rødgrønn utenrikspolitikk:

DEMOKRATI? VI LEVERER!

Fireogtredve år er kort tid. Da SV i sin tid blei danna som Sosialistisk Valgforbund var kampen mot norsk deltakelse i NATO ei av de viktigste sakene for partiet. I sin første regjering er SV nå med på å administrere den norske deltakelsen i den blodige NATO-ledede okkupasjonen av Afghanistan. I dag blei det klart at Norge skal bidra med 150 nye spesialsoldater til okkupasjonsstyrken i Kabul.

Det var utenriksminister Jonas Gahr Støre som redegjorde for regjeringas beslutning for Stortinget i dag. Utenriksministeren begrunna avgjørelsen med at man må kunne forvente fortsatt aktivitet fra Taliban og andre motstandsgrupper i framtida. Denne uttalelsen kan virkelig få en til å undre hva som er NATOs strategi i Afghanistan. Har de tenkt til å slakte ned afghanerne èn etter èn til de er for utmatta til å sloss videre? For hvem er det nå egentlig som utgjør det fryktede Taliban i dag? Hverdagen i Afghanistan er prega av massiv arbeidsløshet og ekstrem fattigdom. De eneste som tilbyr et reelt livsgrunnlag er opiumsbaronene og motstandsgruppene, om de nå kaller seg Taliban eller noe annet. For tusenvis av unge afghanske menn er det å bli soldat i motstandsbevegelsen den eneste måten å overleve på. De vestlige landas nåværende engasjement i Afghanistan er bare egna til å gi fornya næring til motstandsgruppene og de religiøse fundamentalistene. Det kan aldri bli hverken fred, stabilitet eller demokrati i Afghanistan så lenge vestlige soldater herjer gatene på jakt etter ”terrorister”, og under USAs kyndige ledelse styrer den politiske utviklinga via Washington.

Situasjonen blir dessuten ikke det spor bedre av at nabolanda nå tvinger tusenvis av flyktninger hjem ved å stenge de flyktningeleirene som har eksistert fram til nå. Også Norge ivrer etter å sende hjem afghanske flyktninger og har ikke stansa deportasjonsprogrammet til tross for massiv kritikk både fra egne rekker og FNs Høykomissær for flyktninger. Kanskje er flyktningene blitt ei brikke i et spill der det overordna målet er å få den norske deltakelsen i okkupasjonen til å se vellykka ut? For en skarve NATO-motstander er paradokset slående. Vi kaster ut flyktninger med forsikring om at Afghanistan er trygt. Allikevel behøves det norske spesialstyrker og jagerfly i Afghanistan. Jaggu sa jeg smør.

Det er godt å være venstreopposisjon i stunder som dette. Jeg er glad for å kunne gå med huet heva, rein samvittighet og proklamere min støtte til dem som sloss mot okkupasjonen i Afghanistan. Når man ser hvem NATO og den norske regjeringa spiller ball med bleikner uansett støtta til motstandskampen. Lugubre elementer i det afghanske parlamentet har nylig fritatt seg sjøl og sine allierte for all rettslig forfølgelse av de mange grusomme krigsforbrytelsene som har blitt begått i det herjede landet de siste femogtjue åra. spiller

Jeg har stor sympati for de mange SVerne som nå vrir seg i frustrasjon over den vanskelige klemma regjeringas vedtak har medført. Om løsninga er å gå ut av regjeringa er egentlig ikke min sak å vurdere. Men dersom grunnplanet i SV krever dette vil jeg være den første til å applaudere. SVs alltid kjempende Reza Rezaee gikk i dag så langt som å kreve at Kristin Halvorsen må gå av som partileder og at partiet må ut av regjeringa så fort som mulig. Stian Oen er også en av dem som mener grunnlaget for regjeringssamarbeidet er borte for SVs del. I bloggposten Uakseptabelt påpeker han blant annet at det virker helt openbart at hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er villige til å strekke seg like langt for at SV skal bli værende i regjeringskontora som det SV er villige til å strekke seg for de to andre partia. Morten Drægni tar til orde for at SV nå må Ta hatten og gå. Han skriver blant annet at partiet ikke har svikta, men at dessverre er AP sjefen og det er de i så stor grad at han mener man for lengst har passert smertegrensen.

Om Reza, Stian, Morten og deres likesinna får gjennomslag er vel heller tvisomt. Men de skal ikke hvert fall ikke lastes når de første norske soldatene kommer hjem i likposer.