Den store dagen nærmer seg:

1. MAI

Dagen nærmer seg med stormskritt. Gatene fylles med røde flagg og progressive paroler. Småspurvene kvitrer revolusjonære arbeidersanger. Det er vår i lufta. Det er arbeidernes internasjonale kampdag og den starter med frokost i Birkelunden. Men hva skjer så?

Bor du ikke i Oslo? Vil du treffe revolusjonære kamerater på 1. mai? Rød Ungdom har laga en oversikt over arrangementer rundt om i landet der Rød Ungdom deltar.

Natt til første
For de med baller til konsert og moro kvelden før den store dagen er det konsert på Blitz søndag. Blant banda må nevnes trivelige This thing called dying, alltid like inspirerende 2:20 og det mer ukjente PK 16 fra Hamburg. Moroa starter på Blitz kl. 20.00 og koster femti spenn.

Frokost i Birkelunden
Grünerløkka Solidaritet arrangerer 1. mai-frokost i Birkelunden. Arrangementet begynner kl. 09.30. Det blir appeller, kulturelle innslag, kaffe, kaker, loddsalg og generell revolusjonær hygge. Etter arrangementet går vi i samla flokk til Youngstorget.

Det store toget
LO arrangerer tog fra Youngstorget. I tillegg blir det appeller og sang før toget går. Paroler, program og liknende finner du hos LO i Oslo. Arrangementet starter kl. 11.20.

Show us some lov
RU, SU, Ungdom og Fritid, og Oslo UMN arrangerer konsert på Subscene for lovpålagte fritidsklubber. Det starter kl. 18.00.

Rød på Blå
Tradisjonen tro blir det konsert på Blå også i år. Bandene er Girl From Saskatoon og Sturm und Drang. De tar søtti spenn i døra som for øvrig åpner kl. 20.00

Tog på nett
Joa. Du trenger faktisk ikke stå opp av sofaen får å gå i tog første mai. Du kan gå i online tog på nettet. Her kan du dessuten lage dine egne paroler og slippe unna de døve og trauste LO-klisjeene.

Moro for unga
Tiram bragte oss denne flotte oppbyggelige animasjonssnutten. Den passer fint på 1. mai når unga skal tirres opp i klassehat for å gå ut og sloss mot silkerampen.

Moro for gamlinga
1. mai-quizen er fortsatt like spennende. Det viser seg at snittet ligger på rundt sju av ti rette. Legg gjerne igjen scoren din i kommentarfeltet.

ti timer i bil to dager på rad:

Road trip

Mange av dere har sikkert vridd dere i fortvilelse over at dere ikke har hørt noe fra meg i helga. Både de skarpe analysene i bloggens verden og det hyggelige selskapet i den virkelige verden har uteblitt. Det er imidlertid ingen grunn til bekymring. Jeg har bare vært en aldri så liten svipptur i Førde. Per bil, faktisk. Det blir det jææævlig lenge til neste gang jeg begir meg ut på. En Toyota Hiace varebil har nemlig det aberet at det bare er tre seter foran og sinnssykt trangt. Der jeg burde hatt beina mine hadde idiotene satt inn et ekstra hanskerom og en cd-spiller.

Hva jeg skulle i Førde? Forretninger. Jeg var der for å hente tre antikke støpejernsovner som jeg skal pusse opp og selge til rike kakser som vil ha noe fint på hytta. Vi regner med å kunne håve inn mellom ti og femten høvdinger per ovn. Det er mulig Brage spanderer fylla framover med andre ord. Ovnene ser omtrent ut som bildet til venstre. Dersom du har ti tusen for handa og vil pynte opp stua er det bare å sende meg en mail.

gi din skjerv til en vaskeekte revolusjon:

STØTT HELSELAG TIL NEPAL!

