boikott kentucky fried chicken:

REVOLUSJON - I ALL SIN FJÆRPRAKT

Fra tid til annen omtales folk som politiske dyr. Dette er en språklig metafor som er velkjent, om enn ikke veldig hyppig i bruk. Denne posten handler imidlertid om den politiske fugl, nærmere bestemt om de revolusjonære fjærkre. Jeg har nemlig oppdaga at høna og hanen er relativt velbrukte metaforer i de kulturelle bidraga til kampen mot kapitalismen og imperialismen. Både høns og andre fjærkre dukker opp som politiske symboler i motstandspropagandaen i Hitlertyskland, i frigjøringssanger fra Francos fascistiske Spania, ja til og med under den kinesiske kulturrevolusjonen blei høna et symbol på folkets kamp mot deres undertrykkere. Dette kaklende fjærkreet framstår som en majestetisk politisk monolitt i en rekke kunstnerisker skildringer av motstanden mot fascistisk diktatur og kapitalistisk utbytting.

De av leserne som har vært på sentrale RV-arrangement den siste perioden husker sikkert med fryd de to nestlederene våre Liv og Marte og tidligere valgkampsekretær Christins framifrå framføring av den såkalte hønesangen. Hønesangen, eller Unghøna som Geirr Lystrup har oversatt den til, skriver seg fra den den spanske borgerkrigen og kampen mot Franco-fascismen. Sangen handler om ei hønemors inbitte og kompromissløse kamp mot fascistisk undertrykking og er ikke uten et visst humoristisk tilsnitt. Sjøl om teksten kan få den bitreste kommunist til å trekke på smilebåndet har den også mye alvor i seg. Og intet er vel vakrere enn sinte, revolusjonære kvinner som synger antifascistiske frigjøringssanger trestemt. Til almenn fornøyelse gjengir jeg derfor teksten til sangen her:

Unghøna

Ei høne sa: no er det stopp
nix fleire egg i frå min kropp
den gamle kaksen stal mitt gull
han stel kvart egg eg orkar legge.
Men kjem han sugen hit på ny
då knip eg saman dåsa mi,
og inga skjendig plageånd
får tvinga fram det varme egget.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Ei neve korn var alt eg fekk
då kroppen min vart vengjestekt.
Men høyr, det sver eg på
at kammen skal eg ikkje lenger senke.
Dei sa at høns må ha det slik,
men når min plageånd ligg lik
då skal eg sverme Franco-fri
på tunet utan lås og lenke.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Og når dei kjem på hanebein,
då skal eg granske kvar og ein
for med min gamle hanejævel fekk eg
mange fæle netter.
La det bli klårt for alle mann
at møy er ikkje eg min sann
og ikkje legg eg fleire egg
før eg og alle høns er fri.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Dette er ikke den eneste sangen der det er hønsen som leder an i kampen mot Franco-fascismen. En mer kjent og folkekjær kampsang er den som har fått den norske tittelen Dei to hanane. Her handler det om den raude hanens uungåelige seier over den svarte. I motsetning til den litt freidige Unghøna er denne visa svært høytidelig og romantisk. En flott og inspirerende kampsang som lyder akkurat passe dramatisk når den synges tostemt. Sangen er til og med tilgjengelig på CD med oversetter Geirr Lystrup.

Dei to hanane

Når den svarte hanen har gale
då ligg natta mørk over jorda
Men når den raude hanen gjel
då syng eg saman med sola

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Og dei møttes på ein arena
nebb mot nebb framfor kvarandre
Jarn og eld har den svarte men
sitt mot det har den andre

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Hane svart du mørke forrædar
Sei kven lånte deg krefter i klørne?
Den raude hanen vil vinna med
si eiga kraft attom fjørne

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Hane svart, svartar enn natta
Du ligg stiv før dagen har lide
Den raude hanen kan aldri døy
når sola står på hans side

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Også i billedkunsten går høns og fjærkre igjen som politiske symboler. Illustrasjonen til Dei to hanane er henta fra ei forsida av tidsskriftet Røde Fane, men stammer også originalt fra den spanske borgerkrigen. Også i motstandspropagandaen mot Hitler-Tyskland dukker fjærkre opp som viktige symboler. Den tyske propagandakunstneren, dadaisten og kommunisten John Heartfield viser en tydelig forkjærlighet for fjærkre i sine arbeider.

Selv om Heartfield er mest kjent for sin kunstneriske krig mot sin reichsfürer har hans arbeider en langt større rekkevidde. I bildet No Pasaran som kom som en kommenterer til den spanske borgerkrigen utgjør to gribber, åtseletere, rollen som fascistene. I et av hans forsidebilder for den illegale motstandsavisa Arbeiter Illustrierte Zeitung opptrer den røde høna som visualiseringa av Hitlers ofre. Bildet har den ironiske tittelen Ikke vær redd – han er vegetarianer. Igjen et eksempel der høna symboliserer den antifascistiske motstanden fra venstre. Et annet fjærkre som er vanlig også i bredere politisk forstand er fredsdua. Også dette velbrukte politiske symbolet ble gjenstand for Heartfields skarpe satiriske arbeid. I dette bildet, som også var ei forside på Arbeiter Illustrierte Zeitung, illustrerer Heartfield med sin særegne fotomontasje-teknikk nazismens iboende ondskap og voldelighet.

Heartfields arbeider er gode eksempler på hvordan fjærkreet har blitt brukt i propagandaøyemed. Det er påfallende at også i hans arbeider er høna den gode part. Det later til at høna pent må finne seg i å være venstresidas symbol. Her blir den i det minste gitt stolthet og verdighet. Den er blitt gjort til et symbol på en rettferdig kamp. Ei høne kan virke ufarlig nok, men man skal huske på at høna besitter en rekke egenskaper som ikke vises ved dens noe stakkarslige ytre. Ei høne kan visstnok løpe kaklende rundt en lang stund etter at du har hugget hodet av den. Ingen dårlig egenskap for en revolusjonær! Vi skal dessuten ikke glemme at høna er opphavet til et av verdens store klassiske filosofiske gåter; Hva kom først - høna eller egget? Jeg for min del holder en knapp på høna. Det har sammenheng med synet på produksjon å gjøre. Kanskje er det nettopp derfor høna har blitt kommunistenes symbol, fordi den er et enkelt eksempel på en arbeider som deltar i den samfunsmessige produksjonen?