mandag, september 11, 2006

requiem:

FEM ÅRS GALSKAP

I dag er det fem år sida de to flyene styrta inn i World Trade Center og med all tydelighet viste at USA, land of the free, home of the brave, ikke var det usårlige stålriket verdens folk har vært forleda til å tro det var.

To kriger og titusenvis av døde seinere kan vi oppsummere at verden ikke er tryggere. Kanskje det er så enkelt som at det eneste som kan stoppe terroren er frihet og rettferdig for folk i øst så vel som i vest? Kampen mot imperialistisk undertrykking er mer aktuell enn noensinne.

Døde som følge av krigen i Afghanistan
Døde som følge av krigen i Irak

4 Comments:

Anonymous Anonym said...

Kampen mot imperialistisk undertrykking er mer aktuell enn noensinne.

Hykleriet og dobbeltmoralen er dessverre mest fremtredende hos venstreekstremistene og deres allierte blant Islamistene.
Du vil aldri se Fredrik Heffermehl mobiliserer det gamle nettverk som pådrog seg gnagsår i protestmarsjer mot våre egne våpen.

De eksterne sponsorer er ikke så interessert i Sudan og Darfur siden det er Kinesiske oljeinteresser som er involvert.

Vesten er lutret etter Auschwitz. Nettopp det nederlaget gjør at vi har sett med enda skarpere blikk på kolonialisme og imperialisme. Men en liberaler vil si: Da må vi også anlegge samme målestokk på andre kulturer. Diskriminering er diskriminering. Undertrykkelse er undertrykkelse. Uansett.

"De gode menneskene" har det i munnen, men kvier seg for å være direkte overfor andre kulturer, hjemme som ute. De innbiller seg at de er tolerante. Dette har også noe med å bli skitten på hendene å gjøre: det koster selvfølgelig å berøre disse undertrykkende strukturene i andre kulturer. Her har faktisk Bush-administrasjonen gjort noe riktig: Bush jr. har sagt klart og tydelig at den gamle statusquo -politikken som holdt autoritære regimer ved makten, ikke holder lenger. Når Condoleezza Rice sier til arabiske diplomater i Kairo at demokrati må komme til Midtøsten, er det modig tale. Det koster, selv for USA.

EU liker å gå stillere i dørene. Noen ganger kan det være riktig, men det kan også være et utrykk for unnfallenhet. Demonstrert i all sin gru under Bosnia-krigen.

Enkelte har også reist spørsmål om ikke serberne hadde grunn til å reagere på Alija Izetbegovic og bosniske og kosovoalbanske muslimer. Dette er et eksempel på retroaktiv historieskrivning: aktuelle begivenheter utløser slike behov. Man må ikke la seg friste. Flere har prøvd å fremstille Izetbegovic som en skap-islamist. Noen sitater i den retning gjengis ofte. Om Izetbegovic kan det sies mye. Men det var ingenting blant Bosnias eller Kosovos muslimer som ga grunn til noen serbisk reaksjon. I Kosovo var det en demografisk forskyvning, men den kan man ikke endre med vold.

Den storserbiske nasjonalismen var deres egen oppfinnelse. De samme tendenser ser man i Putins Russland. Det er fristende å si: det er samme kamp. De er våre allierte. Men det kan aldri bli felles front med et regime som har drevet en krig uten regler mot et lite folk. Den fristelsen har Bush-administrasjonen motstått, mange europeiske land har det ikke, med Tyskland i spissen. Vi ser heller ingen moralske betenkeligheter hos den norske regjering.

Noen vil kanskje undre seg over at vi gjentatte ganger kommer tilbake til Europas forræderi mot Bosnia og særlig muslimene. At Europa unnlot å forsvare sine innfødte muslimer var et alvorlig omen, og et faktum som i dag utnyttes av islamister. Men Europa ser heller ikke ut til å tatt lærdom av hvordan man unngår at det utvikler seg parallelle samfunn og konflikter. Man sjangler videre. Feilgrep ett sted fører til enda større handlingslammelse ved neste korsvei, og nå er innsatsen mye større.

Spør du meg bør man bare "go colonial" og avsette det korrupte fasciststyret i khartoum!

2:09 p.m.

 
Blogger Brage said...

Ikke for å gjøre meg vanskelig eller noe, men jeg mistenker at du ikke er den du hevder å være. Såvidt jeg kan skjønne forsøker du å påberope deg identiteten til Jacob Høigilt, uten at du av den grunn er i stand til å stave navnet hans. Det finnes ingen Jacop Høygilt i Norge (i hvert fall ikke som staver navnet sitt sånn...)

Jacob Høygilt

2:13 a.m.

 
Anonymous Anonym said...

JACOP HØYGILT
Jacob Høigilt

Det er ikke samme mann,du har rett.
b i fornavnet
i i etternavnet.

12:26 p.m.

 
Blogger Milton Marx said...

Frihet og rettferdighet er vel kanskje ikke det som afghanerne hadde mest av under taliban, eller iranerne har mest av i dag.

Personlig tror jeg at terroren den 11. september faktisk bunner i noe helt vanlig og konvensjonelt: maktsjuke. Maktsjuke som ikke engang er religiøst betinget. Religionen er bare et verktøy.

For meg handler ikke kampen mot islamisme (politisk islam) om motstand mot muslimer eller deres resligion, men om min egen rett til å være hedning - eller hva jeg ellers måtte ha lyst til å være - uten å skulle ta hensyn til hvilke normer islam har for sine troende.

Ellers er det vel gjerne slik at kampen mot "imperialistisk undertrykking" har skapt mer ufrihet enn den har avskaffet (Kina, Vietnam, Nord-Korea, Russland med flere).

6:01 a.m.

 

Legg inn en kommentar

<< Home