avisinnlegg om afghanerne:

HVA ER DET DU DRIVER MED, BJARNE HÅKON?

Samtidig som de første tvangsutsendelsene av afghanske flyktninger starter innleder USA med allierte en ny militær storoffensiv i det krigsherjede Afghanistan. ISAF, med norske soldater på laget skal inn her for fullt i løpet av sommeren. Volden i Afghanistan eskalerer og det er lite som tyder på at landet går ei fredelig framtid i møte. Mer enn 1.000 personer er blitt drept siden nyttår. Bare i mai måned ble 400 personer drept i følge koallisjonsstyrkene. De fleste vestlige utenriksdepartement, inkludert vårt eget, advarer sine landsmenn mot å dra til eller oppholde seg i Afghanistan. Afghanistan er et utrygt land, som de sultestreikende afghanerne hele tida har hevda. Det er dette Jens, Kristin og Bjarne Håkon med tvang vil sende folk hjem til.

Regjeringens politikk overfor afghanerne har vært mildt sagt uklar. Samtidig med varierende politiske signaler fra forskjellige hold, har ulike statsråder til det kjedsommelige gjentatt retorikken om at ”man skal ikke kunne sulte seg til opphold i Norge”. Under den tjueseks dager lange dramatiske sultestreiken foran Oslo Domkirke viste de rundt hundre afghanske flyktningene at de heller vil dø i full offentlighet i Norge enn å forsvinne sporløst i Afghanistan. Regjeringen på sin side viste liten vilje til å snakke med de sultestreikende og var mest opptatt av formaliteter, men også på det området har forvirringa vært katastrofal. I sultestreikens tjuefemte døgn forsikra imidlertid arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen om at ”Ingen afghanere uten tilknytning til Kabul sendes tilbake før nyttår og ingen blir retunert uten at det skjer i samråd med FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR)”. Samtidig kunne SV-leder Kristin Halvorsen forklare at ”Regjeringens politikk på dette området står fast. Vi har nå forsikret oss om at vi har tid fram til nyttår til å diskutere dette nøye”. Fire dager seinere ble de to første afghanerne tvunget på flyet til Kabul. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som har fått oppgaven å evaluere utkastelsesvedtakene, protesterte forgjeves mot tvangsutsendelsen. I et informasjonsskriv fra arbeids- og inkluderingsdepartementet lovte regjeringen at ”Alle afghanske asylsøkere som har fått et endelig negativt vedtak, kan få denne hjelpen”. Allikevel valgte regjeringen å ignorere NOAS’ protester og tvangsdeportere to afghanere som ikke hadde fått anledning til bistand fra NOAS til på nytt å prøve sin sak. Når NOAS omsider foretok en gjennomgang av de to sakene slo de fast at det er all grunn til å betvile at afghanerne har noen reelle nettverk i Kabul og at utsendelsen derfor er i strid med UNHCRs anbefalinger.

Hvis det er ett ord norske politikere er ukomfortable med så er det hjerterått, men det er ikke andre karakteristikker som strekker til for å beskrive regjeringens håndtering av afghaner-saka. Hvor mange har du egentlig inkludert hittil, Bjarne Håkon?

Brage Aronsen
Støttenettverket for afghanske flyktninger

sultestreiken.net opprop.no

siste nytt om afghaner-saka:

STOPP REGJERINGAS LØFTEBRUDD
– LA AFGHANERNE BLI!

Etter to ukers intensiv kamp, mange små og store seire står kampen allikevel om å stoppe deportasjonene av afghanske flyktninger. Et tjuetalls aktivister gjorde et ærlig forsøk i går, fredag.

