et Norge i skammens tegn:

STERKE MENNESKELIGE HENSYN

Den iranske ungjenta Avin Yousef Khadir flykta til Norge I 2001 etter at hun var blitt mishandla av ektefellen og svigerfamilien I hjemlandet Iran. Med seg hadde hun sin lille datter Aida som lider av en alvorlig hjertsjukdom. Avin flykta til Norge fordi familielivet var uutholdelig og fordi kvinner som ønsker skilsmisse ofte opplever forfølgelse og I verste fall blir drept I det området av Iran hun kommer fra. I tillegg fryktet hun for Aidas liv fordi familien ikke ville bistå med penger til hjerteoperasjon.

Til tross for stadige rapporter om kjønnsbasert forfølgelse og menneskerettighetsbrudd I Iran avslo både UDI og klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE), Avins søknad om opphold i Norge. UNE mente at fordi iranske kvinner reint formelt har rett til skilsmisse ville Avin være trygg i hjemlandet. Erfaringer fra virkeligheten tyder på alt annet. Avins sak blei ikke behandla av nemda, men av nemdleder på egenhånd, som ei sak uten vesentlig tvil. I stadig frykt for hvilken skjebne hun ville møte ved tvangsdeportering gikk Avin til sak mot staten og vant fram i Oslo tingrett i begynnelsen av mai. Vedtaket fra UNE om utkastelse blei kjent ugyldig.

Gleden skulle imidlertid snart slå sprekker. Staten anker nå dommen i tingretten og er fortsatt innstilt på å kaste ut Avin og Aida. Dette skjer til tross for at utkastelsessjefen sjøl, inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen har gitt signaler om at det ved vurdering av såkalte sterke menneskelige hensyn skal legges vekt på om barnet har opparbeida sterk tilknytting til riket. Dette skal gi grunnlag for opphold. UNE på sin side har gitt klart uttrykk for at de ikke bryr seg nevneverdig om hva inkluderingsministeren måtte mene. Kynismen i utkastelsesapparatene kjenner ingen grenser.

- Vi operer ut frå det som til ei kvar tid er gjeldande politikk, fastsett i regelverket, sier direktør i UNE, Terje Sjeggestad til Klassekampen.

I UNEs anke blir det lagt stor vekt på at Avin ikke ga korrekte opplysninger om hvordan hun hadde kommet til Norge. UNE mener dette svekker hennes troverdighet. Rettssaken avdekka at Avin hadde blitt sterkt pressa til ikke å fortelle sannheta om hvordan hun kom fra Iran, via Nederland til Norge. Uansett kan man spørre seg hvordan dette påvirker hensynet til barnets beste eller graden av integrering. Avins eksempel illustrerer et av de store problemene ved reglene for behandling av asylsaker. Dersom du har gitt feilaktige opplysninger om din egen identitet eller hvordan eller hvorfor du flykta svekker det saka di og sjansene for å få opphold. Dette er regler som ikke tar hensyn til den virkelige verden. Mennesker på flukt fra forfølgelse kan opplagt ikke gå til sine forfølgere og be om hjelp til å flykte eller de nødvendige papirene. Det er emer eller mindre umulig å flykte på de premissene UNE legger til grunn.

Dessverre er det bare å registrere at Arbeiderpartiets inkluderingsminister fortsetter Erna Solbergs utkastelsesregime med intensivert styrke. Det er lett for ministeren å snakke om sterke menneskelige hensyn og forsøke å selge et bilde av et menneskevennlig og inkluderende Norge, men praksisen er stikk motsatt. Et annet grotesk eksempel er de rundt to tusen afghanerne som står i fare for å bli tvangsdeportert hjem til et krigsherja land, et land der Norge er tungt inne i okkupasjonsstyrken med soldater og våpen. Og SV sitter i regjeringskorridorene og ser på. Det må være pinlig og forferdelig skuffende for de gode kreftene i SV å se at deres første regjering står for en asyl- og flyktningepolitikk som er mer ekstrem enn den politikken de kritiserte FrP for i gamle dager.

På http://www.avin.no/ kan du følge saka til Avin og du kan også sende elektronisk protestbrev til stortingsrepresentanter.

Denne teksten er skrivi for Rød Ungdoms nettsider, sosialisme.no


~~~
Dagens sitat:

"Mennesket er det eneste dyret som kan rødme, og som har grunn til det"
- Mark Twain