om progressiv språkpolitikk:

svar til Kenneth Fuglemsmo:


ET HÅN, HÅNET OG DE
HÅNEDES OPPSTANDELSE

Mot dumskapens arroganse kjemper selv de viseste forgjeves. Men jeg prøver allikavel. Det er helt korrekt, som kamerat Fuglemsmo påstår, at i ordbøkene oppgis ordet ”hån” som et hankjønnsord. ”En hån” er altså korrekt rettskrivning i norsk, både i nynorsk og i bokmål. Men det betyr ikke at ordets grammatiske kjønn nødvendigvis er i samsvar med talemålet til folk flest. Hva er det som gjør at kamerat Fuglemsmo har slik en ugjendrivelig tru på ordbøkene? Hvem er det som har laga norsk rettskrivning? Er den demokratisk valgt? Er den basert folkets virkelige talemål? Satt sauebonden Knut i nemnda? Eller hva med platearbeider Joakim? Kanskje bakersvennen Kåre fra Saudherrad har bestemt at det ikke skal være lov å skrive ”et hån”? Sjølsagt ikke. Dette er bestemt langt over hodet på dem som skal bruke språket. Kamerat Fuglemsmos utlegninger er rett og slett et hån mot folk flest og deres språklige frihet.

Hvor mange som sier et hån og hvor mange som sier en hån her til lands, veit jeg ingenting om. Etter all sannsynlighet er det ingen som veit noe om det. Men at det er noen som bruker ordet som intetkjønnsord, er hevet over en hver tvil. For meg er det naturlig å si et hån, og det er dokumentert at sånn er det for mange også i andre deler av landet (f. eks i Forsand i Rogaland). Det er heller ikke gitt at alle former i rettskrivninga er i samsvar med det flertallet av befolkningen bruker.

Synspunktet til kamerat Fuglemsmo om at vi trenger en skriftspråksnorm, kan i utgangspunktet virke fornuftig. Men det er også godt kjent at normen kan virke hemmende på skrivelysta til folk. Frykta for ikke å skrive korrekt har kanskje vært den alvorligste fienden til folk flest i forhold til det å ta pennen fatt. Jeg trur rødblyanten har ødelagt langt mer enn den har gavna folks skriveferdigheter opp gjennom åra. Mine besteforeldre torde knapt skrive et takkekort i frykt for at de skulle komme til å stave et ord feil. Fremdeles er respekten for rettskrivninga så stor at det nesten er komisk. Her er kamerat Fuglemsmo er et godt eksempel.

I motsetning til de fleste andre land har vi her i Norge hatt en stor grad av valgfrihet i rettskrivninga. Det har vært tillatt å skrive både aure og ørret, syk og sjuk, kastet og kasta og glemme og glømme. En av årsakene til denne valgfriheta er at talemålet varierer så mye. Det er så mange ulike former i dialektene. Rettskrivninga i Norge har hatt et demokratisk element som mangler i de fleste andre lands rettskrivninger. Allikavel er den ikke fullt ut demokratisk. Og det er litt tilfeldig hvilke dialektformer som har blitt akseptert i rettskrivninga. F. eks. er formen dems ikke tillatt i offisiell rettskrivning, sjøl om den blir brukt av breie lag av befolkningen. Derimot har formen frå inntil nylig vært godt bokmål, sjøl om de aller færreste bokmålsbrukere har vært klar over det.

At et hån ikke er akseptabel norsk rettskrivning, kan skyldes tilfeldigheter. Formen har bare ikke hatt en talefør forsvarer i Språkrådet. Her burde kamerat Fuglemsmo ta konsekvensen av sitt klassetandpunkt og stille seg på riktig side, i stedet for å hovere over dem som faktisk bruker formen.

Man kan spørre seg (eller spørre Kenneth Fuglemsmo) om hva som er språkets viktigste funksjon. Er det å være ”korrekt”, eller er det å fremme kommunikasjon? Blir kommunikasjonen svekka om en skriver et hån i stedetfor en hån? Det er flere språkmenn som har forfekta synet om at en bør kunne skrive som en snakker. Og det er enda flere som har arbeida for i det minste å kunne skrive sånn som folk flest snakker.

