klassekamp:

Tumleplassen viderefører Klassekampens arbeiderkorrespondanse i nytt format:

IKKE LA DEG KJØPE!

Sida borgerskapets lakeier på min arbeidsplass, representert ved assisterende butikksjef Tom, har tilkjennegitt at de leser Tumleplassen er bloggens rolle som uavhengig og kritisk organ satt noe tilbake. Jeg vil allikevel forsøke å si noe om situasjonen ved arbeidsplassen min akkurat nå.

Monopolkapitalen har skifta taktikk. Nå forsøker de å bestikke oss. I går kom beskjeden om at vi fra neste lønning får oppregulert det såkalte garantitillegget til 3,30 kroner i timen. Det medfører 536 kroner mer i lønn i måneden. Som eneste representant for arbeiderklassens organiserte fortropp her på bruket har jeg påtatt meg den utakknemmelige oppgaven å avsløre dette dårlig skjulte forsøket på oppkjøp fra kapitalherrenes side. Garantitillegget bygger på sammenlikning av Statistisk Sentralbyrås lønnsstatistikk og Handel og Kontors minstelønnssats for lønnstrinn 6. Jeg har forsøkt å forklare for mine kolleger at HK er et korrupt sosialdemokratisk forbund som aldri går av veien for å kollaborere med kapitalen for å holde arbeiderne nede og hindre klassen fra samla kamp. Oppkjøpsstrategien har vist seg svært effektiv, for jeg fikk lite gehør for mine innsigelser. De andre arbeiderne ved bedriften er blenda av det uvventa tillegget og evner i liten grad å analysere hva det betyr for oss i utvida sammenheng. Det er gode tider for arbeideraristokratiet. Men en god marxist veit at alle goder som kommer uten kamp gjør mottakeren reaksjonær og unyttig.

For å vise mine utsugere at jeg ikke lar meg kjøpe har jeg hele uka vært sur og tverr og i all hemmelighet spytta i kaffen. Komme her og sette opp lønna! Makan!
.

arbeiderkorrespondanse:

SKAL DET VÆRE LITT ÅNSA?

Som en del av arbeiderklassens organiserte fortropp er det naturlig å delta i yrkeslivet for å treffe andre arbeidere. Sida jeg ikke kler den gule hjelmen spesielt godt har jeg valgt meg et yrke innafor service-sektoren, der man får gå med slips i stedet. Servicesektoren vokser og sysselsetter mange unge og ufaglærte arbeidere. Av disse jobber svært mange i butikk, akkurat som meg. Siden Tumleplassen tar mål av seg på å være en folkets blogg tenkte jeg å plukke opp Klassekampens gamle, gode konsept fra fordums tid – arbeiderkorrespondansen. Gjennom dette konseptet har jeg tenkt å gi leserne et innblikk i hvordan livet som butikkmedarbeider fortoner seg.

En vakker negresse kommer bort til meg og har tydeligvis et spørsmål. Sida min arbeidsgiver legger stor vekt på service møter jeg henne med et sedvanlig smil og spør hva hun lurer på. Samtalen forløper som følger:

- Hvor dere har ånsa? sier hun.
- Ånsa? spør jeg uforstående.
- Ja, do vait sånn med grilla chili, fortsetter hun.
- Jeg beklager men jeg forstår ikke hva du mener, sier jeg på mitt høfligste.
- Ok, jai kan stave det for dai. Det ar O med strek, R, E, N og E, sier hun.
- Ørene? spør jeg stadig uforstående.

Dama ser bare dumt på meg og rister på huet før hun traver videre. Litt seinere kommer hun bort til meg igjen. Hun har finni ”ånsa”. Det viser seg at hun bare skulle ha ei pose pommes frittes. Kollegene mine mener at det burde jeg jaggu ha skjønt.

Det er hardt å værra arbeidskar!
.