godt nytt år:

NYTTÅRSFORSETTER

I år som i fjor vil vi på Tumleplassen foreslå noen nyttårsforsetter for landets ledere. Norske politikere har en lei tendens til å tro at lederskap betyr å herske over folk, ikke å tjene dem. Vi håper våre råd vil bidra til å få dere på rett kjøl og presenterer her noen forslag til tre av landets mest profilerte politikertryner:

Bjarne Håkon Hanssen
Bjarne Håkon, eller Pølsehansen som han også lyder, blir gjerne omtalt som regjeringas store ulykke. Arbeids- og Inkluderingsministeren har gjort ganske dårlig politisk håndverk og mislykkes i det meste han har holdt på med. Et av de første stunta hans var å gå ut i dagspressa og skjelle ut landets arbeidsledige og kreve at de står opp om morran. Da det førte til skarp kritikk fra mange ulike hold tok pølsehansen for seg den utakknemlige oppgaven å kaste ut så mange flyktninger som det lot seg gjøre. Hanssen var ikke i stand til å se sammenhengen mellom at Norge deltar i krig i Afghanistan og den reduserte sikkerheten i landet. Mange hundre flyktninger har blitt tvangssendt hjem til kriger Norge støtter i større eller mindre grad under Hanssens regime.
~ Forslag til nyttårsforsett: Sove lenge om morran og slutte å sende hjem folk til krig.

Jonas Gahr Støre
Støre, som noe ufrivillig har tilegna seg kallenavnet ”Dear Condi”, skal liksom være regjeringas hot-shot. Den velfrisserte millionæren med det godmodige valpeblikket fikk det ærefulle oppdrag å videreføre det propagandistiske bildet av fredsnasjonen Norge, samtidig som vi fortsetter vår subtile støtte til amerikanernes rabiate korstog verden over. Utenriksministeren har gjort en god profil i media både innenlands og utenlands, men har også skapt lavmælt murring i egne rekker. Bombeflyene til Afghanistan og boikotten av Palestinas demokratisk valgte regjering er blant sakene der den forjettede nye kursen uteblei.
~ Forslag til nyttårsforsett: Bli kjent som Jonas ”Dear Hugo” Gahr Støre og slutte å lage krig i andre land.

Kristin Halvorsen
SV-lederen som kapra Finansministerposten har heller ikke bare hatt det lett i året som gikk. Men til tross for at hun har måttet tåle mye kritikk av sine egne partimedlemmer, har det usårlige smilet og rampete glimtet i øyekroken bare falma, ikke forsvinni. Den første store flausa kom da Halvorsen brøyt parlamentarisk etikette og oppfordra til boikott av Israel. Det burde hun ikke gjort, for var det noen som burde ha gjort det var det Jonas siden det liksom havner under hans område, men han burde dessuten heller ikke ha gjort det, fordi vi er jo liksom på lag med Israel. Følgelig kom flause nummer to, nemlig unnskyldninga. I etterkant av dette har Kristin rota mye og pressa har vært mest opptatt at alle andre i SV er uenige med de som sitter i regjeringa. Miljøbevegelsen er heller ikke veldig fornøyd med veien SV synes å ta.
~ Forslag til nyttårsforsett: Ikke si unnskyld så mye, stå mer sammen med gamle venner på plenen og begynne å følge SVs partiprogram.

Med dette ønsker vi våre lesere et godt nytt år og lover som vårt eget nyttårsforsett å oppdatere oftere!

nøtterøy, mitt nøtterøy:

ONKEL ROLF OG RIKMANNSFOLKET

Det har blitt en stund sida forrige post nå, men julestria krever sitt også av unge kommunister. I disse moderne tider virker norsk julefeiring mer og mer som en jødisk skikk. Alle skal liksom overgå hverandre i høylytt klaging. Det er stress på jobben, millioner av gaver å kjøpe, penger å bruke, gulv å vaske og familie som skal treffes. Jeg klager sikkert like mye som alle andre, men innimellom må jeg spørre meg sjøl om det kan være fordi det forventes av meg. Familietragedie, som de unge ironisk kaller julas sammenkomster av nær og fjern slekt, er for eksempel et ord som sjelden eller aldri faller naturlig i min munn. Jeg er glad i og stolt av familien min og hvor jeg kommer fra. Gode, gamle Nøtterøy. Langstrakt brer den seg i fjorden, kledd i grønn skau, med ruvende svaberg og fortryllende bortgjømte bukter. Dersom alle fikk sjansen til å ligge i lynget i en lysning i skauen ved Sotodden og fylle lungene med lukta av blåbær og vår er jeg overbevist om at det aldri hadde vært krig i verden. Få kan si det bedre enn det sies i Nøttery-sangen;

