fredag, oktober 27, 2006

bitende og sylskarp politisk satire:


Ironien er ikke død. Den har bare blitt retro, shaaamener?

lørdag, oktober 21, 2006

kommunistenes hevn:

ENTERTAINMENT

Hahaha! Jeg sitter på jobben og skal finne fram til epost-adressa til Arbeidernes Ungdomsfylkings nestleder Martin Henriksen i anledning solidaritetsarbeid for de afghanske flyktningene som de rødgrønne på død og liv skal kaste ut av landet. Og litt moro skal man jo ha midt oppi elendigheta. Når jeg prøver å logge meg inn på http://www.auf.no får jeg følgende beskjed opp på skjermen: Blocked by Websense. Your organization's Internet use policy restricts access to this web page at this time. Reason: The Websense category "Entertainment" is filtered.

Det er ikke sjelden jeg flirer av de unge sosialdemokraters urokkelige tro på klassekompromiss og borgerlig demokrati. Jeg har ofte ledd av deres oppsummering av egne seire, som det tragikomiske tilfellet der Gry Larsen forkynte at det takket være AUF ikke fantes nazister igjen i Kristiansand, helga før tre nazister nesten tok livet av en etioper i nevnte by. Jeg syns kanskje allikavel kanskje Websense trekker det litt langt. Hva syns dere?

onsdag, oktober 18, 2006

gjør din plikt:

TO UNDERSKRIFTS- KAMPANJER SOM TRENGER DIN STØTTE!

NY KURS I ASYLPOLITIKKEN – NESTEKJAERLIGHET.NO


Filmskaper Margereth Olin har sammen med andre tatt initiativ til underskriftskampanjen nestekjaerlighet.no. Kampanjen har som mål å få igjennom fem krav om reformering av norsk asylpolitikk. Blant kravene som reises er at FNs anbefalinger alltid skal følges i norsk asylpolitikk og at ingen flyktninger skal tvangsreturneres til sine hjemland i strid med FNs tilrådinger. Sistnevnte har blitt aktualisert gjennom de afghanske flyktningene som i sommer sultestreika foran Oslo Domkirke. Olin, som var aktiv også i støttearbeidet for afghanerne håper å kunne overlevere 150.000 underskrifter til statsminister Jens Stoltenberg og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ved juletider. Forhåpentligvis kan oppropet spille en rolle ved arbeidet med ny utlendningslov.

Signèr oppropet her:
http://www.nestekjaerlighet.no

LA EWAS BLI – AFGHANISTAN ER IKKE TRYGT!

Nitten år gamle Ewas kom til Norge for tre år siden. Faren var politisk opposisjonell i Afghanistan under Taliban-regimet og ble sammen med flere andre familiemedlemmer bortført. Ewas flyktet til Norge og har gått på skole og fått mange venner her. Nå vil allikevel myndighetene kaste han ut. Selv om Ewas kommer fra Gazni-provinsen vil norske myndigheter tvangsreturnere han til Kabul, der han står helt uten familie eller annet nettverk. Dette er klart i strid med FNs tilrådinger. Så lenge Norge bidrar til krigen i Afghanistan må vi ta ansvar for flyktningene som rømmer fra den! Bli med å kreve at Ewas skal få bli.

Signèr oppropet her:
http://www.opprop.no/opprop.php?id=ewas

tirsdag, oktober 17, 2006

kommunistene ruller videre:

AKP HAR HATT LANDSMØTE

Partiet med stor P har hatt landsmøte, et idyllisk sted på Østlandet. Vi gjorde mange fine vedtak og valgte den glitrende duoen Ingrid Baltzersen som leder og Kenneth Fuglemsmo som nestleder.

I tillegg til fine vedtak har landsmøtet også skrevet uttalelser om meget og mangt. Partiet hilste velkommen invitasjonen fra Rød Valgallianse om å forene kreftene i et nytt revolusjonært parti. Dette og den generelle regjeringsklemma SV sliter med for tida har fått visse folk til å begynne å surmule.

