moro med ord:

SÅNN KAN DET GÅ

- Skal du gå? Det går ikke!
- Hva? Går du ikke med på det?
- Nei det går ikke an!
- Vel, du veit hva de sier, what goes up must come down.
- What goes around comes around. Heh.
- Easy come, easy go! Heheh.
- Dette går på forstanden løs.
- Ja det går over stokk og stein!
- Ja, det er lett å gå seg vill i alle ordspilla!
- Klarer du flere nå går det for meg!
- Jeg ser helst at det går til huet på deg!
- Da må vi la det gå enda lenger!
- Jeg bare varmer opp. Du veit at barnet må lære å krype før det kan gå.
- Nei, dette kan jeg ikke overgå. Kan jeg gå nå?
- La gå.
.

mer sjølironi:

FRA EN KOMMUNISTS DAGBOK #2

06.15: Sto opp litt seint med det resultat at jeg kom et kvarter for seint på jobb. Så umiddelbart både fordeler og ulemper med dette. En av ulempene var at jeg ikke rakk å lese Klassekampen før jobb og derfor stilte dårligere forberedt enn vanlig for å føre folkets kamp på arbeidsplassen. Fordelen var sjølsagt at jeg sparte meg sjøl for et helt kvarters utbytting fra monopolkapitalens side. Dessverre var det få av arbeidskameratene som delte denne analysa. De var sure og hevda de måtte gjøre mine oppgaver fordi jeg ikke hadde kommet. Tok derfor sjølkritikk.

08.00: Konfrontasjon med borgerskapet! Møtte på sjefen i korridoren. Han spurte med påtatt vennlighet om jeg hadde sovet godt. Parerte kontant med å minne han på at bedriften faktisk bryter hvileregelen med de skifta vi har i dag. Sjefen sa at det var han ikke klar over og at vi godt kunne drøfte en annen skiftordning. Avfeide dette billige forsøket på oppkjøp ved å snerre at jeg måtte komme i gang med jobbinga så han kunne vokse seg enda feitere på arbeiderklassens elendighet. Er litt usikker, men tror han rista på huet i borgerlig sjølforakt.

09.00: Røykepause. Har gått over til filterløse Teddys. Er bekymra over hvorvidt den stadige rullinga kan føre til senebetennelse. Må huske å høre med arbeidsmedisineren i partilaget.

11.30: Gikk til lønsj. Har slutta å benytte meg av bedriftens lønsjordning for å vise kameratene på arbeidsplassen at vi kommunister ikke lar oss bestikke. Koste meg med medbragt matpakke. Har kommet fram til at grovbrød med brunost bærer større proletært preg enn sushien jeg hadde med i går.

13.00: Røykepause. Sjefen kom ut og spurte om fyr. Opplyste han om prisen på en fyrstikkeske før jeg motvillig rakte den over. Han så forundra ut. Han visste nok ikke hvor dyre fyrstikker er i disse dager! Noen kolleger stod ved siden av og hånflirte i vår retning. Jeg er sikker på de lo foraktelig av borgerskapets uvitenhet om arbeidsfolks kår.

16.00: Ferdig på jobb. Gikk hjemover via Akerselva. Møtte en fremmedgjort filleproletar som forsøkte å selge meg narkotika. Avviste vennlig tilbudet og fortalte ham hva Mao har lært oss om passivisering av arbeiderklassen. Han virka dessverre ikke videre interessert, men hans manglende forståelse for egen frigjøring beviste nettopp poenget mitt. Godt fornøyd med hendelsen. Er det borgerlig av meg å nyte å ha rett?

18.00: Lokallagsmøte i Partiet. Holdt innledning om valgkamp og lanserte et nøye gjenomtenkt forslag om å sette fyr på Stortinget som et friskt tilskudd i valgkampåpninga. Offensivt, syns jeg. Kameratene i laget viste liten forståelse for nødvendigheta av handling i den revolusjonære bevegelsen og anklaga meg for å oppfordre til individuell terror. De misforsto hele forslaget, jeg hadde jo tenkt at vi skulle gjøre det sammen! Lot det allikavel ligge og tok noe motvillig sjølkritikk. Er det for mye prat og for lite handling i partiet?