Rundt deg blåner fjorder,
vakre Nøtterøy!
Åser, skog og jorder
speiler seg i sjø.
Langs med vik og sunder
gløtter huser frem,
hvor ei slette runder,
myldrer det av hjem.

Som en hyllest til denne vakre øya og i tråd med julas tradisjoner for ettertanke vil jeg skrive noen linjer om min grandonkel Rolf. Onkel Rolf, eller Rolf Iversen som var hans egentlige navn, var min fars onkel på hans mors side. Onkel Rolf var en typisk Nøtterøy-gutt. Staut og nevenyttig. Fura ansikt i tidlig alder. Som fjortenåring trakk han ut hele tanngarden da det blei klart at han skulle få gebiss i konfirmasjonsgave. I disse dager har forfengeligheten gjenvunnet sin posisjon i den norske folkesjela og ideen om å frivillig la friske tenner trekke ut framstår mildt sagt ganske ukonvensjonell, men på onkel Rolfs tid var dette for en investering å regne. Aldri mer skulle tannhelsa få forårsake uforutsette utgifter i en allerede trang økonomi.

Et snaut år etter at hans skaffa seg sjømannstenner forlot Rolf Nøtterøy uten å se seg tilbake. Tidlig en morra heiv han seg på sykkelen sin og raste ned på kaia i Larvik. Hans mor, Anna Karoline, trodde intetanende at eldstesønnen var på skolen, men Rolf hadde andre planer. Han løy på alderen, mønstra som skipsgutt på skuta Amalthea og satte seil mot Rio de Janeiro, Brasil. Her ville han mønstre på det handelsskipet far hans, Richard Iversen, var kaptein på. Da den lange reisa endelig var over og han forventningsfullt løp over landgangen på sitt nye hjem blei han møtt av en bister og tverr kaptein Richard. Samtalen som fulgte skal ha forløpt omtrent slik:

- Hei far!
- Jasså, gutt! Var det ikke bra nok for deg hjemme?
- Er du ikke glad for å se meg?
- Du finner bøtte og mopp under dekk. Førstestyrmann Albrigsen har kasta opp sia Sao Paulo, så det er nok å henge fingra i.

Det skulle imidlertid gå godt med onkel Rolf. Etter noen år som sjømann blei han omsider generalsekretær i det internasjonale kommunearbeiderforbundet. Hvor enn venstreorienterte krefter fikk innflytelse var onkel Rolf i sving og passa på arbeiderne i offentlig sektor. Blant andre møtte han presidenten av Tanzania, Julius Nyerere, rett etter statens opprettelse i 1964. Men det var ikke bare venstreorienterte som fikk onkel Rolf på besøk. Noen år seinere traff han den halvgærne keiseren av Etiopia, Haile Selassie, for å diskutere fagforeningsarbeid i landet. I et brev til sin familie fortalte han at keiseren serverte brennevin så sterkt at da han sølte litt på skoa sine fordampa sverta og lot brennevinet etse seg inn i læret.

Onkel Rolf personifiserte Nøtterøy-ånden. En sunn norsk ungdom fra et lite bortgjømt øysamfunn som med åpent sinn, frihetstrang og eventyrlyst erobra verden på sitt eget vis. Alltid søkende og nyskjerrig, men med sitt opphav friskt i minne. Sjøl under de mange åra av hans liv som han tilbragte i England kunne man spore Nøtterøys åser og enger i det evigunge, skarpe blikket hans. Onkel Rolf ville snudd seg i grava hadde han visst hva de har gjort med idylliske Kalvetangen. Svære, vulgære rikmannsboliger har skutt fram på Tangen, som et forsøk på å frarøve nøtlendingen hans identitet. Men så lenge minnet om onkel Rolf og de tusener av nøtlendinger som bygget denne øya etter sitt eget bilde lever videre vil rikmannsfolk aldri kunne ferdes på øya med hevet hue.

julehandel hos Tumleplassen:

ET AVBREKK FRA JULEGLITTER OG SJU SORTER!