Ikke før har våre franske kamerater bragt i land en rosenrød seier mot en ny brutaliserende arbeidsmiljølov, så stormer det i en annen del av verden. Sjøl om vi lever i fløyelsrevolusjonenes tid finnes det folk i verden som må sette makt bak sine krav. Vi snakker sjølsagt om Nepal, Indias fattige lillesøster som for tida feirer snaue to ukers generalstreik. Den maoistiske frigjøringshæren i nær allianse med de største parlamentariske partiene intensiverer kampen for å dra landet opp av den halvføydale gjørma, styrte diktatoren Kong Gyanendra og innføre et parlamentarisk demokrati og jordreformer. Behovet for solidaritetsarbeid for Nepal er svært. Det vil solidaritetsorganisasjonen Helselag til Nepal gjøre noe med.

Nepal er et herja land. Den brutale framferden til de kongelige sikkerhetsstyrkene har ført til mange tragiske skjebner og rammer i stor grad tilfeldig. Mange har falt i folkekrigen sida starten i 1996 på grunn av underutvikla helsearbeid. Helselag til Nepal vil sende det første teamet allerede i juni. Disse skal trene opp soldater i førstehjelpsarbeid, bidra til å bygge mobile klinikker og hjelpe til å bygge folkehelsestrukturer i de frigjorte områdene kontrollert av Folkets Frigjøringshær. Slikt arbeid er ikke gratis. Drøyt 50.000 norske kroner må samles inn for å finansiere prosjektet. Per i dag har det kommet inn litt over 6000, så arbeidet er godt i gang, men helselaget trenger all den hjelp det kan få. Du kan hjelpe prosjektet ved å gi penger eller be din fagforening om å støtte Helselag til Nepal. Innsamlingskontoen er: 60450915745.

Vil du lære mer om nepal, om frigjøringshæren og deres krav? Kjøp boka Nepal – folkekrig for demokrati og jordreform. Den er skrevet av Johan Petter Andresen som var i Nepal på invitasjon fra Communist Party of Nepal (maoist) i fjor høst. Han er den første nordmannen til å besøke de frigjorte områdene. Boka koster 75 + porto og kan bestilles fra akp@akp.no

Oppdatert (24.04.06)
Dagbladet: blodig dag i Nepal

Oppdatert (27.04.06)
Helselag til Nepal sin hjemmeside

keep on rocking in a free world:

Neil, George og Kenneth

Neil Young er en av disse folka du aldri veit helt hvor du har. En rockelegende av hans kaliber skal helst være mulig å putte i en eller annen kategori når det kommer til politikk. Men nei, han bytter standpunkt like ofte som andre bytter underbukser. Det er ikke mange kjendiser som beveger seg fra å kunne passere som raddis, til Reagan-tilhenger og tilbake til raddis igjen i løpet av få år. Denne gangen har den ikke lenger så younge Neil fått en god idè: Han vil stille George Bush for krigsrett. Albumet Living with war som er rett rundt hjørnet er visstnok i sin helhet via Irak-krigen og kommer med sterk kritikk av denne. Vi gleder oss.

Annet nytt av i dag er at kamerat Kenneth Fuglemsmo aka KommunistKenneth har sluttet seg til vår stadig voksende bloggangskrets. Besøk han på: http://fuglemsmo.blogspot.com/

HARRYPÅSKE

Innimellom oppdager man at ting er bedre enn sitt rykte. Andre ganger får du alle dine fordommer bekrefta. Sistnevnte var tilfelle i går, skjærtorsdag. Jeg var nemlig på harrytur til Strömstad og fåglane skal vite at det var temmelig harry. Det ellers så trivelige handle-Mekka var fullstendig overtatt, invadert, okkupert om du vil, av rablende gærne østfoldinger. Disse folka kler seg dårligere enn birollene i en gjennomsnittlig tysk pornofilm, de er mer ukritiske til hodeplagg enn ravende drita fotballfans og de har manerer på linje med den russiske mafiaen. Fartsstriper og sørstatsflagg så langt øyet kunne se! Oppblåsbare barbaraer i annenhvert baksete (sic)! Grovt ureglementert tjuvstart på russefeiringa! Komikeren Zahid Ali fra TV2-programmet Rikets Tilstand rava rundt i skinnjakke med wünderbaums hengende fra øra. Pressedekninga var større ved en kongelig fødsel, og midt oppi denne hemningsløse feiringa av norske ungdommers kjøpekraft var vi. Fire intellektuelle, ærverdige representanter for norsk venstreside. Flaue var vi, over våre medborgeres infantile oppførsel. Vi luska duknakka rundt og forsøkte å unngå å havne på en eller annen førsteside. Kjappest mulig fylte vi bilen med sprit, øl, vin, godis, sigaretter og svensk fläsk, og vendte nesa mot Oslo.