De afghanske flyktningenes sultestreik varte i litt over tjueseks døgn. I løpet av den tida har støtta til deres sak vokst jevnt til tross for at myndighetene kategorisk har avvist deres krav. Over seksten hundre personer har skrevet under på støtteoppropet. Hundrevis av folk har vært innom campen på Domkirkeplassen og skrevet under på det over femti meter lange banneret som ble overrukket Arbeids- og Inkluderingsdepartementet ved sultestreikens slutt. Små og store artister har bidratt til kulturstafetten, deriblant den amerikanske visesangeren David Rovics, Øystein Greni fra Big Bang, rapperne i Gatas Parlament og mange, mange fler. Flere kjente forfattere har dessuten gitt sine støtteerklæringer. Det massive presset fra mange hold førte til at regjeringa gikk med på at de afghanske flyktningene skulle få sine saker vurdert på nytt av de uavhengige organisasjonene Norsk Organisasjon for Asylsøkere og Flyktningehjelpen, og at ingen uten tilknytting eller nettverk i Kabul skal kastes ut før etter nyttår. Hva regjeringen mener med tilknytting eller nettverk i Kabul er stadig uvisst på tross av at mange har bedt om klarering av disse begrepene. At kravene fikk gjennomslag må også sees i lys av en stadig forverra sikkerhetssituasjon både i Kabul og resten av Afghanistan.

Denne seieren som fikk afghanerne til å avslutte sin sultestreik skulle allikevel bli kortvarig. I går ble de to første afghanerne satt på flyet til Kabul i følge av tre norske politimenn. De to hadde ikke fått sine saker vurdert på nytt og regjeringas løfte viste seg å være uten innhold. Rune Berglund Steen fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere var en av flere som reagerte kraftig på regjeringas løftebrudd - Regjeringen har sagt at afghanerne skal få rettshjelp fra NOAS, men vi har ikke en gang fått tilgang på saksdokumentene til de to afghanerne som nå sendes ut. Det er så unødvendig å sende de ut nå, istedenfor å vente til vi har fått sett på saken. (...) Ut fra hva vi vet, er denne mannen ikke fra Kabul. Han har bodd i byen en periode, men det spørs om han har det FN kaller et effektivt nettverk i byen. Hvis ikke, er tvangsreturen FN-stridig, sier Berglund Steen til Nettavisen. Fra Bjarne Håkon Hanssen og regjeringshold har meldingene til pressa vært positive. Hanssen er storfornøyd med at utsendingene nå er i gang.

En gjeng som ikke er like fornøyd er aksjonistene som i går blokkerte utgangene på Trandum asylfengsel og med dette forsinka utsendelsen av de to afghanerne med mange timer. Aktivistene som kommer fra Støttenettverket for de afghanske flyktningene ville ikke stå og se på at regjeringa bryter sine egne løfter. - Regjeringen lovte at afghanerne skulle få revurdert sin situasjon av uavhengige instanser som NOAS, men dette løfter bryter de nå, sier Jo Skårderud til Nettavisen. Undertegnede måtte seinere på dagen opp på Lillestrøm Politikammer og hente de innbrakte aktivistene som hver hadde fått en bot på 6000. Før det rakk jeg imidlertid å bli sitert i pressa.

KAMPEN FORTSETTER

Kom på aktivistmøte mandag 26.06, kl. 17.00 på Solidaritetshuset i Osterhaugsgate 27.

Du kan fortsatt signere støtteoppropet.

Se video fra sultestreiken hos Spis de Rike.

Følg med på www.sultestreiken.net.

kampen mot den statlige rasismen fortsetter:

ET SLAGS SISTE NYTT OM DE

AFGHANSKE FLYKTNINGENE

 

De siste døgna har jeg tilbragt all min ledige tid sammen med de sultestreikende afghanerne. Kampviljen er imponerende og sjøl om tida renner ut har ingen av dem mista håpet. De tror ikke at norske styresmakter faktisk vil gå til det skritt å med tvang sende dem hjem til et krigsherja Kabul, en by der de på nytt vil møte sine undertrykkere.
- Små lysglimt i all elendigheta har vist oss at det er en plass for oss i Norge, sier Zahir Athari, talsmannen for de sultestreikende.