Det nærmer seg jul og tida for å gå fullstendig fra konseptene for å overgå fjorårets demonstrasjon av nordmenns perverse kjøpekraft. Handelsstanden ler hele veien til banken, butikksjefene knar seg sjøtilfreds i skrittet og du forbanner dine grandtanter som nekter å dø og dermed koster deg noen hundrelapper av dine surt opptjente kroner i år også. Tumleplassen har for vane å komme med gode tips når julestrida tar overhånd og du spyr bare av tanken på flere pepperkaker og mer julegrøt. Vi presenterer her et utvalg herlig politisk korrekte julegaver som passer for alle politisk interesserte eller kanskje for de som er bekymringsverdig uinteressert. Nytt av i år er at du kan bestille direkte fra Tumleplassen. Sjekk dessuten ut årets radikale julenøtter!

6-timersdagen på Kellogg's
av Benjamin Kline Hunnicutt

Kellog's corn flakes er kjent for mange. Kellog's 6-timersdag er derimot ukjent for de fleste, sjøl om den eksisterte fra 1930 helt fram til 1985. Før i tida var det en helt alminnelig idè, også blant det amerikanske borgerskapet, at effektiviseringa av produksjonen måtte medføre reduksjon i arbeidstida. Kellog-arbeiderne forteller i denne boka om økt samfunnsaktivitet, bedre familieliv, tid til huslig sysler, tid til idrett og hobbyer. Mer fritid betydde mer kontroll over livet. Denne boka presenterer ideene bak, hvilke krefter som sto mot hverandre og arbeidernes erfaringer. Et godt redsskap for å utvikle argumentasjon for arbeidstidsforkorting! Boka er oversatt og ugitt av For 6-timersdagen.

Bejnamin Kline Hunnicutt er professor i historie ved universitetet i Iowa. Boka koster 120 kroner.


Arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen : artikler i utvalg
Av Ebba Wergeland

Ebba Wergelands er spesialist i arbeidsmedisin og denne boka inneholder hennes viktigste arbeider gjennom de siste femten åra. Boka berører sentrale temaer knyttet til den siste revisjonen av arbeids-miljøloven, forutsetningene for videreføringen av IA-avtalen og debatten rundt en mulig innføringen av sekstimers normalarbeidsdag. Boka er et viktig og opplysende bidrag til diskusjonen om velferdsstatens framtid og tar tak i sentrale problemerstillinger som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting fra arbeidslivet, problemer som hjemsøker Norge uansett hvor rike vi synes å bli. Denne boka er et must for tillitsvalgte og faglige aktivister i alle bransjer.

Ebba Wergeland jobber til daglig ved Arbeidstilsynet i Oslo. Hun har lang politisk erfaring som radikal sosialist og er svært profilert i kvinnekampen, Palestinasaken, bekjempelsen av helsefarlig arbeid og innføringen av sekstimersdagen. Boka koster 248 kroner.


People’s war and women’s liberation in Nepal
Av Hisila Yami

Denne boka gir gjennom femten artikler en spennende skildring av det maoistiske opprøret i Nepal i kvinneperspektiv. Boka viser hvorfor folkekrigen har så stor tiltrekningskraft på landets kvinner og hvordan de sosiale reformene i de autonome delene av Nepal har bedra kvinners kår radikalt. Forfatteren berører også viktige spørsmål knytta til videre kvinnefrigjøring og utfordringer rundt å styrke kvinners posisjoner innafor folkehæren, maoistpartiet, den nye statsdannelsen og den breie demokratibevegelsen. Alt i alt en god innføring i det politiske grunnlaget for maoistopprøret i Nepal.

Hisila Yami, bedre kjent som Comrade Parvati, er en av de viktigste kvinnelige lederne for maoistene i Nepal. Hun er utdanna arkitekt i India og har lang bakgrunn fra den radikale kvinnebevegelsen. Etter starten på folkekrigen i 1996 gikk hun under jorda og har arbeidet i ledelsen for maoistene siden. Boka koster 100 kroner.


