Folkekrig for jord og frihet











Det har vært mye snakk om terror og terrorister den siste tida. Midt-Østens mest forhatte terrorister vant valget i Palestina. I Danmark blir radikal ungdom dømt under terrorlovene for å sende støtte til palestinske PFLP og Colombianske FARC. USAs terrorliste er romslig. Er det sånn at en hver som kjemper med våpen for å befri seg fra undertrykkende regimer er en terrorist?

I Nepal er spørsmålet i ferd med å besvares. Den maoistiske geriljaen har siden 1996 kjempa med våpen i hånd for å frigjøre seg fra kongedømmet, føydalismen og byråkratkapitalismen. De første angrepa retta geriljaen mot politi og politistasjoner og greide på den måten å bevæpne seg sjøl. De har stått på USAs offisielle liste over terrororganisasjoner sida 2003. For to år sida erklærte maoistene at de kontrollerte drøye 80 prosent av landet, men alle store byer er fortsatt kontrollert av den føydale regjeringa. Geriljaens hovedkrav handler om demokrati og jordreform. I store deler av landet har de konfiskert dyrkbar jord fra rike føydalherrer og gitt den til de som dyrker den. Vil du lære mer om Nepal og folkets kamp for frihet og folkestyre?

NEPAL I DAG
- folkekrig for demokrati og jordreform

Anand Swapoor Verma fra World Peoples Resistance Movement og Johan Petter Andresen fra AKP innleder. Andresen, som var i Nepal i sist høst, presenterer innholdet i sin bok om Nepal og folkekrigen.

Asylet pub på Grønland, 7. februar, kl. 18.30

Hamas vant valget i Palestina

Den militante islamistiske motstandsbevegelsen Hamas stakk av med en dramatisk valgseier i går. Hva nå for Midt-Østen?

Hamas, som betraktes som en rein terrororganisasjon av både EU og USA gikk av med en soleklar valgseier i valget i Palestina i går. Den knusende valgseieren over Fatah-partiet sikrer Hamas reint flertall i den palestinske nasjonalforsamlinga. Det er første gang Hamas deltar ved parlamentsvalg. Den voldsomme velgerstormen blir forklart med palestinernes fortvilelse over et gjennomkorrupt styre og en fastlåst fredsprosess. Nå truer USA, Israel og EU med å kutte dialogen med palestinske ledere og stoppe all økonomisk bistand. Hamas er kjent for å ikke anerkjenne staten Israels eksistensberettigelse. Det synes at ingen vil ha dialog med Hamas før organisasjonen endrer standpunkt i forhold til Israel.

- Dette viser at menneskene i det palestinske samfunnet på Gaza-stripen og Vestbredden, som er nær ved sammenbrudd, ønsker å si at de ikke vil ha mer av det gamle styret, Fatah og PLO og alt hva det har stått for av elendighet. Derfor har de gått til Hamas, sier førsteemanuensis Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo til NTB.

- Det som er skjedd i Palestina, viser at man har gjennomført et demokratisk valg og tatt konsekvensen av det, og det vil være galt å ikke godta resultatet av valget. Hvis man sier at man ikke vil ha kontakt med en Hamas-regjering før Hamas slutter med terroren, vil man gjenta tidligere feil i konflikten mellom israelere og palestinere, sier Stortingspresident Torbjørn Jagland til Aftenposten.

Les mer i bloggen til Lars Akerhaug, internasjonalt ansvarlig i Rød Valgallianse: http://akerhaug.blogspot.com/2006/01/big-day-for-palestine-bad-day-for.html

Om trivelige tyskere og motbydelige moderater.

Lenge sida forrige blogg nå og hele verden sitrer av spenning! Hva har så vår favoritt-kommunist i gjære denne gang? Har han gått under jorda? Blitt bonde og fløtta til vest-landet? Planlegger han revolusjon? Vel, nesten. Jeg har nettopp kommet hjem fra Berlin der jeg og to kamerater deltok i den årlige LLL-marsjen. For de uinvidde - Lenin-Luxemburg-Liebknecht-marsjen, til minne om Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht som ble drept under spartakistopprøret i Tyskland i 1919. De to var viktige ledere for revolusjonsforsøket i Tyskland og blir den dag i dag betrakta som martyrer av store deler av Tysklands revolusjonære bevegelse. Den årlige marsjen gikk av stabelen 15. januar. Ufattelige hundre tusen mennesker var innom gravstedet og mellom 10.000 og 15.000 deltok i den politiske demonstrasjonen for sosialisme, mot kapitalisme. Denne dagen var Berlin prega av et flammende folkehav og revolusjonære paroler på hvert hjørne. Et mylder av mer eller mindre obskure venstristiske tidsskrift, glühwein og tysk bratwurst gjorde vinterkulda virkningsløs på tre oppglødde norske revolusjonære på guttetur.

