Til venstre for de rødgrønne

Kommentarartikkel til Dagsavisen 20.12.05

Et snodig trekk ved Arbeidernes Kommunistparti er at partiet til tross for dets beskjedne størrelse stadig er gjenstand for omfattende medieinteresse og offentlig debatt. At ml-bevegelsen bærer preg av å være et generasjonsfenomen er vanskelig å stikke under en stol. Allikevel er det påfallende at alle forsøk på politisk debatt fra AKPs side avfeies til fordel for nye angredebatter og krav om syndsbekjennelser. Den norske kulturelite er typiske AKP-debattanter. I første rekke sier de at AKP i kraft av å være et politisk lik ikke fortjener noen debatt. Allikevel griper de en hver anledning til å fordømme og vekke til live mytene om kommunistspøkelset. De diskuterer AKP utifra partiprogrammet fra 1978 som ingen står inne for lenger. Et glimrende eksempel er Anders Hegers "AKP var 100 prosent dårlig" i Dagsavisen 18.12, i anledning den siste tidas debatt rundt avisa Klassekampen. Hegers konklusjon synes å være at AKP er diskvalifisert fra deltagelse i det politiske liv en gang for alle og at venstresida klarer seg bedre uten AKP. Han nevner sjølsagt også Stalin og Pol Pot. I mine øyne er det å jakte på et spøkelse som ikke finnes.

De faste rutinene for medienes behandling av AKP stiller folk som meg i en pussig posisjon. Jeg ble ikke født før lenge etter at AKP for lengst var erklært dødt gjennom et utall politiske nekrologer fra mange ulike hold. Jeg har ingen interesse av å forsvare de tinga AKP foretok seg i gamle dager. Derimot er jeg kommunist og vil forsvare AKPs eksistensberettigelse. AKP er ikke et dødt parti. Vi er en ikke ubetydelig del av norsk venstreside og bidrar på mange arenaer med bred politisk spennvidde. Vi organiserer tillitsvalgte, vi deltar i valgkamp gjennom RV, vi bidrar i fredsbevegelsen, i solidaritetsorganisasjoner og i Nei til EU. Vi gir ut en egen gratis månedsavis, et marxistisk tidsskrift og vi selger Klassekampen på gata. Vi har overlevd generasjonsfella ved å stadig fornye oss og hele tida utvikle politikk i aktuelle spørsmål.

Da AKPs leder Jorun Gulbransen over noen sider i Klassekampen 12.12. forsøkte å analysere norsk venstreside og potensialet for revolusjonær organisering i dag, var det mange som leste kronikken i verste mening. Gulbransen ser på en del miljøer og aktører på norsk venstreside og konkluderer med at RV, AKP og Rød Ungdom er de eneste miljøene som har potensiale til å utvikle en ny revolusjonær bevegelse i Norge. Denne analysen er da også litt av grunnen til at vi mener det er behov for politisk organisasjon til venstre for SV. Klassekampen er interessant i så måte, så lenge avisa har som mål å drive journalistikk utifra et "revolusjonært sosialistisk grunnsyn". Så kan man jo diskutere hva dette betyr og hva slags redaksjonelle linjer dette bør medføre for avisa. Jeg for min del er enig med Gulbransen i at det er synd hvis Klassekampen blir redusert til et haleheng for SVs statsråder.

Klassekampen burde være de første til å avsløre den angivelig nye kursen for hva den egentlig er, nemlig fortsatt stø kurs mot mer markedsliberalisme. Noen av oss husker Arbeiderpartiets kampanje fra valgkampen med løfter om å fylle opp, åpne opp, pusse opp. Med det statsbudsjettet de rødgrønne har produsert, tvinges kommune-Norge snarere til å legge ned, kondemnere og til å kutte. Et svakt tilskudd til de sultefora kommunene er ingen ny kurs, det er kosmetiske endringer. Vi er mange som savner den store snuoperasjonen. Har de rødgrønne gjort noe for å øke sosialhjelpsatsene? For å tilbakeføre tapt felleseie som Posten, NSB eller Telenor? Og hva med utenrikspolitikken? EØS, NATO, Schengen? I dag sitter vi med ei regjering som produserer et statsbudsjett som FrP-nestleder Siv Jensen er strålende fornøyd med. Samtidig ber LO regjeringa om å forkaste samme budsjett. Grasrotaktivistene i SV demonsterer mot regjeringa de sjøl er en del av, mens leder av Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, demonstrerer FOR regjeringas utenrikspolitiske linjer.

Regjeringsskiftet av i år har skapt en ny og ganske unik situasjon på norsk venstreside. RV og AKP er de eneste partiene i opposisjon til venstre for regjeringa. Vi er de som må skrike høyt når de rødgrønne sender bombefly til Afghanistan eller svikter de gruppene de hevder å jobbe for i hjemlige trakter. Er dette en unyttig opposisjon, Anders Heger? Jeg ønsker meg ingen heksejakt på de sosialdemokratiske kreftene i Norge, men jeg vil gjerne få bidra med kritikk av deler av den politikken de gjenomfører. Jeg mener Klassekampen bør være vår allierte i disse sakene. Klassekampen burde kunne være et forum der AKP deltar og diskuterer politiske spørsmål, i stedet for de evinnelige oppslagene om partiets historie.