Fastlåst situasjon
Det hersker stor grad av forvirring rundt hvem som har det avgjørende ordet om afghanernes skjebne. Samvittighetsfulle sjeler i SV har sørga for et prinsippielt støttevedtak, men partiet ser ikke ut til å få til noen endring på regjeringsnivå. Også Unge Venstre har gått ut med kraftig kritikk av regjeringas håndtering av saken. De peker på at tvangsreturnering på de premissene som nå foreligger er i strid med anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger.

- Vi forbeholder oss retten som nasjon å foreta en selvstendig vurdering på basis av en individuell vurdering av den enkelte. Da kan det hende at det kan ligge noen anbefalinger fra FN som vi ut fra en individuell vurdering mener ikke er riktig å følge, sier Hanssen til TV2. Norges nye kurs er tydeligvis å støtte seg til FN kun når FN samsvarer med regjeringas politikk.

Bidra i kampen!
Afghanerne trenger all den støtte de kan få, på alle plan. Folk oppfordres på det sterkeste til å dra nedom Domkirka og vise sin støtte. Det er også behov for folk som kan sove sammen med afghanerne på nattestid. Soveposer, tepper, termoser med varm kaffe og selvfølgelig pengestøtte er kjærkomne bidrag. Folk oppfordres dessuten til å signere og spre ordet om støtteoppropet.

Aksjonen har dessuten fått egen nettside. Den ligger på www.sultestreiken.net

situasjonen forverres for afghanerne:

VIS SOLIDARITET - DRA TIL DOMKIRKA!

Situasjonen for de sultestreikende afghanske flyktningene er betydelig forverra i natt etter at politiet med særdeles brutal framferd fjernet mange av dem og bussa dem vekk fra Domkirka. De fleste av dem er imidlertid tilbake og sitter lenka fast rundt restene av teltet som politiet reiv i stykker.

Det er avgjørende for flyktningenes skjebne at det sitter folk hos dem til en hver tid for å hindre at de skippes ut av landet uten oppmerksomhet. En del folk fra har tilbrakt natta hos dem, men vi er avhengige av at flere tar turen nedom og sitter vakter. Alle som ikke har jobb eller skole oppfordres på det sterkeste til å dra til Domkirka, andre oppfordres til å dra ned etter jobb. Ta gjerne med ei kanne kaffe og venner og medelever. Dersom politiet ikke allerede har gjennomført en ny aksjon vil det også bli nødvendig at folk sover sammen med flyktningene i natt.

Spre ordet til alle gode krefter og vær med å sørge for at afghanerne ikke er aleine om kampen!

afghanske flyktninger i sultestreik:

LA DEM BLI!

I snart tre uker har afghanske flyktninger sultestreika utafor domkirka i Oslo. Til tross for at Utenriksdepartementet fraråder nordmenn å reise til det krigsherja landet mener regjeringa det er helt trygt å tvangsdeportere rundt atten hundre flyktninger hjem til Kabul.

Det var før valget i 2005 at Erna Solberg laga en avtale med den afghanske regjeringa om retur av afghanske flyktninger. Avtalen blei inngått med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som tredjepart. Sida den gang har uroen eksplodert i Afghanistan, drapsstatistikken har skutt i været og Afghanistan er ikke lenger trygt. Regjeringa har svart med å si at den bare vil tvangsdeportere de med tilhørighet i hovedstaden Kabul og skaper med dette forvirring og uklarhet om hvem dette gjelder og hva som er de reelle kriteriene for ”tilhørighet” til Kabul. Afghanske flyktninger i Norge går ei usikkker framtid i møte. At regjeringa har bestemt seg for at Kabul er et trygt sted å bo vekker i seg sjøl oppsikt.
- Kven ville tru at det var trygt på Torshov, dersom det var krig på Grønland, sier Zahir Athari, talsmann for de sultestreikende til avisa Klassekampen.