I norsk er valgfriheten som sagt stor. Setningen ”Hun ble pleid på sykestua for brudd i beina” har du f. eks. kunnet skrive på hele 1536 måter på bokmål! Ikke alle variantene er like gode, men de har vært tillatt i følge rettskrivningsreglene. Noen av de tillatte kombinasjonene:

Hun ble pleiet på sykestuen for brudd i benene
Ho ble pleiet på sykestuen for brudd i benene
Hun blei pleiet på sykestuen for brudd i benene
Ho vart pleiet på sykestuen for brudd i benene
Hun ble pleia på sykestuen for brudd i benene
Ho ble pleid på sykestuen for brudd i benene
Hun blei pleidd på sykestuen for brudd i benene
Ho vart pleia på sjukestuen for brudd i benene
Hun ble pleiet på sjukestua for brudd i benene
Hun ble pleiet på sjukestoven for brudd i benene
Hun ble pleiet på sjukestova for brudd i benene
Hun ble pleiet på sykestoven for brudd i benene
Hun ble pleia på sykestova for brudd i benene
Hun blei pleiet på sykestua for brudd i benene
Hun ble pleidd på sykestuen for brott i benene
Hun vart pleiet på sykestuen for brudd i beinene
Hun ble pleid på sykestuen for brudd i bena
Hun ble pleiet på sykestuen for brott i beina

Er det noen av disse setningene som er vanskelig å forstå for kamerat Fuglemsmo? Er de vanskelige å forstå for kamerat Fatima? Kommer ikke det først og fremst an på hvor hu bor?

Kamerat Fuglemsmo er bedyrer å være kommunist. Allikevel stiller han seg i bresjenfor de som ønsker seg en trang og absolutt rettskrivning. Den kan gjerne vedtas av overklassen og bygge på overklassens talemål. Jeg skal ikke ha lov til å skrive at det er det dummaste jeg har hørt. Hvor lang tid går det før vi ser Fuglemsmo i kamp for å forsvare nu og frem og efter?

For de uten kjennskap til debatten, les Kenneths En hån og En hån 2

ei motsigelse i folket:

ET HÅN

Kamerater! I dag skal jeg la dere innvie i en bitter konflikt mellom ellers gode venner. I løpet av helga avla jeg en forsamling gode kamerater et besøk på ei hjemmekoselig hytte på den idylliske kystperla Hvaler. Vi hadde mange og gode samtaler om dette og hint, om marxismen-lenismen og om andre ting som ligger våre hjerter nært. Og i løpet av det ellers så overdådig trivelige selskapet oppstod en aldri så liten disputt. Om språk.

Jeg kan ikke mye om språk. Jeg har for eksempel ikke studert det. Men jeg har allikavel som regel rett ved uenighet om stavemåte eller uttale av norske ord. Dette tilfellet er ikke noe unntak. Som kamerat Kenneth Fuglemsmo på sin blogg har referert dreidde disputten seg denne gangen om ordet hån. I en artikkel i avisa Aftenposten Aften hadde en journalist brukt ordet som et substantiv maskulin, eller på folkemunne et hankjønnssubstantiv. Det var i den anledning at en annen kamerat høflig og besinna påpekte at dette var en annen målform enn han vanligvis var vant til. Men kamerat Fuglemsmo lot skjødesløst sin hovne arroganse komme til utløp og avfeide vedkommende som språklig inkompetent, før han triumferende kunne vise til ei ordliste på Internet som ganske riktig slo fast at det heter en hån og at ordet er et hannkjønnsord.

