er at navnet Det Nye Partiet begynner å bli såpass innarbeida at det er en reell fare for at medlemmer kan finne på å stemme på det som det nye navnet. Ellers er det sjølsagt levert en del andre mer eller mindre kjedelige forslag som Rødt Valg, Rødt Parti eller rett og slett Rødt! Som medlem av begge de aktuelle partiene er spørsmålet om partinavn viktig for meg og jeg har derfor satt meg ned, kokkellert litt og gått gjennom samtlige av navneforslaga.

Både AKP og vår ungdomsorganisasjon Rød Ungdom har vedtektsfesta den demokratiske sentralismen som organisasjonsprinsipp. Ungdomsforbundet har muligens sliti med mer sentralisme enn demokrati i perioder, men alt i alt synes medlemmene å være fornøyd med dette prinsippet. Et problem man har støtt på i forhold til dette er at potensielle allierte fra andre sjikt på den norske venstresida gjerne har sett med stor skepsis på den demokratiske sentralismen. Dette gjelder frihetlige sosialister med lavt aktivitetsnivå såvel som folk fra de autonome miljøene. Jeg har derfor landa på et navneforslag som kan forene oss med disse: Autonome Celler/Demokratisk Centralisme, forkorta AC/DC. Noen vil nok påpeke at det ikke sømmer seg med dansk stavemåte på et norsk parti, men hei – hvem kan si nei til medlemsskap i et parti med et så kult navn?

Etiketter: ,

mandag, november 13, 2006

boikott kentucky fried chicken:

REVOLUSJON - I ALL SIN FJÆRPRAKT

Fra tid til annen omtales folk som politiske dyr. Dette er en språklig metafor som er velkjent, om enn ikke veldig hyppig i bruk. Denne posten handler imidlertid om den politiske fugl, nærmere bestemt om de revolusjonære fjærkre. Jeg har nemlig oppdaga at høna og hanen er relativt velbrukte metaforer i de kulturelle bidraga til kampen mot kapitalismen og imperialismen. Både høns og andre fjærkre dukker opp som politiske symboler i motstandspropagandaen i Hitlertyskland, i frigjøringssanger fra Francos fascistiske Spania, ja til og med under den kinesiske kulturrevolusjonen blei høna et symbol på folkets kamp mot deres undertrykkere. Dette kaklende fjærkreet framstår som en majestetisk politisk monolitt i en rekke kunstnerisker skildringer av motstanden mot fascistisk diktatur og kapitalistisk utbytting.

De av leserne som har vært på sentrale RV-arrangement den siste perioden husker sikkert med fryd de to nestlederene våre Liv og Marte og tidligere valgkampsekretær Christins framifrå framføring av den såkalte hønesangen. Hønesangen, eller Unghøna som Geirr Lystrup har oversatt den til, skriver seg fra den den spanske borgerkrigen og kampen mot Franco-fascismen. Sangen handler om ei hønemors inbitte og kompromissløse kamp mot fascistisk undertrykking og er ikke uten et visst humoristisk tilsnitt. Sjøl om teksten kan få den bitreste kommunist til å trekke på smilebåndet har den også mye alvor i seg. Og intet er vel vakrere enn sinte, revolusjonære kvinner som synger antifascistiske frigjøringssanger trestemt. Til almenn fornøyelse gjengir jeg derfor teksten til sangen her:

Unghøna

Ei høne sa: no er det stopp
nix fleire egg i frå min kropp
den gamle kaksen stal mitt gull
han stel kvart egg eg orkar legge.
Men kjem han sugen hit på ny
då knip eg saman dåsa mi,
og inga skjendig plageånd
får tvinga fram det varme egget.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Ei neve korn var alt eg fekk
då kroppen min vart vengjestekt.
Men høyr, det sver eg på
at kammen skal eg ikkje lenger senke.
Dei sa at høns må ha det slik,
men når min plageånd ligg lik
då skal eg sverme Franco-fri
på tunet utan lås og lenke.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Og når dei kjem på hanebein,
då skal eg granske kvar og ein
for med min gamle hanejævel fekk eg
mange fæle netter.
La det bli klårt for alle mann
at møy er ikkje eg min sann
og ikkje legg eg fleire egg
før eg og alle høns er fri.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Dette er ikke den eneste sangen der det er hønsen som leder an i kampen mot Franco-fascismen. En mer kjent og folkekjær kampsang er den som har fått den norske tittelen Dei to hanane. Her handler det om den raude hanens uungåelige seier over den svarte. I motsetning til den litt freidige Unghøna er denne visa svært høytidelig og romantisk. En flott og inspirerende kampsang som lyder akkurat passe dramatisk når den synges tostemt. Sangen er til og med tilgjengelig på CD med oversetter Geirr Lystrup.

Dei to hanane

Når den svarte hanen har gale
då ligg natta mørk over jorda
Men når den raude hanen gjel
då syng eg saman med sola

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Og dei møttes på ein arena
nebb mot nebb framfor kvarandre
Jarn og eld har den svarte men
sitt mot det har den andre

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Hane svart du mørke forrædar
Sei kven lånte deg krefter i klørne?
Den raude hanen vil vinna med
si eiga kraft attom fjørne

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Hane svart, svartar enn natta
Du ligg stiv før dagen har lide
Den raude hanen kan aldri døy
når sola står på hans side

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Også i billedkunsten går høns og fjærkre igjen som politiske symboler. Illustrasjonen til Dei to hanane er henta fra ei forsida av tidsskriftet Røde Fane, men stammer også originalt fra den spanske borgerkrigen. Også i motstandspropagandaen mot Hitler-Tyskland dukker fjærkre opp som viktige symboler. Den tyske propagandakunstneren, dadaisten og kommunisten John Heartfield viser en tydelig forkjærlighet for fjærkre i sine arbeider.

Selv om Heartfield er mest kjent for sin kunstneriske krig mot sin reichsfürer har hans arbeider en langt større rekkevidde. I bildet No Pasaran som kom som en kommenterer til den spanske borgerkrigen utgjør to gribber, åtseletere, rollen som fascistene. I et av hans forsidebilder for den illegale motstandsavisa Arbeiter Illustrierte Zeitung opptrer den røde høna som visualiseringa av Hitlers ofre. Bildet har den ironiske tittelen Ikke vær redd – han er vegetarianer. Igjen et eksempel der høna symboliserer den antifascistiske motstanden fra venstre. Et annet fjærkre som er vanlig også i bredere politisk forstand er fredsdua. Også dette velbrukte politiske symbolet ble gjenstand for Heartfields skarpe satiriske arbeid. I dette bildet, som også var ei forside på Arbeiter Illustrierte Zeitung, illustrerer Heartfield med sin særegne fotomontasje-teknikk nazismens iboende ondskap og voldelighet.

Heartfields arbeider er gode eksempler på hvordan fjærkreet har blitt brukt i propagandaøyemed. Det er påfallende at også i hans arbeider er høna den gode part. Det later til at høna pent må finne seg i å være venstresidas symbol. Her blir den i det minste gitt stolthet og verdighet. Den er blitt gjort til et symbol på en rettferdig kamp. Ei høne kan virke ufarlig nok, men man skal huske på at høna besitter en rekke egenskaper som ikke vises ved dens noe stakkarslige ytre. Ei høne kan visstnok løpe kaklende rundt en lang stund etter at du har hugget hodet av den. Ingen dårlig egenskap for en revolusjonær! Vi skal dessuten ikke glemme at høna er opphavet til et av verdens store klassiske filosofiske gåter; Hva kom først - høna eller egget? Jeg for min del holder en knapp på høna. Det har sammenheng med synet på produksjon å gjøre. Kanskje er det nettopp derfor høna har blitt kommunistenes symbol, fordi den er et enkelt eksempel på en arbeider som deltar i den samfunsmessige produksjonen?

Etiketter: ,