Vil du vite mer om AKP og partiets politikk? Da bør du abonnere på månedsavisa akp.no. Det er helt gratis og uten forpliktelser. Du kan også bestille et gratis prøveeksemplar av tidsskriftet Rødt!

tirsdag, oktober 10, 2006

et slags åpent brev:

TIL EN GAMMAL KOMPIS

Kjære SV. Vi har kjent hverandre lenge, har vi ikke? Vi har jo praktisk talt vokst opp sammen. Sjøl om vi egentlig er mer eller mindre jevngamle har du alltid oppført deg som den litt bedreviterske storesøstra. Jeg har flirt av det, men innimellom har jeg sikkert vært litt som den trassige, veslevoksne lillebroren sjøl. Og sjøl om vi tidvis har krangla så busta har fyki er jeg egentlig veldig glad i deg. Bortsett fra noen ubetydelige episoder har du stort sett vært ei god og lojal venninne. Jeg har mange gode minner fra seine kvelder på Cafe Sara eller en eller annen brun pub med engasjerte diskusjoner. Sjøl om vi ofte var enige om prinsipp eller om mål stranda det ofte på valg av metode.

Vi kunne nok aldri vært kjærster, til det er vi for forskjellige, men jeg angrer ikke et sekund på noen av de kalde høstnettene jeg lot deg krype oppi senga mi for trøst og omsorg. Jeg ga faen da alle lo av oss da vi satt bakerst i puben og klina sjenert mens vi fniste som to fjortenåringer. For jeg har alltid hatt sansen for deg og respektert deg. Vel har du ofte vært opptatt av andre ting enn meg, du har liksom vært en litt annen type, men jeg har likt deg mye bedre enn alle de andre partiene jeg har møtt. I utgangspunktet har jeg aldri hatt sansen for sånne flagrende gevanter og den i overkant dramatiske ørepynten din, men jeg har alltid kunnet prate med deg og det er det som har vært det viktige mellom oss, er du ikke enig? Det minner meg om en åttende mars for mange år sida. Du kasta det lange lilla skjerfet ditt til sida og skreik med ei røst du ikke sjøl visste du hadde. Du var så flott! Jeg husker hvor rasende du var da alle de andre ville ned og krige mot irakerne. Den sedvanlige rettferdighetssansen din slo inn med full styrke. Det var fint å kunne regne med deg den gangen. Sjøl om jeg hovmodig ikke ville innrømme det satt jeg jævlig stor pris på det.

Det er derfor jeg skriver til deg nå. Etter at du blei sammen med han Arbeiderpartiet har du liksom blitt så fjern. Han virker ikke som noe godt parti og jeg tror virkelig ikke han er bra for deg. Jeg kjenner deg nesten ikke igjen lenger. Jeg er rett og slett litt bekymra for deg for det virker ikke som du har det noe ålreit med han i det hele tatt. Mitt inntrykk er at han er en skikkelig patriarkalsk og konservativ kjiping som ikke lar deg få ha egne meninger om noe. Nå vil ikke jeg framstå som noen sladrekjerring, men det går rykter om at han til og med slår deg! Etter at dere blei sammen har du virka så ubesluttsom, så forvirra og fortapt. Du har begynt å prate på en annen måte, argumentere annerledes, og du inntar standpunkt jeg aldri ville trodd jeg skulle få høre fra deg. Hvor blei det av den SV jeg kjente da vi var unge? Den livlige, alltid rødvinsbrisne ungjenta som konsekvent stilte seg på de svakes side, som aldri var redd for å ta en fight? Som drømte om sosialismen, om fred og rettferdighet og slutten på utbytting og undertrykking? I dag virker du stiv, gjennomformalisert, hjulbeint og livløs. Jeg håper for guds skyld at det bare er en fase du må gjennom og at drømmeren i deg med det skøyeraktige glimtet i øyet vil nå opp til overflata igjen. Jeg håper å nok en gang få bivåne hvordan du forbauser deg sjøl med din egen glød, ruvende på barrikadene for en rettferdig sak. Og jeg vil du skal vite at hvis du trenger det, så er jeg her for deg. Hvis du får nok og bare vil bort fra det hele, så er det alltid rom for trøst og omsorg hos meg på seine, kalde høstkvelder.

Varme klemmer,
Rødval Gallianse

torsdag, oktober 05, 2006

enda en av disse testene:

POLITISK IDENTITET
- er det det det kalles nå?

Vår alles favoritt brumlebass har utfordra meg til å teste min politiske identitet. Jaggu sa jeg smør. Jeg trudde innholdet på denne bloggen talte for seg sjøl, men Sherwe vil tydeligvis ha ugjendrivelige bevis. Det er klart skal han få.