19.00: Plakatklistring. Klistra plakater for en demonstrasjon mot USA-imperialismen. Under en diskusjon om hvor lenge vi skulle holde på vælva kameraten min limbøtta ved et uhell og vi måtte avslutte aksjonen etter bare fire og en halv time. Lurer litt på om han lider av småborgerlig latskap og vælva bøtta med vilje. Turte ikke å spørre.

23.30: Kom hjem etter kun delvis vellykka aksjon. Så nyheter. USA hadde bomba en landsby i Afghanistan. Beit tenna sammen i sinne og knakk ei tann. Sukk! Det er hardt å kjempe for arbeiderklassens frigjøring.
.

multimedia:

LER SÅ JEG GRINER

Jeg har lenge vært litt skeptisk til alle som driver og fyller bloggene med YouTube-klipp, men dette klippet var så usannsynlig festlig at jeg registrerte meg bare for å publisere det her på Tumleplassen. En ting er at Hans Bauge er stein gærn og svært underholdene, men for oss som kjenner Jorun Folkvord er klippet rett og slett priceless. Kommenter for all del gjerne klippet.

en forsiktig betraktning:

RUTEKNUSING

Jeg har altså aldri vært noen prinsipiell motstander av ruteknusing. Noen ganger er det rett og slett både riktig og viktig å knuse ruter. Jeg har sjøl vært med på å pælme stein mot både ambassader, klassepurken, nazister og annet pakk som har gjort seg fortjent til noen kledelige frakturer i glasset. Det er sjølsagt ikke alltid ålreit å ty til dette virkemiddelet, men det sosialdemokratiske hylekoret som alltid entydig skal fordømme rettmessig opprør og sinne vil jeg ikke være en del av. Det er et tegn på at ungdommen er sunt engasjert når de griper til brusteinen som våpen.

I dag har jeg imidlertid fått erfare ruteknusing fra en ganske annen synsvinkel. I morges satt jeg i sofaen i stua og nøyt en kopp kaffe og ferskeste utgave av Klassekampen da jeg plutselig hørte et dundrende smell etterfulgt av den søte klangen av knusende glass. Stuevinduet mitt vender ut mot skolegården til Møllergata Skole, og jeg er godt vant med at de små klatrer rundt i gitteret på den lille avsatsen huseier omtaler som den franske balkongen. En av ungene hadde altså med all sin barnlige kraft smelt en stein, en ball eller noe liknende gjennom ruta mi. Jeg skvatt sjølsagt i været og trippa forsiktig bort til vinduet. Utafor stod en gjeng opphissa unger og gestikulerte heftig og var allerede i full gang med å fordele skyld. Allikevel gjetter jeg på at pøbelen som la på sprang og allerede var godt på vei ut av skolegården var den skyldige.

En halvtime seinere satt jeg på kontoret til rektor Pål Syrrist og diskuterte den videre håndtering av saka. En snikende følelse av hykleri måtte buntes sammen og dyttes langt ned i underbevisstheten. Enden på visa blei at skolen bestilte glassmester, det hadde de nemlig tenkt til uansett. Saken løst for min del. Det jeg imidlertid reagerte på er at den ærverdige rektor akter å kreve foreldrene til ungen for den summen det kommer til å koste å få satt inn nytt vindu. Herregud, tenkte jeg. At skolen ikke klarer å holde styr på unga sine og ikke klarer å forhindre steinkasting i skolegården må da vitterlig stå for deres regning!? Inspektøren kunne dessuten opplyse at ungen det gjaldt hadde blitt så lei seg at han hadde stikki av fra skolen. Jeg kan bare håpe at denne hendelsen ikke blir mer skjelsettende enn at jeg treffer han i demo om noen år, helst i front med brustein i handa. For makan til kastekraft og treffsikkerhet har jeg faen ta meg aldri sett!
.

klassekamp:

Tumleplassen viderefører Klassekampens arbeiderkorrespondanse i nytt format:

IKKE LA DEG KJØPE!

Sida borgerskapets lakeier på min arbeidsplass, representert ved assisterende butikksjef Tom, har tilkjennegitt at de leser Tumleplassen er bloggens rolle som uavhengig og kritisk organ satt noe tilbake. Jeg vil allikevel forsøke å si noe om situasjonen ved arbeidsplassen min akkurat nå.