Nå har en gruppe enkeltpersoner med tilknytting til støttegruppa rundt afghanerne lansert et støtteopprop i form av et åpent brev til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen. Initiativtakerne er blant andre Nadeem Butt, leder for Antirasistisk Senter, SV-veteran Berit Ås og fotball-guru Egil Drillo Olsen. I brevet krever de at tvangsdeportasjonen ikke iverksettes og at samtlige av de afghanske flyktningene får sine saker vurdert på nytt.

Les intervju med Zahir Athari hos Rød Ungdom

Skriv under på støtteoppropet på opprop.no

KULTURSTAFETT FOR AFGHANERNE

For å skape et sosialt rom rundt de sultestreikende er det satt i gang en kulturstafett ved Domkirka i Oslo. Hver kveld kl. 19.00 åpnes det for kulturinnslag til støtte for de afghanske flyktningene. Alle bidrag ønskes velkommen. Les mer på bloggen til Jokke

arbeiderklassens viktigste våpen:

STREIK!

Streik er arbeiderklassens viktigste våpen, heter det. I vårt sosialdemokratiske kongerike er nok det en sannhet med modifikasjoner. Tvungen lønnsnemd (eller tvungen voldsgift som høres enda slemmere ut) setter liksom en effektiv stopper for streikevåpenet når det røyner på. Her til lands er det rett og slett sånn at alle streiker som ikke ender med at arbeidstakersida gir seg, ender med at staten tvinger de streikende i kne og tilbake på jobb. Ganske kultent spør du meg. Allikevel er det flott å se kampvilja blomstre blant streikende arbeidere enten de nå er heismontører, bankfunksjonærer eller tv-reportere. Ikke noe er mer inspirerende for en ung kommunist enn et sammensveisa fellesskap som plutselig forstår hva solidaritet betyr. Hvor hen du går i Oslo by for tida kan du støte på streikende NRK-arbeidere i lett gjenkjennelige t-skjorter med slagord på. Et vakkert vårtegn!

Men sjøl den mest disiplinerte kader møter seg sjøl i døra fra tid til annen. For min egen del må jeg ærlig innrømme at jeg har noe problemer med å føle den helt store sympatien for de streikende musikerne ved den norske opera. Opera, du liksom! Hva streiker dem for ’a? Mer majones i rekecocktailen? Slike tanker kan lett korrumpere en ung arbeider blenda av klassehat. Men skal ikke musikerne ha ei lønn å leve av dem også? Er ikke musikk og kultur noe vi ønsker for vårt moderne samfunn? Her blir solidariteten satt på prøve. Personlig tar jeg herved konsekvensen av mitt klassestandpunkt og melder meg frivillig som streikevakt ved Hovedscenen.

Den siste streiken det snakkes om ved kaffetrakterne for tida er den fryktede bank-streiken. Dersom bankfunksjonærene tas ut i streik lammes hele banknettet og terminaler, minibanker, nettbank og likende blir satt ut av spill. Og det sier jeg deg kjære leser - kommunist schmommunist! Hvis ikke jeg får feriepenga mine skal jeg faen meg egenhendig bryte meg inn i nærmeste Nordea og drive litt godt gammaldags streikebryteri!

