om gærninger og ytringsfrihet:

DON'T HATE THE PLAYER

Hurra! Jeg har fått min første hate-comment! Og med den første har de rett og slett strømmet på. Av erfaring viser det seg at de som bruker karakteristikker som ”rød-brune fascister” om oss kommunister som regel er fascister sjøl. Ironien er til å ta og føle på. Hvem denne rablende, hakkende gærne fyren som driver og spammer kommentarfelta mine med varierende utfall mot norske muslimer er veit jeg ikke. Hvorfor han gjør det har jeg også litt problemer med å forstå. Det er da ikke som om jeg for eksempel har forsvart skudda mot synagogen, er det vel? Ikke har jeg planer om det heller.

En annen gærning prøver dessuten til stadighet å late som han er noen helt andre enn han er. Under ellevte september-posten skriver han om Europas svik mot bosnierne og tar dessuten til orde for å ”avsette det korrupte fasciststyret i khartoum”. Alt dette under navnet Jacop Høygilt. Nå er det nå en gang sånn at det bare er en mann i Norge med dette navnet og han staver det Jacob Høigilt. Han er stipendiat ved Universitetet i Oslo og sysler mye med Midt-Østen-spørsmål og arabiske språk. Jeg tviler på at han ville spy galle av denne typen i en relativt ubetydelig privat blogg.

Jeg syns hate-comments er ganske fint. Formen på dem og innholdet minner meg på at det ikke er oss kommunister som er gærnest. Med sånne wacky ballerinas tumlende fritt rundt kan sjøl de værste utskudda på norsk venstreside framstå som relativt rasjonelle og balanserte folk. Og det må jo værra bra. Ikke minst har leserstatistikken min skutt i været. Så til alle gærninger og ekstremister der ute; Takk for at du hata meg!