Det var da det slo meg. Er jeg nå egentlig så mye bedre sjøl? Med bilen fylt til randen av smuglergods, alle kvoteregler glømt og smaken av svenske e-stoffer i kjeften, måtte jeg innrømme at jeg nok ikke var noe foregangsmenneske denne gangen heller. Riktignok hadde ingen av oss skinnbukser, vi spøy ikke i noen postkasser og bilen vår var av relativt normalt utseende, men allikavel. Smuglere var vi. Om vi var harry? Det får bli opp til svenskene å avgjøre. Men dere kan bare drite i å tekste meg dersom dere ser meg på Rikets Tilstand i ferd med å fylle handlevogna med billig pappvin for jeg kommer til å nekte alt!

Vel, harrytur er visstnok noe som hører påska til. Det gjør påskenøtter også. Sida (m-l)-quizen viste seg å være svært populær (kl.18.21 14.04.06 var den tatt 91 ganger) har jeg laga radikale påskenøtter. Nok en gang oppfordrer jeg dere, kjære lesere, om å legge inn statsa deres som kommentar.

Prøv Radikale Påskenøtter her: http://quiz.start.no/?p=play&quizID=1152

Historietime:

RØD UNGDOM OG JEG

I 1973 skjedde det noe historisk. En gjeng illsinte ungdommer forsøkte for endte gang å starte et revolusjonært arbeiderparti i Norge. Arbeiderpartiet med stor A var for lengst redusert til et sosialdemokratisk høyreparti. Norges Kommunistiske Parti hadde degenerert til et revisjonistisk Moskva-underbruk og Sosialistisk Folkeparti var bare sosialistisk når det passa seg sånn. (m-l)-bevegelsen var et ektefødt barn av ei venstreside med det ene beinet godt planta til høyre for ungdommen. I 1973 ga flere års arbeid i Marxist-Leninistiske Grupper resultater og Arbeidernes Kommunist Parti (m-l) blei danna. Ungdomsforbundet SUF (m-l) skifta navn til Rød Ungdom. Et spøkelse vandra omkring i Norge – Kommunismens spøkelse.

Vi er en bevegelse som finnes på tross av. Dødserklæringene, de politiske nekrologene runga allerede før bevegelsen nådde sin storhetstid. Ingen av de liknende (m-l)-partiene som oppstod i andre vestlige land har betydd så mye og satt så djupe spor som AKP (m-l) gjorde i Norge. Vi er en ung bevegelse, men har gjennomlevd en god porsjon tumulter. Sosialistisk Folkeparti brøyt ut av Arbeiderpartiet og ungdomsorganisasjonen SUF brøyt med SF og blei SUF (m-l). I 1990 brøyt den tidligere valgfronten Rød Valgallianse de formelle bånda med AKP og blei et sjølstendig parti. Mange beskriver det som en politisk skilsmisse med Rød ungdom som det ulykksalige skilsmissebarnet. Men uenigheter til tross, RV, AKP og Rød Ungdom sammen utgjør fortsatt en bevegelse. En bevegelse Norge har større behov for i dag enn noensinne.

Denne helga har revolusjonære vridd seg av spenning over hele det ganske land. Rød Ungdoms landsmøte har behandla et forslag om å bryte bånda med AKP og bare ha RV som sitt moderparti. Mange reagerte på at dette forslaget kommer nå mens de to partiene er inne i en prosess som vil føre til samling. RV og AKP diskuterer å slå seg sammen til et nytt, større og bedre parti. Splittelsesforslaget i Rød Ungdom stod i fare for å velte hele denne prosessen. Rød Ungdom har lidd under en opprivende splittelse sida forrige landsmøte for to år sida. Nå er spørsmålet avgjort. AKP er fortsatt moderpartiet til Rød Ungdom. Forslaget falt.