1) Politisk ideologi du forfekter?
Det var denne evinnelige kommunismen da. Ikke som i Sovjet, ikke som i Kina, ikke som i DDR, men en norsk kommunisme tufta på norsk økonomi og den norske arbeiderklassens frigjøring. Jeg må bare unnskylde den noe anakronistiske terminologien, men hvis det å kjempe mot kapitalistisk utbytting, mot klassedelte samfunn og mot imperialisme er forhistorisk kan du med rette kalle meg en dinosaur. Dette er dessuten det viktigste argumentet for kommunisme. Uansett åssen du vrir og vender på det vil den kapitalistiske utbyttinga av arbeiderklassen aldri bli rettferdig. Derfor må man bytte den ut med noe annet og kommunismen er liksom det beste alternativet hittil. Ellers kan jeg jo understreke at jeg ikke er tilhenger av noe proletarisk diktatur (i hvert fall ikke i tradisjonell forstand) sjøl om jeg elsker å ironisere over dette. Jeg er tilhenger av en sosialisme basert på planøkonomi og direkte demokrati. Kontroversen oppstår kanskje når jeg mener dette ikke står i motsetning til væpna revolusjon. Hvis noen er interessert tar jeg gjerne debatten.

2) Politisk ideologi du forakter mest?
Jeg er frista til å si sosialdemokratiet. Det klassiske sosialdemokratiet som bygger på akkurat nok velferd og klassesamarbeid har ødelagt utrolig mye for revolusjonære krefter opp gjennom historia. Denne ideologien har historisk sett bare tjent til å opprettholde klassesamfunnet. Men det er sjølsagt ei motsigelse i folket som kan og bør løses på kameratslig vis gjennom politisk debatt og klassekamp. De fleste sosialdemokrater er jo ærlige, reinslige mennesker med edle hensikter. Derfor må det nok bli fascismen, eller nasjonalsosialismen. Ingen definerte ideologiske retninger er så åpent menneskefiendtlig som fascismen. Ingen er så lette å forakte.

3) Materialist eller idealist?
I filosofisk forstand er jeg sjølsagt materialist. Jeg er tilhenger av et materialistisk historiesyn og materialistisk dialektisk analyse i politisk arbeid. Jeg tror de materielle forholda skaper de åndelige forholda, tankene, ikke omvendt. I den mer hverdagslige bruken av ordet vil jeg nok kvalifisere som idealist. Jeg står på for saka, for å si det sånn.

4) Plikt- eller konsekvensetikk i politikken?
Hmmm. Må innrømme at jeg ikke er veldig fortrolig med disse begrepene. Sånn prinsipielt mener jeg moralisme og etikk er en uting og står i motsetning til en materialistisk verdensanskuelse. På den annen side er jeg sjølsagt opptatt av at folk skal være ålreite mot hverandre, men et etisk dillema under borgerskapets kulturelle hegemoni vil bare være et dilemma basert på borgerskapets etikk og således grunnleggende reaksjonært å ta stilling til. Et hvert dilemma må i alle fall tilnærmes med mål om å falle ned på det standpunktet som gavner arbeiderklassens materielle kår i størst grad. Nei, ærlig talt, dette er bare tullprat og jeg har ikke peiling...

5) Politisk oppvåkning?
Oj, vanskelig! Tror det må ha vært da jeg som barn skjønte at den norske staten faktisk hadde lov til å kaste ut andre mennesker som ville bo i landet vårt, sjøl om de risikerte en tilværelse prega av krig, sult og annen faenskap. Jeg var helt svimeslått av at noen kunne være så slemme. Dette førte seinere til at jeg nærte anarkistiske avvik i retning 'no borders, no nations'-linja inntil jeg som overbevist marxist-leninist skjønte at forsvaret av nasjonalstaten som rammeverk for antiimperialistisk kamp eller kravet om nasjonal sjølråderett for den saks skyld ikke står i motsetning til en menneskelig innvandring- og asylpolitikk.

6) Politisk detour?
Gjennom et langt liv som politisk aktiv har man jo ment så mye. Jeg har kalt meg både anarkist, frihetlig autonom, til og med kommunalist. Allikavel tror jeg det værste var da jeg var tilhenger av EU-medlemskap i '94. På Torød barneskole verserte det nemlig propagandistiske rykter om at gjennom EU-medlemsskap ville man kunne få kjøpt kinaputter i Norge (på den tida måtte man til Sverige, mulig det er sånn fortsatt). Heldigvis tok min far ansvar og forklarte at sjøl om kinaputter kan være vel og bra kunne de ingenlunde veie opp for de mange negative sidene ved den europeiske union.