Resten av Berlin-oppholdet tilbrakte vi i stor grad sammen med kamerater fra det tyske kommunistpartiet MLPD og deres ungdomsorganisasjon Rebell. Tyskerne er usedvanlig gjestfrie, entusiastiske og optimistiske. De tyske kommunistene lever ingenlunde opp til fordommene om kyniske, arrogante og humørløse arbeidsmaskiner. Men velorganisert er de. Til å være et relativt lite parti har de en organisasjon av verdensklasse og det til tross for hindringer vi naive nordmenn ikke kan forestille oss. Antikommunismen står sterkt i Tyskland. I tillegg til det generelle forbudet mot kommunistisk organisering i arbeidslivet har flere av de store fagforbunda i jern- og bil-industrien innført forbud mot marxist-leninister. Ingen av de store bankene vil la kommunistpartiet ha sin konto hos dem. I Norge blir radikal ungdom ofte sett på som en ressurs. I Tyskland betraktes de som en sjukdom som skal utryddes.

Antikommunisme har i en del miljøer blitt en politisk væremåte. I hjemlige trakter opplever vi stadige angrep på organiserte kommunister fra ulike representanter for småborgerskapet og kultureliten. Nå sist, da AKP var frekke nok til å ha en mening om avisa partiet satte til verden, bugnet avisspaltene av gode eksempler på klassisk antikommunisme. Metoden er å ta en spade og kalle den for gulrot. Hvis AKP skriver at det er ting ved Klassekampen vi ønsker å kritiserere vil hysterikerne raskt forandre det til at de onsinnede og autoritære barnemorderne i AKP vil kaste redaktør Braanen og gjøre KK til partiavis. Vel, sånn er det ikke!
:-)

Om ei snau uke skal den parlamentariske forsamlinga i Europarådet ta stilling til en resolusjon med tittelen "Behovet for internasjonal fordømmelse av forbrytelser begått av totalitære kommunistiske regimer". Forslaget kommer fra den svenske moderaten Göran Lindblad (det er han som er motbydelig, ja!) som bekymrer seg over at "kommunistpartier er legale og aktive i visse land". Målet med og intensjonen i forslaget er å legitimere ei forbudslinje mot kommunister og hindre at dagens ungdom organiserer seg i revolusjonære partier. Logikken er til å la seg svimeslå av. Kommunismen er autoritær og fæl, derfor forbyr vi den og forfølger kommunistene! Vel, min appell til dere dere der ute går slik: Om du er kommunist eller sosialdemokrat, liberalist eller konservativ, vær så snill å forsvare min rett til å kjempe for det klasseløse samfunn. Det er liksom inmari viktig med organisasjonsfrihet og fri rett til politiske ytringer og sånn. Derfor oppfordrer jeg alle til å signere protestoppropet mot Lindblads resolusjonsforslag. Det ligger her: http://www.no2anticommunism.org/en/index.php

Les AKPs uttalelse om resolusjonen her: http://www.akp.no/nytt/vedtak-2006.htm

De rødgrønne svikta Union i Skien!

I Dagsavisen søndag 08.01. dokumenterer Fagforeningsleder Jan Grini ved papirfabrikken Union i Skien hvordan den rødgrønne regjeringa kunne redda fabrikken fra nedleggelse. Regjeringa har ved minst to anledninger behandla saka, men valgt å legge seg på samme linja som Bondevik-regjeringa. Eiernes økonomiske interesser er viktigere enn 380 arbeidsplasser.

- Vi godtar ingen nedleggelse! sa Jens Stoltenberg og oppildna de mange tusen frammøtte demonstrantene til fortsatt kamp for de Union-ansatte. I dag vil ikke Stoltenberg kommentere saka. Statsministeren er formodentlig redd for å bli tatt i løgn.

Næringsminister Odd Eriksen (AP) var med på å behandle et forlsag om statlig oppkjøp av Union. Dersom staten sikra seg aksjemajoritet ville regjeringa kunne hindre nedleggelse og fortsatt produksjonen ved bedriften med solid overskudd. Dette har vært vurdert - og forkasta.
- Jeg vil ikke anbefale å gå inn på eiersiden i Norske Skog, sier Odd Eriksen.