Lørdag 17.12. påpekte Klassekampens magasin at det reelt sett ikke er de store forskjellene på de rødgrønne og Høyre og FrP i integreringspolitikken. Reportasjen var saklig og god. Klassekampen er fra vårt ståsted en langt over gjennomsnittet god avis med riktige standpunkter i en rekke viktige saker. Vi ønsker ikke at Klassekampen skal være noen lojal partiavis for AKP, men ei radikal avis i opposisjon mot kapitalkreftene. Men skal Klassekampen være en bred og inkluderende avis for hele venstresida må de anerkjenne AKPs eksistens og rett til å ha meninger både om avisas skriverier og politiske motstandere. Jeg håper at jeg i framtida skal kunne få diskutere AKPs politikk, uten en storm av usaklige beskyldninger basert på myter og forelda vrangforestillinger. Tør Dagsavisen å åpne spaltene sine for en sånn diskusjon?

Brage Aronsen,
Butikkarbeider og kommunist

Sør-Trøndelag fylkesting boikotter Israel!

I dag 15.12.05 har Fylkestinget i Sør-Trøndelag gjort et aldri så lite historisk vedtak. Etter forslag fra Rød Valgallianse har Fylkestinget vedtatt full boikott av israelske varer.

I uttalelsen fra Fylkestinget blir staten Israel sammenlikna med apartheid-regimet i Sør-Afrika. Vedtaket slår også fast at fordømmelsen fra andre land og den organiserte solidaritetsbevegelsen var viktig for å få gjort ende på apartheid. Videre peker vedtaket på at Israels undertrykkelse av palestinerne er i strid med internasjonal lov og rett på flere punkter. Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Golan er blitt fordømt i FN. Israels bygging av muren rundt Vestbredden er dømt ulovlig av den internasjonale domstolen i Haag. Settlementsene på okkupert palestinsk jord er erklært i strid med folkeretten.

- Sør-Trøndelag var det første fylket til å boikotte Sør–Afrika - i tråd med en god tradisjon vedtar Fylkestinget som det første i landet å boikotte varer fra Israel, både egne innkjøp og i holdningsarbeid, og vi oppfordrer befolkningen til å gjøre det samme, heter det i vedtaket.

Over femti forskjellige organisasjoner, partier og fagforbund er tilslutta nettverket Boikott Israel. På deres hjemmesider kan du lese om boikott-aksjoner og finne lister over israelske varer du ikke bør kjøpe. Mye av israels eksportartikler er framstilt og produsert på okkupert jord. Vil du bidra til apartheidstaten Israels fortsatte folkemord på palestinerne? Besøk http://www.boikottisrael.no

Se også http://www.palestina.no og http://www.rivmuren.no for mer Palestina-bakgrunn.

Lag budsjettbråk!

De rødgrønne vant folks tillit ved å love ny kurs. Til alles store skuffelse er endringene fra Bondevikregimet uviktige og kosmetiske. For første gang i historia har LO bedt medlemmene av ei regjering der Arbeiderpartiet har makta, om å stemme ned sitt eget budsjett. Bli med å protestere mot de rødgrønnes velferdsrasering!

Onsdag 14. desember behandler Stortinget regjeringas forslag til statsbudsjett og Bystyret Byrådets forslag for Oslo. Budsjettpolitikken fra Bondevikregimet videreføres i sin sedvanlige form og Statsbudsjettet legger til rette for fortsatt struping av kommuneøkonomien. Kommunene står i dag, som under Bondevik, uten tilsrekkelige midler til å sørge for verdige velferdstilbud. Taperne blir folk flest. Eldre blir stående uten tilfredsstillende tilbud, ungdommer opplever at frtidsklubbene deres legges ned, sosialhjelpmottakere blir stående med lua i handa og folk flest møtes av en dyrere hverdag med økt matmoms og høyere avgifter på kollektivreiser. Samtidig har Jens, Kristin og Åslaug sørga for høyre lønn til seg sjøl og ei klekkelig skattelettelse til de rikeste. Kort og godt har de rødgrønne produsert et budsjett i tråd med god gammeldags høyrepolitikk.

Tida er inne for et rungende nok er nok! Fagbevegelsen med Fagforbundet i spissen, sosiale bevegelser som Attac og Fellesaksjonen mot Fattigdom, med flere har tatt initiativ til to markeringer dagen budsjettene vedtas. Markeringene vil presentere to enkle og rettferdige hovedkrav. Vi vil be regjeringa stemme ned sitt eget budsjett og trekke skattelettelsen til de rikeste og la pengene tilfalle det sulteforede kommunenorge. Vi vil oppfordre alle bydelsutvalg om å opprettholde dagens velferdsnivå, om nødvendig med underskuddsbudsjett i hånd!

La velferden blomstre - stopp kuttene - kommunene blør!

Punktmarkering i Oslo Rådhus sin borggård,
onsdag 14. desember kl. 09.30

Demonstrasjon, onsdag 14. desember
utafor Stortinget kl. 17.00