Som ung fremadstormende kommunist og AKP-medlem er jeg letta. Mitt første møte med den revolusjonære bevegelsen var Rød Ungdom, i min hjemby Tønsberg. Jeg har brukt halve livet mitt på å jobbe i Rød Ungdom og har et nært og kjært forhold til organisasjonen. Jeg har stått på stand, snekra standbukker, malt bannere, laga konserter, arrangert demonstrasjoner, vaska møtelokaler, solgt bladet Rebell, laga studiemøter, skrivi leserbrev, verva medlemmer, sitti i skoledebatter, stått på streikevakt, stekt vafler og ofra en ikke ubetydelig mengde tid og penger på organisasjonen. Rød Ungdom er en viktig organisasjon. Mitt Rød Ungdom har aldri vært "dødt". Vi har oppnådd svære ting. Vi har utdanna titusenvis av unge jenter i rød feminisme gjennom bøllekursene. Vi har utfordra eiendomsretten ved å legge ut skolebøker til gratis nedlasting på nett. Vi har alltid stått i spissen i kampen mot fremmedfrykt og voldsrasisme. Mine ti år som medlem av Rød Ungdom har vært spennende og lærerike. Det er nesten så jeg må gripe til Dag Solstads treffende ord om den indre jubelen. Denne jubelen er forsterka av helgas vedtak som viser at vilja til å oppnå svære ting, til å sykle på vannet, er større enn vilja til splittelse rundt uviktige bagateller.

Veien videre blir spennende. Tumulter og uenigheter har vi sikkert ikke sett det siste av. Allikevel ruller sammenslåingsprosessen videre med en generell diplomatisk optimisme på begge sider. Mitt håp er ei nyvinni enhet på ytre venstreside. Jeg håper på et større, bedre
og mer slagkraftig parti når denne prosessen er over. Jeg håper jeg og mine kamerater i framtida kan rette energien vår mot vår felles fiende – kapitalismen.

1. april oppsummert:

Bekjennelser

I løpet av helga har jeg skjønt at jeg er et dårlig menneske. Jeg må bare beklage, men jeg har altså gjort mitt beste. Jeg lover å kompensere ved å kjempe enda harderde for sosialistisk revolusjon og opprettelsen av proletariatets demokratiske diktatur.

Jeg er en dårlig undersøkende journalist. Tradisjonen med å lure hverandre på første april er ei pussig greie. I løpet av helga har jeg gjort noen undersøkelser for å prøve å finne ut av hvorfor og åssen den oppstod. Det har jeg ikke klart. Jeg har heller ikke klart å finne ut om det bare er her i norden vi driver med sånt eller om vi snakker om en global greie. Hvis noen av leserne der ute sitter med relevant kunnskap rundt dette vil jeg gjerne innvies.

Jeg er lettlurt. Jada, jeg blei lurt i år også. Jeg var på vei i heseblesende firsprang ned på Youngstorget for å demonstrere mot det uannonserte statsbesøket til Colin Powel før jeg kom på hvilken dag det var. En lett blanding av skuffelse og lettelse lot seg snart døyve av generell latskap og alkoholrelaterte aktiviteter. Men jævlig nice going, Jo! You had me there...

Jeg er en kapitalens lakei. Som noen av dere kanskje veit er jeg en av mange småaksjonærer i diverse norske oljeselskaper. Med oljeaksjer i baklomma er det lett å bli skuffa over den nylige utviklinga i Barentsregionen. Delvis og kun midlertidig verning av noen områder er det verst tenkelige utfallet for min del. Ikke kan det oppsummeres som noen seier for meg og mine kameraters politikk, ikke kan det oppsummeres som noen seier for oljeselskapene jeg har aksjer i. Resultatet er altså at jeg må fortsette å kjempe mot oljekapitalen, samtidig som min egen oljekapital blir mindre. Og jeg som hadde så stor tiltro til Kjell Inge og at han skulle få litt sving på sakene igjen. Neste år skal jeg faen meg stille på generalforsamlinga i Kværner og lære gamlekara hva innovasjon betyr!