Monopolkapitalen har skifta taktikk. Nå forsøker de å bestikke oss. I går kom beskjeden om at vi fra neste lønning får oppregulert det såkalte garantitillegget til 3,30 kroner i timen. Det medfører 536 kroner mer i lønn i måneden. Som eneste representant for arbeiderklassens organiserte fortropp her på bruket har jeg påtatt meg den utakknemmelige oppgaven å avsløre dette dårlig skjulte forsøket på oppkjøp fra kapitalherrenes side. Garantitillegget bygger på sammenlikning av Statistisk Sentralbyrås lønnsstatistikk og Handel og Kontors minstelønnssats for lønnstrinn 6. Jeg har forsøkt å forklare for mine kolleger at HK er et korrupt sosialdemokratisk forbund som aldri går av veien for å kollaborere med kapitalen for å holde arbeiderne nede og hindre klassen fra samla kamp. Oppkjøpsstrategien har vist seg svært effektiv, for jeg fikk lite gehør for mine innsigelser. De andre arbeiderne ved bedriften er blenda av det uvventa tillegget og evner i liten grad å analysere hva det betyr for oss i utvida sammenheng. Det er gode tider for arbeideraristokratiet. Men en god marxist veit at alle goder som kommer uten kamp gjør mottakeren reaksjonær og unyttig.

For å vise mine utsugere at jeg ikke lar meg kjøpe har jeg hele uka vært sur og tverr og i all hemmelighet spytta i kaffen. Komme her og sette opp lønna! Makan!
.

nytt parti:

ETT RIKE? ETT FOLK? EN FINGER!

Det er ikke bare på ytterste venstrefløy det dannes nye partier for tida. Også ytterste høyre har fått ei ny lekegrind å boltre seg i. Partiet bærer det uskyldige navnet Nasjonaldemokratene, men bærer iøyefallende likhetstrekk med liknende prosjekter vi har sett tidligere. Foreløpig har ikke partiet klart å få til stort utenfor internettets trygge svøpe, men de har til gjengjeld nettsider som bugner av viktig informasjon og spennende samfunnskritikk. På sidene deres kan du blant annet lese om hva slags uhumskheter norske muslimer driver med, hva slags uhumskheter SOS Rasisme driver med, hva slags uhumskheter norsk presse driver med, hva slags uhumskheter venstresida driver med, samt hva slags sunne, nordiske aktiviteter Ku Klux Klan har bragt i havn den siste tida.

Nasjonaldemokratene er svært opptatt av å ikke bli stempla som rasister. De har flere ganger beklaga seg over at folk kobler dem til rasistiske og nazistiske miljøer bare fordi de kjemper for etniske nordmenns rettigheter. At de linker til organisasjoner som Vigrid, NPD i Tyskland, British National Party, Salemfonden og Info14 må slett ikke tolkes som et uttrykk for sympati overfor disse. Det må dessuten anses som en rein tilfeldighet at partiet har etablert lokallag en rekke steder som tidligere har hatt aktive Vigrid-miljøer, sånn som Øvre Eiker, Kristiansand og Sør-Trøndelag. Nei, Nasjonaldemokratene er simpelthen et norskvennlig parti som vil kaste ut alle innvandrerne. Rasistisk? Nei bevares! Ikke en gang jødene skal forskjellsbehandles! I sin Frequently Asked Questions forsikrer partiet at: Når det gjelder Nasjonaldemokratenes syn på Jøder er det som med alle andre personer av utenlandsk opprinnelse og vi mener de skal behandles på lik linje med alle andre personer av utenlandsk opprinnelse i Norge.

Tumleplassen ønsker det nye partiet alt vondt og ser fram til å le dem ut første gang de forsøker seg på framstøt i norsk offentlighet. Se nasjonaldemokratene.net for en god latter.
.

arbeiderkorrespondanse:

SKAL DET VÆRE LITT ÅNSA?

Som en del av arbeiderklassens organiserte fortropp er det naturlig å delta i yrkeslivet for å treffe andre arbeidere. Sida jeg ikke kler den gule hjelmen spesielt godt har jeg valgt meg et yrke innafor service-sektoren, der man får gå med slips i stedet. Servicesektoren vokser og sysselsetter mange unge og ufaglærte arbeidere. Av disse jobber svært mange i butikk, akkurat som meg. Siden Tumleplassen tar mål av seg på å være en folkets blogg tenkte jeg å plukke opp Klassekampens gamle, gode konsept fra fordums tid – arbeiderkorrespondansen. Gjennom dette konseptet har jeg tenkt å gi leserne et innblikk i hvordan livet som butikkmedarbeider fortoner seg.