Også fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) kunne påvirke Unions skjebne. På et tidspunkt behanlda Konkurransetilsynet et forslag om å pålegge Norske Skog å selge Union, framfor å legge ned. Tilsynet la bort saka. Regjeringen, ved Fornyingsdepartementet, kunne overprøvd tilsynets vedtak og pålagt Norske Skog å selge virksomheten. Også denne muligheten blei vurdert - og forkasta.

– Både Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga var veldig høyt på banen under valgkampen. Etter valget har vi sett lite til dem. Jeg er veldig skuffet over at de har vært så tafatte. De sitter med nøkkelen til å redde Union, sier Fagforeningsleder Grini.

Les hele saken i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1896274.ece

- Du trenger ikke beklage, Kristin!

De siste dagenes avisoverskrifter har vært prega av en massiv kampanje mot finansminister kristin Halvorsens oppfordring om forbrukerboikott av israelske varer. Finansministeren sjøl har blitt nødt til å beklage utspillet og avisene underkjenner bakgrunnen for SV-kampanjen, nemlig den israelske statens apartheidregime mot palestinerne. Kristin Halvorsen har ingenting å beklage.

I disse dager starter SVs landsomfattende solidaritetskampanje for Palestina. Kampanjen oppfordrer folk til ikke å kjøpe israelske varer for å legge press på Israel i Midt-Østenspørsmålet. På kampanjesidene skriver de blant annet at kampanjens mål er å "Få ei auka forståing av palestinaranes si sak i den norske befolkninga og oppnå at den norske regjeringa arbeider for internasjonale sanksjonar mot Israel og set i verk ein klart uttalt og effektiv våpenboikott". Kristin Halvorsen støtta kampanjen i et intervju med Dagbladet torsdag og slapp med det ei ny bombe i regjeringssamarbeidet mellom SV, AP og SP.

Media har fulgt opp saka med sterke karakteristikker av uttalelsene til finansminister Halvorsen og kan blant annet melde at Stoltenbergs rådgivere sammenlikner SVs boikottkampanje med nazistenes terrorisering av jødiske kjøpmenn under krigen. Det blir også hevda at Norge var nær en diplomatisk krise på grunn av finansministerens utspill. Utenriksminister Jonas Gahr Støre så seg nødt til å skrive brev både til sin Israelske kollega og den amerikanske utenriksministeren Condaleeza Rice for å forsikre om at boikott av Israel ikke er offisiell norsk politikk.

Kristin Halvorsen har brutt norsk parlamentarisk etikette ved å uttale seg om spørsmål som ligger under en annen statsråds politiske domene. Flott, spør du meg. Halvorsen har ikke gjort annet enn å backe opp sitt eget partis demokratisk vedtatte politikk. Israel er det landet i verden som har forbrutt seg mot flest FN-resolusjoner. Israel er og blir en okkupantmakt som begår daglige overgrep mot den okkuperte parten, palestinerne. Israels mur (eller gjerdet, som Carl I Hagen kaller det) er fordømt av FN og de fleste demokratiske regjeringer og det er dømt ulovlig i den internasjonale domstolen i Haag. Norske forbrukere har ingen garanti for at israelske produkter i norske butikker ikke er framstilt på okkupert jord. Våre middagspoteter kan være dyrka på mark der israelske bulldozere har jevnet palestinske hjem ved jorda.

Over femti forskjellige organisasjoner, partier og fagforbund er tilslutta nettverket Boikott Israel. På deres hjemmesider kan du lese om boikott-aksjoner og finne lister over israelske varer du ikke bør kjøpe. Vil du bidra til apartheidstaten Israels fortsatte folkemord på palestinerne? Besøk http://www.boikottisrael.no/

Bli medlem av Palestinakomiteen! Besøk dem på http://www.palestinakomiteen.no/

Andre Palestinasider: Riv Muren-kampanjen, Fellesutvalget for Palestina, Ungdom for fritt Palestina, SVs Palestinakampanje.

Fem nyttårsforsetter for Norges herskere

Nytt år, nye muligheter. 2006 ser ikke ut til å bli mindre spennende eller mindre turbulent enn året som gikk. Siv Jensen skal bli FrP-leder, norske fly skal bombe i Afghanistan og land etter land i Sør-Amerika velger venstreradikale ledere. Her i Norge har ikke de rødgrønne fått helt dreisen på regjeringssamarbeidet enda. Sånn går det gjerne når sosialdemokratiske idealister plutselig må gjennomføre den politikken de alltid har agitert mot. Jeg tenkte jeg skulle hjelpe de rødgrønne og kollegene deres med å få skikk på norsk politikk. Her er noen nyttårsforsetter for Norge.