Urent farvann! - ei bok om triangelet Color Line, Sjømannsforbundet og Staten
Av Erling Folkvord

Den siste boka til Erling Folkvord handler om det som skjer når en av landets største skipsredere, toppledelsen i et fagforbund og statens kontrollører slutter å opptre uavhengig av hverandre. Disse tre partene utgjør et triangel. De skal samarbeide. Men de skal også ivareta ulike, og til dels helt motsatte interesser. Hovedaktøren er Olav Nils Sunde, kapitalisten som selv forteller at han i siste øyeblikk ble berga fra økonomisk ruin i 1988 fordi ei konkurrerende bedrift i Tsjekkoslovakia ble ødelagt av ei ulykke. I dag bruker Olav Nils Sunde statsstøtte og statlige særordninger som krykke. Rederiet hans heter Color Line. Økonomisk sett er det et statsrederi. Men Olav Nils Sunde er eier, med barna Camilla og Alexander som medeiere. De tre er blitt rike på de manges slit, svært rike. Også på fergene i Skagerrak er det to slags folk: De mange som arbeider, og de få som snylter. Det er to slags tillitsvalgte også: De mange som stiller opp for arbeidskameratene sine, og de få som smisker for reder og skipsledelse.
Erling Folkvord er kjent som hovedstadens korrupsjonsjeger nummer èn. Han er miljøarbeider og sitter i bystyret for Rød Valgallianse. Han er også RVs hittil eneste stortingsrepresentant. Boka koster 100 kroner.


Rødt! – marxistisk tidsskrift

Tidsskriftet Rødt! må kunne sies å være landets beste marxistiske tidsskrift. En uavhengig redaksjon leverer minimum fire nummer i året med analyse og debatt med stor politisk spennvidde. Her kan du lære om politisk økonomi, arbeidsliv og faglige spørsmål, internasjonal politikk og ideologiske spørsmål. Hvert nummer inneholder dessuten aktuelle bokanmeldelser. Ett års abonnement koster 240 kroner og inkluderer eventuelle ekstranummer.


Noe som frister? For å få fatt i godsakene skriver du bare en mail til blirf@online.no. Husk å sende med fullt navn og adresse og skriv om du vil betale på forhånd eller få pakka i postoppkrav. Ved forskuddsbetaling er vi er rause nok til å betale portoen for deg.

Som en ekstra julegave til våre lesere presenterer vi til slutt Tumleplassens radikale julenøtter. Vi anbefaler same procedure as last year og ber deltakerne legge igjen stats i kommentarfeltet.

ingen tårer:

AUGUSTO PINOCHET
(1915 - 2006)

De faller som fluer om dagen, folkets fiender fra fordums tid. Augusto Pinochet døde i dag av hjertestans, 91 år gammel. Som en kamerat av meg begeistra proklamerte i en tekstmelding; Pinochet er død! Nå gjenstår bare Håkon Lie og Margaret Thatcher! Chiles diktator gjennom søtten år har altså avgått ved døden, uten å ha blitt stilt til ansvar for sine forbrytelser. Helsa tillot ingen rettssak og Pinochet vil gå inn i historiebøkene som en ærlig og redelig diktator godt hjulpet av sine lojale støttespillere i USA. Den allerede nevnte britiske Jerndamen medgir gjennom en talsmann at hun er svært trist over sin gamle venns bortgang.

Pinochet frarøvet sosialisten Salvador Allende regjeringsmakta i Chile gjennom et CIA-støtta militærkupp i 1973. Sjøl satt han som øverste leder fram til 1990. Forsvarssjef var han fram til 1998 og han blei utnevnt til senator på livstid, men sa fra seg plassen i senatet i 2002. Han var en av USAs næreste allierte og lot den amerikanske nyliberalisten og økonomen Milton Friedman styre landets økonomi. Pinochet anklages for å ha ansvaret for tortur, bortføringer og drap på minst 3.000 venstreopposisjonelle chilenere. Til tross for at han sikra seg immunitet blei han under et besøk i London i 1998 arrestert etter en kjennelse fra en spansk domstol. Storbritania nekta imidlertid å utlevere ham til Spania og returnerte ham til Chile. Pinochet var sikta for både underslag og drap, men saka nådde altså aldri rettssalen på grunn av den aldrende diktatorens sviktende helse.

Tumleplassen kan bare gripe til vår sedvanlige kommentar i serien av politiske nekrologer - Ingen tårer for fiender av folket!