En vakker negresse kommer bort til meg og har tydeligvis et spørsmål. Sida min arbeidsgiver legger stor vekt på service møter jeg henne med et sedvanlig smil og spør hva hun lurer på. Samtalen forløper som følger:

- Hvor dere har ånsa? sier hun.
- Ånsa? spør jeg uforstående.
- Ja, do vait sånn med grilla chili, fortsetter hun.
- Jeg beklager men jeg forstår ikke hva du mener, sier jeg på mitt høfligste.
- Ok, jai kan stave det for dai. Det ar O med strek, R, E, N og E, sier hun.
- Ørene? spør jeg stadig uforstående.

Dama ser bare dumt på meg og rister på huet før hun traver videre. Litt seinere kommer hun bort til meg igjen. Hun har finni ”ånsa”. Det viser seg at hun bare skulle ha ei pose pommes frittes. Kollegene mine mener at det burde jeg jaggu ha skjønt.

Det er hardt å værra arbeidskar!
.

marxistisk lærebok:

IDEOLOGI

Vår hverdag styres av de til en hver tid motstridene ideologier og de politiske strømningene innafor disse. Vår tids verdensorden er prega av at den markedsvennlige pengeideologien ligger et hestehue foran fellesskapstanken, eller kommunismen om man vil. I denne teksten skal jeg imidlertid gå systematisk gjennom en rekke ideologiske avskygninger og forsøke å forklare forskjellene med litt hjelp fra en svært viktig figur i den moderne marxismen - kua.

Føydalisme
I marxismen omtales føydalismen som kapitalismens forgjenger. Ordet føydalisme kommer av det seinlatinske feudum, som betyr kreatur eller dyr og vi finner det igjen i det norske ordet fe. Føydalismen er en form for bondesamfunn der mesteparten av folket dyrker en jordplett de har fått tildelt av en høyerestående herre. Til gjengjeld stikker føydalherren av med mesteparten av profitten. La oss bruke en metafor for på enklest mulig vis forklare hvordan Ola Nordmann ville hatt det i et typisk før-kapitalistiske samfunn. Ola er storfebonde og har fått tildelt to kyr av lensherren Preben. Ola må melke kyrne, men Preben tar mesteparten av melka. Ola får bare akkurat nok til å fø familien. Hvis Ola en dag får lyst på kjøtt til middag og slakter den ene kua er det stor sannsynlighet for at Preben vil sende ham i krigen.

Kapitalisme
Etter føydalismen fulgte som vi alle veit kapitalismen. Kapitalismen er et samfunnssystem som styres av kapitalen, for oss best kjent som som penger. Marx mente at kapitalismen ugjendrivelig måtte vokse fram som følge av føydalismen. Kapitalismen begynte med oppkjøp av varer og etablering av produksjon i stor målestokk. Dette førte til at sjølstendige håndverkere plutselig blei til lønnsarbeidere. Under den industrielle revolusjonen vokste det fram ei hel samfunnsklasse av fattige lønnsarbeidere som solgte egen arbeidskraft. Under kapitalismen kan i teorien alle delta på det frie markedet og slå seg oppover. Derfor mener høyresida at alle verdens mennesker som ikke er rike i grunn bare har seg sjøl å takke. For Ola Bonde er riktignok ikke forskjellene så store. Han holder fortsatt på med sine to kyr. Nå melkes de automatisk og Ola har mer tid til å skuffe møkk. Preben har blitt kapitalist og har eiendomsretten til kyrne. Ola får fortsatt ikke noe særlig mer melk enn at han akkurat klarer seg. Preben derimot har skjønt hvordan dette nye systemet fungerer og selger nok melk til å kunne kjøpe seg ei okse.

Amerikansk kapitalisme
Den amerikanske varianten av kapitalisme er verdt en grundigere analyse, fordi amerikanerne er så dominerende i kampen mellom ideologiene. Mange ville finne det naturlig å trekke fram det amerikanske samfunnet som dokumentasjon på at denne kapitalismen ikke var så smart allikavel. Storfebonden Ola har for eksempel ikke klart seg så bra i land of the free, home of the brave. Han har ikke lenger noen kyr. Banken vil heller ikke låne ham penger til å kjøpe kyr, av den opplagte grunn at han ikke har noen kyr å stille som sikkerhet. Arbeid for velferd-programmet gjør at Ola allikevel må jobbe for Preben. Han stjæler litt melk for å fø familien sin og blir dømt til livstid, fordi det er tredje gangen han blir tatt.