—

- Følg NRK-streiken hos LO Stat

- Følg Opera-streiken hos Musikernes fellesorganisasjon

- Følg bank-streiken hos Finansforbundet

~~~
Dagens sitat:

”Den som graver en grav for andre, er ikke arbeidsledig”
– Svensk ordtak

et Norge i skammens tegn:

STERKE MENNESKELIGE HENSYN

Den iranske ungjenta Avin Yousef Khadir flykta til Norge I 2001 etter at hun var blitt mishandla av ektefellen og svigerfamilien I hjemlandet Iran. Med seg hadde hun sin lille datter Aida som lider av en alvorlig hjertsjukdom. Avin flykta til Norge fordi familielivet var uutholdelig og fordi kvinner som ønsker skilsmisse ofte opplever forfølgelse og I verste fall blir drept I det området av Iran hun kommer fra. I tillegg fryktet hun for Aidas liv fordi familien ikke ville bistå med penger til hjerteoperasjon.

Til tross for stadige rapporter om kjønnsbasert forfølgelse og menneskerettighetsbrudd I Iran avslo både UDI og klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE), Avins søknad om opphold i Norge. UNE mente at fordi iranske kvinner reint formelt har rett til skilsmisse ville Avin være trygg i hjemlandet. Erfaringer fra virkeligheten tyder på alt annet. Avins sak blei ikke behandla av nemda, men av nemdleder på egenhånd, som ei sak uten vesentlig tvil. I stadig frykt for hvilken skjebne hun ville møte ved tvangsdeportering gikk Avin til sak mot staten og vant fram i Oslo tingrett i begynnelsen av mai. Vedtaket fra UNE om utkastelse blei kjent ugyldig.

Gleden skulle imidlertid snart slå sprekker. Staten anker nå dommen i tingretten og er fortsatt innstilt på å kaste ut Avin og Aida. Dette skjer til tross for at utkastelsessjefen sjøl, inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen har gitt signaler om at det ved vurdering av såkalte sterke menneskelige hensyn skal legges vekt på om barnet har opparbeida sterk tilknytting til riket. Dette skal gi grunnlag for opphold. UNE på sin side har gitt klart uttrykk for at de ikke bryr seg nevneverdig om hva inkluderingsministeren måtte mene. Kynismen i utkastelsesapparatene kjenner ingen grenser.

- Vi operer ut frå det som til ei kvar tid er gjeldande politikk, fastsett i regelverket, sier direktør i UNE, Terje Sjeggestad til Klassekampen.

I UNEs anke blir det lagt stor vekt på at Avin ikke ga korrekte opplysninger om hvordan hun hadde kommet til Norge. UNE mener dette svekker hennes troverdighet. Rettssaken avdekka at Avin hadde blitt sterkt pressa til ikke å fortelle sannheta om hvordan hun kom fra Iran, via Nederland til Norge. Uansett kan man spørre seg hvordan dette påvirker hensynet til barnets beste eller graden av integrering. Avins eksempel illustrerer et av de store problemene ved reglene for behandling av asylsaker. Dersom du har gitt feilaktige opplysninger om din egen identitet eller hvordan eller hvorfor du flykta svekker det saka di og sjansene for å få opphold. Dette er regler som ikke tar hensyn til den virkelige verden. Mennesker på flukt fra forfølgelse kan opplagt ikke gå til sine forfølgere og be om hjelp til å flykte eller de nødvendige papirene. Det er emer eller mindre umulig å flykte på de premissene UNE legger til grunn.

Dessverre er det bare å registrere at Arbeiderpartiets inkluderingsminister fortsetter Erna Solbergs utkastelsesregime med intensivert styrke. Det er lett for ministeren å snakke om sterke menneskelige hensyn og forsøke å selge et bilde av et menneskevennlig og inkluderende Norge, men praksisen er stikk motsatt. Et annet grotesk eksempel er de rundt to tusen afghanerne som står i fare for å bli tvangsdeportert hjem til et krigsherja land, et land der Norge er tungt inne i okkupasjonsstyrken med soldater og våpen. Og SV sitter i regjeringskorridorene og ser på. Det må være pinlig og forferdelig skuffende for de gode kreftene i SV å se at deres første regjering står for en asyl- og flyktningepolitikk som er mer ekstrem enn den politikken de kritiserte FrP for i gamle dager.

På http://www.avin.no/ kan du følge saka til Avin og du kan også sende elektronisk protestbrev til stortingsrepresentanter.

Denne teksten er skrivi for Rød Ungdoms nettsider, sosialisme.no


~~~
Dagens sitat:

"Mennesket er det eneste dyret som kan rødme, og som har grunn til det"
- Mark Twain