tirsdag, juni 27, 2006

avisinnlegg om afghanerne:

HVA ER DET DU DRIVER MED, BJARNE HÅKON?

Samtidig som de første tvangsutsendelsene av afghanske flyktninger starter innleder USA med allierte en ny militær storoffensiv i det krigsherjede Afghanistan. ISAF, med norske soldater på laget skal inn her for fullt i løpet av sommeren. Volden i Afghanistan eskalerer og det er lite som tyder på at landet går ei fredelig framtid i møte. Mer enn 1.000 personer er blitt drept siden nyttår. Bare i mai måned ble 400 personer drept i følge koallisjonsstyrkene. De fleste vestlige utenriksdepartement, inkludert vårt eget, advarer sine landsmenn mot å dra til eller oppholde seg i Afghanistan. Afghanistan er et utrygt land, som de sultestreikende afghanerne hele tida har hevda. Det er dette Jens, Kristin og Bjarne Håkon med tvang vil sende folk hjem til.

Regjeringens politikk overfor afghanerne har vært mildt sagt uklar. Samtidig med varierende politiske signaler fra forskjellige hold, har ulike statsråder til det kjedsommelige gjentatt retorikken om at ”man skal ikke kunne sulte seg til opphold i Norge”. Under den tjueseks dager lange dramatiske sultestreiken foran Oslo Domkirke viste de rundt hundre afghanske flyktningene at de heller vil dø i full offentlighet i Norge enn å forsvinne sporløst i Afghanistan. Regjeringen på sin side viste liten vilje til å snakke med de sultestreikende og var mest opptatt av formaliteter, men også på det området har forvirringa vært katastrofal. I sultestreikens tjuefemte døgn forsikra imidlertid arbeids- og inkluderingsminister Bjarne
Håkon Hanssen om at ”Ingen afghanere uten tilknytning til Kabul sendes tilbake før nyttår og ingen blir retunert uten at det skjer i samråd med FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR)”. Samtidig kunne SV-leder Kristin Halvorsen forklare at ”Regjeringens politikk på dette området står fast. Vi har nå forsikret oss om at vi har tid fram til nyttår til å diskutere dette nøye”. Fire dager seinere ble de to første afghanerne tvunget på flyet til Kabul. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som har fått oppgaven å evaluere utkastelsesvedtakene, protesterte forgjeves mot tvangsutsendelsen. I et informasjonsskriv fra arbeids- og inkluderingsdepartementet lovte regjeringen at ”Alle afghanske asylsøkere som har fått et endelig negativt vedtak, kan få denne hjelpen”. Allikevel valgte regjeringen å ignorere NOAS’ protester og tvangsdeportere to afghanere som ikke hadde fått anledning til bistand fra NOAS til på nytt å prøve sin sak. Når NOAS omsider foretok en gjennomgang av de to sakene slo de fast at det er all grunn til å betvile at afghanerne har noen reelle nettverk i Kabul og at utsendelsen derfor er i strid med UNHCRs anbefalinger.

Hvis det er ett ord norske politikere er ukomfortable med så er det hjerterått, men det er ikke andre karakteristikker som strekker til for å beskrive regjeringens håndtering av afghaner-saka. Hvor mange har du egentlig inkludert hittil, Bjarne Håkon?

Brage Aronsen
Støttenettverket for afghanske flyktninger

sultestreiken.net
opprop.no

3 Comments:

Anonymous Anonym said...

Godt skrevet!

7:11 p.m.

 
Anonymous Anonym said...

Det handler om penge
Afvist. Henved 200 afviste asylansøgere i Danmark kommer fra de kurdiske områder i Irak, hvor der er fred og ro. Men de nægter at rejse tomhændet hjem.
»Jamen, det er rigtigt. Kurdistan er sikkert og fredeligt, Kurdistan er et paradis, Gud være lovet.«

Ghazi Khader al-Khaderi er ikke et sekund i tvivl om den sag, da han forleden mødtes med Weekendavisen på en café i Brønshøj. Alligevel ønsker han ikke at rejse tilbage. Han var 39 år, da han ankom til Danmark i 2001, fire år senere modtog han det endelige afslag på asyl.

»Vi har ikke noget at vende tilbage til. Intet hjem, intet arbejde. Folk har solgt alt, hvad de ejede, deres huse, biler, kvindernes smykker, helt ned til sidste tekop, for at få råd til at rejse herop,« forklarer han om sin egen og de øvrige afviste asylansøgere på Avnstrupcentrets situation.

Ud af de i alt 571 afviste asylansøgere fra Irak kommer cirka 200 fra Den kurdiske Region. De er alle sammen helt på det rene med, at der i dag ikke er nogle sikkerhedsproblemer dér.

3:23 p.m.

 
Anonymous Anonym said...

Femtekolonistene som vil bo i Norge og utføre sabotasjearbede for Taliban har støtte fra sosialistene.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/07/02/470430.html

Hemmelig jobb
Sammen med John, går 21-årige Ahmad Zia, mangeårig afghansk flyktning i Pakistan. I 2001 kom familien tilbake til Kabul.

Etter tre år med skole, fikk så Zia jobb på brannstasjonen til Kabul flyplass av ISAF - den internasjonale militærstyrken i Afghanistan.

John og hans norske ISAF-kolleger har hatt ansvaret for å lære opp Zia og 19 andre afghanere.

- Afghanere flest vet ikke at jeg jobber her. Vi er nemlig redde. I Afghanistan har det alltid vært sånn at vi ikke aner hva som skjer i framtida. Hvis ISAF forsvinner, kan jeg få problemer. Derfor vil jeg ikke si noe til befolkningen før vi ser at de er her over en lengre periode, sier Zia og fortsetter:

- Jeg håper at ISAF vil være her. Det har blitt mye tryggere i Kabul siden de kom hit.

Alle afghanere Dagbladet.no har snakket med, sier akkurat det samme. ISAF- og NATO-styrkene må fortsette sitt virke i Afghanistan.

Jeg håper at ISAF vil være her. Det har blitt mye tryggere i Kabul siden de kom hit. Alle afghanere Dagbladet.no har snakket med, sier akkurat det samme. ISAF- og NATO-styrkene må fortsette sitt virke i Afghanistan. (...) - Siden vi kom tilbake, har livene vårt blitt bedre og bedre år for år. Økonomien er sterkere, jobbene er flere. I tillegg lever nå Afghanistans folkegrupper fredelig seg i mellom. Det gir håp, sier 21-åringen.

3:28 p.m.

 

Legg inn en kommentar

<< Home