Britisk kapitalisme
Heller ikke den britiske modellen av kapitalismen har løst det moderne menneskets presserende problemer. Til tross for dens mange likheter med den amerikanske kapitalismen hevdes det at Storbritannia er et mer demokratisk samfunn enn USA. Men hva hjelper vel det hvis du ikke kan drive storfe-drift? Den britiske varianten av kapitalismen fortoner seg omtrent slik for vår venn storfebonden Ola. Han har to kyr, men forer dem sauehjerne og de får kugalskap. Myndighetene gjør ingenting.

Sosialisme
Marx mente at historias gang vil det slik at etter kapitalismen følger sosialismen. Som en helt logisk og naturlig utvikling, altså. Sosialismen som idè vokste fram med industrisamfunnet og en del arbeidsfolk begynte å stille spørsmål om rettferdigheten ved at de måtte jobbe for en kapitalist som tjener penger bare på å eie. Marx og Engels forklarte gjennom sine skriverier at kapitalisten utbytter arbeideren og at arbeiderne derfor har felles objektive interesser av å stå sammen mot kapitalisten og frata ham eierskapet. En slik arbeideroppstand der de grunnleggende samfunnsforholda endres på kort tid kalles revolusjon. Etter den sosialistiske revolusjonen vil arbeiderne måtte ta kontrollen over statsapparatet, produksjonsmidlene og økonomien, mente Marx. La oss se hvordan dette vil fortone seg for Ola. Ola har til nå hatt ansvaret for to av Prebens kyr. Nå kommer endelig arbeiderstaten og eksproprierer kyrne for å plassere dem i en kollektivisert låve sammen med alle andres kyr. Ola må fortsatt ta seg av to av kyrne, men jobber nå fem timers arbeidsdag og får bedre tid til familien sin og å dyrke sine interesser. Dessuten må endelig Preben skuffe møkk! Melkeproduksjonen styres ikke lenger av profitthensyn og alle de tidligere storfebøndene får så mye melk de trenger, og biff annenhver lørdag. Høres ut som gull og grønne skauer? Joda, derfor er det nødvendig med en nærmere titt på hvordan denne idelogien har fungert i praksis.

Sovjetisk sosialisme
Helt sida Marx og Engels kom med forslaget om sosialismen har de hatt tilhengere over hele verden som har sloss for å bytte ut kapitalismen med sosialismen. Et av de første stedene der det blei gjort et ærlig forsøk er Russland. I 1917 reiste folket seg mot Tsar-veldet og herskerklassen og gikk i gang med å bygge sitt eget samfunnssystem, den sovjetiske sosialismen. Russerne industrialiserte, kollektiviserte og likviderte og mente de gjorde alt etter boka. Allikevel er ikke situasjonen vesentlig bedre for Ola storfebonde. Kyrne hans er nå ekspropriert av staten. Preben og de andre partitoppene får all melka. Det er fortsatt Ola som gjør jobben. Han stjæler tilbake så mye melk han kan og selger den på det svarte markedet.

Jugoslavisk sosialisme
Etter annen verdenskrig blei sammenslutninga av Balkanstatene leda av en fornuftig fyr ved navn Josip Tito. Han markerte et brudd ved flere av feila som blei begått i Sovjetunionen. I Jugoslavia blir Olas kyr tatt hånd om av omskolerte kyllingbønder. Ola får ansvaret for kyllingene Tito tok fra kyllingbøndene. Myndighetene gir han så mye melk og egg reguleringsplanen sier han har behov for.

Kambodsjansk sosialisme
I kjølvannet av Vietnamkrigen greip Røde Khmer makta i Kambodsja under ledelse av en kortvokst sinnatagg ved navn Pol Pot. Godeste Pol er kjent for sin særegne tolkning av den sosialistiske ideologien (jada, vi har skjønt at han var kjip!). Storfebonden Ola får et plutselig og ubehagelig besøk av Røde Khmer som tar begge kyrne hans og nekter for at de noen gang har eksistert. Melk blir forbudt. Pål Steigan hevder seinere å ikke ha sett ei eneste ku under sitt besøk i landet.