1. Slutt å lage krig!
Hver gang USA forlanger det stiller Norge villig opp med militær hjelp til angrepskrigene deres. Norge har deltatt i og støtta amerikanernes kriger i en årrekke, stort sett uavhengig av hva folk flest måtte mene om det. Etter 9/11 klarte til og med SV å sørge for at Norge forplikta seg til å backe amerikanernes krig før det i det hele tatt var klart hvem vi skulle gå til krig mot. SV har helt rett i at USA er den største trusselen mot verdensfreden. Med ei sånn analyse i bånn, må man slutte å lage krig for dem. Jeg regner med at med litt effektivt opprydningsarbeid kan de rødgrønne få trukket samtlige soldater hjem fra både Irak og Afghanistan og trekke løftet om bombefly til ISAF-styrkene.

2. Si nei!
Det norske folk har sagt klart og tydelig nei til medlemsskap i den europeiske union opptil flere ganger. Allikevel er Norge flinkere enn mange andre land til å gjennomføre EUs politikk. Schengen-avtalen, EØS og så videre utsetter også oss for en del av det grøvste liberaliseringskjøret. Det er vi mange som kan være enige om at er dumt og derfor regner jeg med at regjeringa etter nyttår vil vise handlekraft og bruke den vetoretten Norge faktisk har forhandla seg fram til. Sånn kan vi unngå de værste velferdsraseringene og markedsliberaliseringstiltakene. Dessuten har senterpartileder Åslaug Haga nesten lovt å bruke vetoretten i kommende periode. Det dristige forsettet ville sjølsagt være å melde Norge ut av Schengen og EØS.

3. Mer fritid!
I gamle dager var det en almenn oppfatning at når produktiviteten øker skal folk få jobbe mindre. Sånn har det imidlertid ikke gått. Normalarbeidsdagen har ikke vært regulert sida tidenes morgen og folk jobber seg i hjel i dag som før. Forsøk med seks timers normalarbeidsdag må innføres snarest. For sikkerhets skyld minner jeg om diverse feller å gå i. Målet med sekstimersdagen er ikke redusert sjukefravær eller økt produktivitet, det er rett og slett redusert arbeidstid og mer fritid. Sekstimersdagen må behandles som en helhetlig samfunnsreform som skal gjøre hverdagen til folk friere. En heldig bieffekt av dette er sjølsagt at du åpner for langt flere folk i jobb, for eksempel delvis uføre som ikke kan jobbe hele dager i dag. Dette fikser dere, hæ?

4. Pjatt om skatt.
En betenkelighet ved de rødgrønnes statsbudsjett er at Siv Jensen var mer eller mindre fornøyd med det. De rødgrønne laga ikke egentlig noen ny økonomisk politikk for Norge, men videreførte Bondviks kurs med små kosmetiske endringer. Forskjellene mellom folk øker i Norge som i resten av verden. Kommunene strupes økonomisk og får ikke på langt nær nok penger til å sørge for gode velferdstilbud som skoler, helsevesen, fritidstilbud, veier og så videre. Løsninga? Ta penga fra dem som har dem! Det var dette med fellesskap kontra individ og sånn, ikke sant? Det er tross alt vanlige folk som har skapt verdiene de rike forvalter. I løpet av relativt kort tid bør dere bare få reversert de siste skattelettelsene og heller sørge for en skikkelig beskatning av norges rikeste. Jeg gir dere noen uker på dette.

5. Ta tilbake menneskeverdet!
Norge er annerledeslandet som plutselig blei ingenmannslandet. Den nye asyllova av 2004 hadde til hensikt å stenge Norges grenser for mennesker på flukt. Og den blei brukt for hva den var verdt av Høyres Erna Solberg som fornøyd klappa i henda og registrerte at med den nye lova blei det mye lettere å nekte flyktninger og asylsøkere opphold i landet. Norge deltar aktivt i krig og utbytting av fattige land, men vil ikke være med på å ta vare på de menneskene som tvinges på flukt. Den nye lova umuliggjør blant annet den grundige og individuelle behandlinga en asylsøker har krav på. Til og med FN mener vi er ute og kjører. Derfor regner jeg med at dere får reversert lova snarest og blant annet gjeninnfører retten til midlertidig arbeidstillatelse for flyktninger. Da kanskje færre av dem tvinges til kriminalitet for å overleve også.

Med dette kutter jeg ut all politisk aktivitet for en stund. Jeg kommer til å sjekke dere opp om litt for å se om dere har fått ordna opp. Hvis ikke blir jeg nok dessverre nødt til å jobbe videre og drive opposisjonsarbeid også i 2006.

Godt nytt år!