enda en av disse testene:

POLITISK IDENTITET
- er det det det kalles nå?

Vår alles favoritt brumlebass har utfordra meg til å teste min politiske identitet. Jaggu sa jeg smør. Jeg trudde innholdet på denne bloggen talte for seg sjøl, men Sherwe vil tydeligvis ha ugjendrivelige bevis. Det er klart skal han få.

1) Politisk ideologi du forfekter?
Det var denne evinnelige kommunismen da. Ikke som i Sovjet, ikke som i Kina, ikke som i DDR, men en norsk kommunisme tufta på norsk økonomi og den norske arbeiderklassens frigjøring. Jeg må bare unnskylde den noe anakronistiske terminologien, men hvis det å kjempe mot kapitalistisk utbytting, mot klassedelte samfunn og mot imperialisme er forhistorisk kan du med rette kalle meg en dinosaur. Dette er dessuten det viktigste argumentet for kommunisme. Uansett åssen du vrir og vender på det vil den kapitalistiske utbyttinga av arbeiderklassen aldri bli rettferdig. Derfor må man bytte den ut med noe annet og kommunismen er liksom det beste alternativet hittil. Ellers kan jeg jo understreke at jeg ikke er tilhenger av noe proletarisk diktatur (i hvert fall ikke i tradisjonell forstand) sjøl om jeg elsker å ironisere over dette. Jeg er tilhenger av en sosialisme basert på planøkonomi og direkte demokrati. Kontroversen oppstår kanskje når jeg mener dette ikke står i motsetning til væpna revolusjon. Hvis noen er interessert tar jeg gjerne debatten.

2) Politisk ideologi du forakter mest?
Jeg er frista til å si sosialdemokratiet. Det klassiske sosialdemokratiet som bygger på akkurat nok velferd og klassesamarbeid har ødelagt utrolig mye for revolusjonære krefter opp gjennom historia. Denne ideologien har historisk sett bare tjent til å opprettholde klassesamfunnet. Men det er sjølsagt ei motsigelse i folket som kan og bør løses på kameratslig vis gjennom politisk debatt og klassekamp. De fleste sosialdemokrater er jo ærlige, reinslige mennesker med edle hensikter. Derfor må det nok bli fascismen, eller nasjonalsosialismen. Ingen definerte ideologiske retninger er så åpent menneskefiendtlig som fascismen. Ingen er så lette å forakte.

3) Materialist eller idealist?
I filosofisk forstand er jeg sjølsagt materialist. Jeg er tilhenger av et materialistisk historiesyn og materialistisk dialektisk analyse i politisk arbeid. Jeg tror de materielle forholda skaper de åndelige forholda, tankene, ikke omvendt. I den mer hverdagslige bruken av ordet vil jeg nok kvalifisere som idealist. Jeg står på for saka, for å si det sånn.

4) Plikt- eller konsekvensetikk i politikken?
Hmmm. Må innrømme at jeg ikke er veldig fortrolig med disse begrepene. Sånn prinsipielt mener jeg moralisme og etikk er en uting og står i motsetning til en materialistisk verdensanskuelse. På den annen side er jeg sjølsagt opptatt av at folk skal være ålreite mot hverandre, men et etisk dillema under borgerskapets kulturelle hegemoni vil bare være et dilemma basert på borgerskapets etikk og således grunnleggende reaksjonært å ta stilling til. Et hvert dilemma må i alle fall tilnærmes med mål om å falle ned på det standpunktet som gavner arbeiderklassens materielle kår i størst grad. Nei, ærlig talt, dette er bare tullprat og jeg har ikke peiling...

5) Politisk oppvåkning?
Oj, vanskelig! Tror det må ha vært da jeg som barn skjønte at den norske staten faktisk hadde lov til å kaste ut andre mennesker som ville bo i landet vårt, sjøl om de risikerte en tilværelse prega av krig, sult og annen faenskap. Jeg var helt svimeslått av at noen kunne være så slemme. Dette førte seinere til at jeg nærte anarkistiske avvik i retning 'no borders, no nations'-linja inntil jeg som overbevist marxist-leninist skjønte at forsvaret av nasjonalstaten som rammeverk for antiimperialistisk kamp eller kravet om nasjonal sjølråderett for den saks skyld ikke står i motsetning til en menneskelig innvandring- og asylpolitikk.

6) Politisk detour?
Gjennom et langt liv som politisk aktiv har man jo ment så mye. Jeg har kalt meg både anarkist, frihetlig autonom, til og med kommunalist. Allikavel tror jeg det værste var da jeg var tilhenger av EU-medlemskap i '94. På Torød barneskole verserte det nemlig propagandistiske rykter om at gjennom EU-medlemsskap ville man kunne få kjøpt kinaputter i Norge (på den tida måtte man til Sverige, mulig det er sånn fortsatt). Heldigvis tok min far ansvar og forklarte at sjøl om kinaputter kan være vel og bra kunne de ingenlunde veie opp for de mange negative sidene ved den europeiske union.

7) Enkeltperson som påvirket deg politisk?
Aj, aj aj! Her er det mange å ta av. Hvis jeg skal nevne noen av de viktigste må det være Jørn Magdal, Pål Steigan, Boye Ulmann, Kjersti Ericsson og kamerat Kenneth Fuglemsmo.

8) Bok som påvirket deg mest politisk?
Heh, her skulle man sjølsagt svart Kapitalen av Marx, Imperialismen av Lenin, Om motsigelsen av Mao eller noe liknende, men jeg har lest fint lite av disse kara. Tror kanskje det må være Søstre, Kamerater! av Kjersti Ericsson. Ellers var i sin tid Errico Malatesta viktig for å bevege meg vekk fra pasifismen.

9) Største bristen i den politiske ideologi du forfekter?
Spørsmålet er feil stilt, haha! På min del av venstresida er vi så retthaverske at vi ikke anerkjenner noen svakheter ved vår ideologi eller vårt arbeid. Nei, et viktig problem er sjølsagt hvordan du på en og samme tid skal sørge for at sosialismen ikke utvikler nye overklasser, samtidig som du skal ivareta demokratiet og helst slå tilbake forsøk på kontrarevolusjon. Dette er ei sårbar fase der det er lett å trå feil.

10) Viktigste politiske enkeltsak?
På kort sikt må det være å stoppe den norske statens rasistiske overgrep mot mennesker som flykter fra Norges krigføring i hjemlanda sine. Har litt lyst til å nevne sosial dumping og EU også. På lang sikt må det bli kamp mot norsk imperialisme og krigsdeltakelse.

Sånn! Blei dere noe klokere av det? Sender hansken videre til Tiram, Elvis Bling Laden og Magnus B.

Oppdatert 23.10.06: Elvis, Tiram og Magnus har svart.