Albansk sosialisme
Albania hadde også sin egen variant av sosialismen. Under ledelse av Enver Hoxha forsøkte Albania å hoppe rett fra føydalisme til sosialisme. Hoxha ville dessuten gjøre Albania til verdens første ateistiske stat, en prosess som sjølsagt fikk mange bemerkelsesverdige utslag. Under det sosialistiske Albania går det slett ikke godt for Ola. Kyr har til alle tider vært regna som hellige dyr og blir derfor utrydda som et ledd i Hoxhas kamp mot folkets opium. Ola får jobb i industrien og maler stein til grus. Da han oppdager at han også får sin lønn i grus forsøker han å protesterte og siden har ingen hørt fra han.

Kinesisk sosialisme
Formann Mao bør være kjent for flere av leserne. Under formannens kyndige veiledning gjennomførte kineserne et av historias viktigste forsøk på sosialisme. I Kina medførte dette svære samfunnsomveltinger og en rekke hasardiøse reformer. Alt i alt kan det kinesiske forsøket beskrives kort ved å avlegge vår venn Ola nok et besøk. I Maos Kina er Ola egentlig utdanna lærer. Mao har imidlertid forklart han at han er et borgerlig avvik og veldig farlig for folkets velferd hvis han ikke sporenstreks begynner som storfebonde. Ola flytter til en folkekommune på landsbygda for å ta seg av to kyr. Problemene oppstår når han og en av de andre kommunardene kommer i en krangel om hvem som har mest evne og størst behov. I mellomtida er det ingen som jobber, ingen får noe melk og kyrne dør av sult.

Sosialdemokrati
Sosialdemokratiet kan sies å være en mellomting mellom kapitalisme og sosialisme. Ideen bygger på at i stedet for den antagonistiske kampen mellom klassene bør det være mulig å komme fram til kompromisser som tilfredsstiller begge parter. Økonomien styres av markedet, men deler av den reguleres allikevel av staten. Og staten det er folket, sies det. Ola har stadig to kyr som Preben eier. Naboen hans bestemmer hvem som får melk.

Norsk sosialdemokrati
Den norske modellen av sosialdemokrati er unik i verdensklassen. Ola har to kyr. Naboen hans velger noen til å bestemme hvem som får melk. Staten er veldig usikker på hvem den består av. Ingen klarer å komme opp med et parti med nok støtte til å bli statsbærende. Ola, som er høyremann, stemmer Venstre for å få en KrFer som statsminister.

Byråkrati
Byråkratiet er ingen ideologi som sådan, men kan ses på som et verktøy i forsøket på en rettferdig fordeling av goder. Det er en metode for beslutningstaking, so to speak. Alle samfunn opplever uavhengig system en større eller mindre grad av byråkrati i forvaltninga. Hvordan fortoner dette seg for vår venn Ola? Vel, Ola har sine to kyr. Han velger noen til å fordele melka. Først regulerer de hva han kan fore dem og når han kan melke dem. Så betaler de ham for ikke å melke dem. Så tar de begge, skyter den ene, melker den andre, men heller ut all melka. Til slutt blir Ola pålagt å fylle ut forsikringspapirer for den døde kua.

Anarkisme
Siden dette er en vitenskapelig artikkel vil jeg ikke bruke mye tid på dette vidsvevende sidesporet i ideologienes verden. Jeg vil kort og godt la Ola forklare hvorfor marxismen historisk har stilt seg avvisende til anarkismen. Ola har to giraffer. De stikker av. Naboen din pålegger deg å ta munnspilltimer.

Håper dette var oppklarende!
.

helse og velvære:

AVSLØRT!

Når du spiser og drikker utsettes tennene for et syreangrep som forårsaker hull, sier reklamen. En bit Extra etter måltidet reduserer ph-verdien i munnen din, slår tilbake syreangrepet og bringer deg salighet og evig frelse, hevdes det. Alt dette er helt greit. De fleste aktørene på det frie marked som har råd til TV-reklame for sine produkter smører tjukt på når de først får sjansen til å overbevise oss forbrukere om at deres produkt slår alle konkurrentene. En interessant detalj med Extra-reklamen er imidlertid avslutninga; "spør tannlegen din!"

Jeg spurte tannlegen min. Tull og tøys, sa han.
.