1. april oppsummert:

Bekjennelser

I løpet av helga har jeg skjønt at jeg er et dårlig menneske. Jeg må bare beklage, men jeg har altså gjort mitt beste. Jeg lover å kompensere ved å kjempe enda harderde for sosialistisk revolusjon og opprettelsen av proletariatets demokratiske diktatur.

Jeg er en dårlig undersøkende journalist. Tradisjonen med å lure hverandre på første april er ei pussig greie. I løpet av helga har jeg gjort noen undersøkelser for å prøve å finne ut av hvorfor og åssen den oppstod. Det har jeg ikke klart. Jeg har heller ikke klart å finne ut om det bare er her i norden vi driver med sånt eller om vi snakker om en global greie. Hvis noen av leserne der ute sitter med relevant kunnskap rundt dette vil jeg gjerne innvies.

Jeg er lettlurt. Jada, jeg blei lurt i år også. Jeg var på vei i heseblesende firsprang ned på Youngstorget for å demonstrere mot det uannonserte statsbesøket til Colin Powel før jeg kom på hvilken dag det var. En lett blanding av skuffelse og lettelse lot seg snart døyve av generell latskap og alkoholrelaterte aktiviteter. Men jævlig nice going, Jo! You had me there...

Jeg er en kapitalens lakei. Som noen av dere kanskje veit er jeg en av mange småaksjonærer i diverse norske oljeselskaper. Med oljeaksjer i baklomma er det lett å bli skuffa over den nylige utviklinga i Barentsregionen. Delvis og kun midlertidig verning av noen områder er det verst tenkelige utfallet for min del. Ikke kan det oppsummeres som noen seier for meg og mine kameraters politikk, ikke kan det oppsummeres som noen seier for oljeselskapene jeg har aksjer i. Resultatet er altså at jeg må fortsette å kjempe mot oljekapitalen, samtidig som min egen oljekapital blir mindre. Og jeg som hadde så stor tiltro til Kjell Inge og at han skulle få litt sving på sakene igjen. Neste år skal jeg faen meg stille på generalforsamlinga i Kværner og lære gamlekara hva innovasjon betyr!