7) Enkeltperson som påvirket deg politisk?
Aj, aj aj! Her er det mange å ta av. Hvis jeg skal nevne noen av de viktigste må det være Jørn Magdal, Pål Steigan, Boye Ulmann, Kjersti Ericsson og kamerat Kenneth Fuglemsmo.

8) Bok som påvirket deg mest politisk?
Heh, her skulle man sjølsagt svart Kapitalen av Marx, Imperialismen av Lenin, Om motsigelsen av Mao eller noe liknende, men jeg har lest fint lite av disse kara. Tror kanskje det må være Søstre, Kamerater! av Kjersti Ericsson. Ellers var i sin tid Errico Malatesta viktig for å bevege meg vekk fra pasifismen.

9) Største bristen i den politiske ideologi du forfekter?
Spørsmålet er feil stilt, haha! På min del av venstresida er vi så retthaverske at vi ikke anerkjenner noen svakheter ved vår ideologi eller vårt arbeid. Nei, et viktig problem er sjølsagt hvordan du på en og samme tid skal sørge for at sosialismen ikke utvikler nye overklasser, samtidig som du skal ivareta demokratiet og helst slå tilbake forsøk på kontrarevolusjon. Dette er ei sårbar fase der det er lett å trå feil.

10) Viktigste politiske enkeltsak?
På kort sikt må det være å stoppe den norske statens rasistiske overgrep mot mennesker som flykter fra Norges krigføring i hjemlanda sine. Har litt lyst til å nevne sosial dumping og EU også. På lang sikt må det bli kamp mot norsk imperialisme og krigsdeltakelse.

Sånn! Blei dere noe klokere av det? Sender hansken videre til Tiram, Elvis Bling Laden og Magnus B.

Oppdatert 23.10.06: Elvis, Tiram og Magnus har svart.

oppdatering:


TRE TING SOM TIRRER FOR TIDA

Argh! Mitt trofaste, trådløse nettverkskort har avgått med døden og jeg har ikke lenger nett-tilgang innafor hjemmets fire vegger. Det begrenser sjølsagt hyppigheten av oppdatering av dette ringe nettsted til et uholdbart og svært kritikkverdig nivå. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet og ta uforbeholden sjølkritikk. Jeg kan derimot love trofaste tumlere at jeg skal kjøpe femogtjue meter kabel straks jeg får lønn og således sikre en mer stabil og raskere nettilgang. Rett i routeren, for å si det sånn! Foreløpig oppdaterer jeg via mitt annet hjem, partikontoret i Osterhausgate 27. Problemet er bare at man så fort ender opp med å drive med helt uviktige ting, for eksempel politikk, på kontorer der folk jobber med sånt.

Argh! Hege Storhaug! Fy faen, som jeg hater denne dama. Jeg skal ikke en gang verdige henne med politiske motargumenter (vi kommunister kan nemlig sjøl velge når vi har lyst til det) og nøyer meg med å konstatere at hu er ei reaksjonær møkkakjerring og at jeg ønsker henne pokker i vold. Komme her etter å ha vært FrPs viktigste middel for å spiseliggjøre islamhetsen sin og påstå at du er en del av venstresida? Vel, ikke min venstreside, Storhaug! Makan.

Argh! Mens vi er inne på fremmedfiendlighet, nå skal de kaste ut en stakkars mindreårig afghaner fra Sandnes utafor Stavanger. Soria Moria-erklæring, FNs anbefalinger og Ekskluderingsminister Pølse-Hansens løfter til tross, deportasjonene av afghanske flyktninger fortsetter med uforminska styrke. Norske sosialdemokrater eier faen meg ikke skam. Hadde det ikke vært så jævlig kunne man ledd av det ironiske i at den første regjeringa SV deltar i har sørga for den mest rasistiske politikken sida jødeparagrafen forsvant fra norsk grunnlov. Det fine er at lokalsamfunnet i Sandnes er i full gang med protestaksjoner mot deportasjonen av den afghanske gutten, med elevrådet på skolen hans i spissen. Tumleplassen lover å komme tilbake med mer.