Historietime:

RØD UNGDOM OG JEG

I 1973 skjedde det noe historisk. En gjeng illsinte ungdommer forsøkte for endte gang å starte et revolusjonært arbeiderparti i Norge. Arbeiderpartiet med stor A var for lengst redusert til et sosialdemokratisk høyreparti. Norges Kommunistiske Parti hadde degenerert til et revisjonistisk Moskva-underbruk og Sosialistisk Folkeparti var bare sosialistisk når det passa seg sånn. (m-l)-bevegelsen var et ektefødt barn av ei venstreside med det ene beinet godt planta til høyre for ungdommen. I 1973 ga flere års arbeid i Marxist-Leninistiske Grupper resultater og Arbeidernes Kommunist Parti (m-l) blei danna. Ungdomsforbundet SUF (m-l) skifta navn til Rød Ungdom. Et spøkelse vandra omkring i Norge – Kommunismens spøkelse.

Vi er en bevegelse som finnes på tross av. Dødserklæringene, de politiske nekrologene runga allerede før bevegelsen nådde sin storhetstid. Ingen av de liknende (m-l)-partiene som oppstod i andre vestlige land har betydd så mye og satt så djupe spor som AKP (m-l) gjorde i Norge. Vi er en ung bevegelse, men har gjennomlevd en god porsjon tumulter. Sosialistisk Folkeparti brøyt ut av Arbeiderpartiet og ungdomsorganisasjonen SUF brøyt med SF og blei SUF (m-l). I 1990 brøyt den tidligere valgfronten Rød Valgallianse de formelle bånda med AKP og blei et sjølstendig parti. Mange beskriver det som en politisk skilsmisse med Rød ungdom som det ulykksalige skilsmissebarnet. Men uenigheter til tross, RV, AKP og Rød Ungdom sammen utgjør fortsatt en bevegelse. En bevegelse Norge har større behov for i dag enn noensinne.

Denne helga har revolusjonære vridd seg av spenning over hele det ganske land. Rød Ungdoms landsmøte har behandla et forslag om å bryte bånda med AKP og bare ha RV som sitt moderparti. Mange reagerte på at dette forslaget kommer nå mens de to partiene er inne i en prosess som vil føre til samling. RV og AKP diskuterer å slå seg sammen til et nytt, større og bedre parti. Splittelsesforslaget i Rød Ungdom stod i fare for å velte hele denne prosessen. Rød Ungdom har lidd under en opprivende splittelse sida forrige landsmøte for to år sida. Nå er spørsmålet avgjort. AKP er fortsatt moderpartiet til Rød Ungdom. Forslaget falt.

Som ung fremadstormende kommunist og AKP-medlem er jeg letta. Mitt første møte med den revolusjonære bevegelsen var Rød Ungdom, i min hjemby Tønsberg. Jeg har brukt halve livet mitt på å jobbe i Rød Ungdom og har et nært og kjært forhold til organisasjonen. Jeg har stått på stand, snekra standbukker, malt bannere, laga konserter, arrangert demonstrasjoner, vaska møtelokaler, solgt bladet Rebell, laga studiemøter, skrivi leserbrev, verva medlemmer, sitti i skoledebatter, stått på streikevakt, stekt vafler og ofra en ikke ubetydelig mengde tid og penger på organisasjonen. Rød Ungdom er en viktig organisasjon. Mitt Rød Ungdom har aldri vært "dødt". Vi har oppnådd svære ting. Vi har utdanna titusenvis av unge jenter i rød feminisme gjennom bøllekursene. Vi har utfordra eiendomsretten ved å legge ut skolebøker til gratis nedlasting på nett. Vi har alltid stått i spissen i kampen mot fremmedfrykt og voldsrasisme. Mine ti år som medlem av Rød Ungdom har vært spennende og lærerike. Det er nesten så jeg må gripe til Dag Solstads treffende ord om den indre jubelen. Denne jubelen er forsterka av helgas vedtak som viser at vilja til å oppnå svære ting, til å sykle på vannet, er større enn vilja til splittelse rundt uviktige bagateller.

Veien videre blir spennende. Tumulter og uenigheter har vi sikkert ikke sett det siste av. Allikevel ruller sammenslåingsprosessen videre med en generell diplomatisk optimisme på begge sider. Mitt håp er ei nyvinni enhet på ytre venstreside. Jeg håper på et større, bedre
og mer slagkraftig parti når denne prosessen er over. Jeg håper jeg og mine kamerater i framtida kan rette energien vår mot vår felles fiende – kapitalismen.