sjølironi:

FRA EN KOMMUNISTS DAGBOK

06.00: Sto opp og drakk svart kaffe over siste utgave av klassens avis. Tenkte på hvor fint det må ha vært den gangen de fem store var avbilde på hver eneste forside. Pakka allikavel med to eksemplarer for å legge på pauserommet på jobben.

07.00: Begynte på jobb. Hadde en kort disputt med sjefen om hvorvidt vi skal stemple inn i uniform eller om det å iføre seg abeidsantrekk hører til arbeidsoppgavene våre og derfor skal betales normalt. Kalte sjefen reaksjonær. Sjefen spurte vennlig hva reaksjonær betyr. Lot det ligge.

09.00: Røykepause. Er det proletært nok med filtersigaretter? Må vurdere å bytte til rulletobakk.

11.30: Gikk til lunsj. Brukte pausetida til å agitere for arbeidernes oppstandelse. Havna i en krangel med tillitsvalgte som hevda å ha fått klager fra de andre på jobben om at jeg bråker for mye når de skal spise lunsj. Mistenker han for å stå i ledtog med sjefen.

13.00: Røykepause. Fikk ikke helt dreisen på å rulle røyken. Fikk dessuten tobakk i munnen. Smakte vondt. I morra prøver jeg ferdigrulla sigaretter uten filter.

16.00: Ferdig på jobb. Tok trikken til Rodeløkka for å gå på lagsmøte i Partiet. Reflekterte over om det å snike på trikken er med på å presse prisene oppover og således er en fiendlig handling mot folket. Fant ingen tilfredsstillende dialektisk løsning og bestemte meg derfor for å betale og snike annenhver gang inntil videre. Må huske å spørre kameratene i laget.

18.00: Lagsmøtet ferdig. Kameratene diskuterte sammenslåinga av Partiet og valgfronten. Fikk liten oppslutning rundt mitt forslag om å også ta med Husmorforbundet i prosessen. Kameratene kalte meg anakronistisk og gammaldags. Tok sjølkritikk. Godt møte alt i alt.

18.15: På vei hjem møtte jeg en ekte arbeider med hjelm og greier! Gikk bort til han og forsikra om at jeg står på hele tida for å frigjøre han fra kapitalens åk. Jeg så at han blei glad, for han hytta med neven i klassehat!

19.00: Stakk innom kontoret til Kvinnefronten for å omsette parola om at jentekamp er også guttas kamp til praksis. Fronten viste liten forståelse for dette og stilte seg generelt skeptisk til mitt forslag om å stille meg på Youngstorget for å agitere for kvinnenes frigjøring. Vil de ikke frigjøres? Syns dette var pussig og måtte ta sjølkritikk igjen (ufortjent).

19.20: Trikken hjemover. Passa på å betale denne gangen. Måtte berolige en etiopisk mor og forklare at jeg ikke er nazist, men at den snauklipte skallen og de blankpussa støvla er en del av en moderne, proletær identitet. Hun så bare redd ut. Blei litt oppgitt, men smilte vennlig mot henne hele turen.

20.00: Kom hjem og så nyheter. Passa på å komme med hatske utspill hver gang prominente maktpersoner var på skjermen. Samboeren min mente at å kalle Gerd Liv Valla for ei arbeiderfiendlig, gjennomkorrumpert kapitallakei av ei møkkahurpe var å gå for langt. Tror ikke jeg er enig, men tok sjølkritikk for sikkerhets skyld.

21.00: Gikk til sengs. Ungdommen trenger masse søvn, i følge Mao. Drømte om henge Bjarne Håkon Hanssen fra ei løktepel etter revolusjonen. Våkna med et salig smil. Tenkte at i morra skal jeg jobbe enda harderde for folkets frigjøring.