Jeg har stor respekt for kamerat Fuglemsmo og det er ikke sjelden jeg henvender meg til han for veiledning i indre motsigelser i mitt politiske virke. Jeg blei derfor desto mer skuffa over hans bakstreberske tilnærming til dette språkpolitiske spørsmålet. Det er ikke alltid det reaksjonære undertrykkelsesinstrumentet Bokmålsordboka kan løse motsigelser i folket av denne typen på en tilfredsstillende måte. Som kjent er norsk et frodig språk med mange avskygninger av både geografisk og sosial art. Med intim kjennskap til hans politiske standpunkter, går jeg går utifra at kamerat Fuglemsmo anerkjenner folkets rett ikke bare til å snakke, men også til å skrive på dialekt. Etter hans skråsikre uttalelser og hoverende forsvar av det kulturimperialistiske riksmålet, har jeg gjort noen simple undersøkelser med flere interessante funn som taler Fuglemsmos sak midt i mot. Blant annet kan man gjennom et søk i den autoriserte ordboka hos Eining for digital dokumentasjon finne at ordet også kan være et substantiv nøytrum, eller et intetkjønnsord, altså et hån, for eksempel i kommunen Forsand i Rogaland. Dette i følge Norsk Målførearkiv, 1973. Et hån er altså en helt korrekt og fullstendig tillat målform. Det er riktignok ikke godkjent som offisiell normert rettsskrivning, men jeg går utifra at Fuglemsmo er inneforstått med at det utelukkende er elever i norsk skole og ansatte i offentlige etater som er forplikta til å forholde seg til dette regelverket. I retningslinjene for landets norsklærere heter det til og med at dersom avvik fra den normerte rettskrivninga har grobunn i dialekt skal de godtas.

Hvis Fuglemsmo gjennom sin arrogante propagandering for imperialistenes riksmål vil hisse på seg progressive Forsandværinger får det være hans sak. Men jeg forbeholder meg retten til å kjempe med nebb og klør mot at det skal skje med maoismen som verktøy. Fuglemsmos fjell av språklig inkompetanse befinner seg intet annet sted enn under hans egne bein. Dokumentasjon følger:

si din mening en gang til:

KJÆRE LESERE!

Jeg har tidligere latt dere få teste deres kunnskap om viktige spørsmål. Nå er det min tur til å høste kunnskap om deres standpunkt i viktige spørsmål. Dere får sjansen til fri meningsytring! Tumleplassens første offisielle spørreundersøkelse er her. Noen vil kanskje mene at et par av spørsmåla er noe ledende, men pytt sann!

- Ta spørreundersøkelsen her
- Se nåværende resultat

si din mening:

KULTUROPPROP FOR AFGHANERNE

Sommer assosieres gjerne med bading, parkliv, grilling og generell feriehygge. Min sommer har fortonet seg noe annerledes. Som den oppmerksomme leser vil ha fått med seg har jeg brukt mesteparten av ferien min på å sloss mot de rødgrønnes innbitte ønske om å sende et antall afghanske asylsøkere hjem til krig, okkupasjon og fattigdom. Og vi har da fått til ting.

Gjennom hele juli måned prega saka norsk presse. Vi som oppholdt oss blant de sultestreikende flyktningene nede på Domkirkeplassen møtte et voldsomt og varmende engasjement. Mot slutten av sultestreiken arrangerte vi kulturstafett hver kveld og små og store artister stilte opp for å vise sin støtte. Den kulturelle delen av støttearbeidet har vist seg viktig for å rette fokus mot det overgrepet som pågår mot våre afghanske brødre. Etter at regjeringa lovte å stanse alle deportasjoner ut året avslutta afghanerne sin sultestreik. Noen dager seinere brøyt de rødgrønne løftene sine og UNE begynte på ny å kaste ut afghanere. Men uten et hundretalls sultende mennesker foran Domkirka stilna pressas interesse for afghaneres problem.

Støttenettverket for de afghanske flyktningene er ikke villige til å sitte og se på at denne saka renner ut i ingenting. Det er også bakgrunnen for kulturoppropet vi lanserte lørdag. På nettstedet www.ladembli.no kommer seksti norske kulturpersonligheter med sine egne betraktninger om norsk asylpolitikk generelt og afghanernes situasjon spesielt. Kulturoppropet har vært veldig inspirerende å jobbe med. Kulturnorge har vært genuint engasjert og skuffa over de rødgrønnes løftebrudd. Nesten ingen av de spurte har sagt nei.

