alternativt reisebrev:

SKOTTLAND

Skottland. Møtet med dette ærverdige kolonisamfunnet kan mane fram melankolien i de beste av oss. Den landlige lukta av nybrent torv blanda med sekkepipas hjerteskjærende klagesang, blåser oldtidas skotske stolthet gjennom den friske sommerlufta. Helstøpte industriarbeidere sitter på et torv Glasgow by, tukler med sin rulletobakk og drikker sin maltwhisky fra korrekte brune papirposer. Gågatene! Den mektige byarkitekturen i mur og stein! Nasjonalistiske slagord som gjaller på gælisk gjennom gatene mot en hver engelskmann som våger seg ned i de blå arbeiderstrøka i Glasgows West End. Disse bildene fyller meg med en voldsom strøm av sympati for de fattige og knugede innbyggerne i denne bedrøvede byen. Jeg nærer ærefrykt og respekt for dette folket. Jeg drømmer om den normanniske erobringen, de tapre slagene i den skotske uavhengighetskrigen. Kraftige, rødhårete menn som stolte stormer fram mot friheten i sine karakteristiske tartanmønstrede kilter. Dette Skottland skulle jeg innta. Her skulle jeg ta til meg fordums kultur og lære dette plagede folket å kjenne.

Sånn i ettertid kan jeg oppsummere at ølet er billigere.