Oppdatert 19.08.06:
Bloggerne begynner å ta utfordringa. La de tusen blomster blomstre! Lag deres eget sitat og spre ordet om www.ladembli.no. Her er noen bidrag:

”Det er trist å konstatere at det ikke er noen forskjell på de rødgrønne og Erna Solberg i asylpolitikken. De rødgrønne ga sin støtte til krigsforbrytelsene i Afghanistan, men vil ikke være med å ta ansvar når folk flykter fra elendigheta. La afghanerne bli!”

- Brage Aronsen, blogger

"Kristin Halvorsen kommer til å brenne i hælvete i en evighet! Det har jeg fra høyeste hold"

- Elvis Bling Laden, guds sendebud på jorden




“Afghanersaken har vist Bjarne Håkon Hanssen sitt sanne ansikt som ekskluderingsminister. Hans praksis er et brudd på Soria Moria-erklæringen”

- Morten Drægni, sentralstyremedlem i SU og blogger



“Jeg vil ha tilbake stemmen min! Etter at SV kom i regjering har jeg blitt overbevist om at de ikke er røde nok for meg, og ved å videreføre den inhumane asylpolitikken vi har vært vitne til under de blå regjeringers herjinger opphører min karriere som trofast SV-dame”

- Mihoe, blogger og ex-sv-dame

"Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig.Men det gjelder så klart bare norske statsborgere – afghanske flyktninger får klare seg som best de kan i hovedstaden Kabul, for der er det trygt. Nevnte jeg at fire NATO-soldater blei såra i et bombeangrep i Kabul i går? Så trygt er det der."

- Tiram, blogger

"Det er bare nikkeduker for USA, som sender flyktninger tilbake til krig"

- Jokke, blogger




"Den hælvettes drittregjeringa vi har må umidelbart stoppe utsendingene, holde løftene den ga, det er absolutt ingen forskjell på dagens politikk og den som Jern-Erna sto for. Noe som desverre ikke er særlig overaskende heller…"

- Andreas Lindrupsen, blogger


Se undertegnede i Nettavisen og oppslag Dagsavisen.

heite t-skjorter:

SKRIFTEN PÅ BRYSTET

T-skjorter er som byens oppslagstavler. De forteller mye om tidens ånd. I disse dager ifører ungdommen seg ukritisk merkevare-reklame og pornoindustriens mest velkjente symboler uten å mukke. De fleste bedrifter og institusjoner har på et eller annet tidspunkt og ved en eller annen anledning skaffet seg sine egne t-skjorter. Det er liksom ikke på ordentlig hvis ikke du har ei t-skjorte for å bekrefte at det du driver med er betydningfult. Det har rett og slett gått inflasjon i t-skjorteriet, uten at det egentlig gjør noe. Så for nok en gang å la meg inspirere av mine medbloggere, her er min kandidat til sommerens heiteste. Herlig tidsriktig, eh?

For de skjorteløse: Rebell Merchandise

stans Israels herjinger:

STANS ISRAEL!

Det blir ny demonstrasjon mot Israels terror lørdag 5. august kl 13.00 utenfor Stortinget. Spre ordet og møt opp!

Det blir også stand hver dag 14.00-18.00 på Egertorget. Vil du være med? send en mail til oslo@palestinakomiteen.no

Arr: Fellesutvalget fot Palestina, Palestinakomiteen, Palestinske forening og Libanesiske forening.

En gruppe initiativtakere i Stavanger har lansert et nettopprop til regjeringen for at Norge skal ta klart stilling mot Israels overgrep, anerkjenne den palestinske regjeringa, innføre våpenembargo og oppfordre til forbrukerboikott av Israel. Skriv under på nettoppropet
Stans Israel!

Meld deg inn i Palestinakomiteen her.