Mandelstang i dollarens tegn?

Hva er det som gjør nordmenn til nordmenn? Det er mange gode forslag som dukker opp når dette spørsmålet stilles. Det er imidlertid en del som går igjen. Langrennski, smalahove, geitost og Freia melkesjokolade. Enn så lenge. Blir Freia Oslos svar på Union i Skien?

I 1993 kjøpte det amerikanske storselskapet Kraft General Foods den norske sjokoladeprodusenten Freia for 8,7 milliarder norske kroner. Etter et års amerikansk eierskap var arbeidsstokken redusert fra 900 til litt under 800, altså over hundre mann. De neste fem åra ble antallet halvert og i dag er det bare 225 arbeidsplasser igjen, med fare for at ytterligere 100 forsvinner. Til tross for at Stortinget i forkant av salget la ned strenge konsesjonsbetingelser har Freia-konsernet lidd under det kapitalistiske råkjøret mange frykta på forhånd. Betingelsene bestod blant annet i at Freia skulle være et norsk selskap med hovedkontor i Norge. Selskapet skulle satse på økt produksjon, økt eksport og Kraft Foods forplikta seg til å investere i dette. Allikevel gikk det ikke lang tid før hovedkontoret var flytta til Stockholm, Freia var blitt en del av Nordiske Kraf Foods, produksjon, distribusjon og andre arbeidsskapende funksjoner blei lagt ned eller outsourca. Konsensjonskrava blei ikke fulgt opp og i 1994 blei de gjennom EØS-avtalen erstatta av en såkalt ikke-diskriminerende ervervslov. I 2002 blei også denne fjerna av Bondevikregjeringa med støtte fra FrP. Med det ga man fra seg siste snev av demokratisk innflytelse over skjebnen til en norsk nasjonalskatt, sjokoldadefabrikken på Rodeløkka.

Til tross for at den rødgrønne regjeringa har signalisert at de ønsker en ny ervervslov frykter både ansatte ved fabrikken og lokalpolitikere på Grunerløkka at en ny lov vil ha liten eller ingen innvirkning på de kommende endringene ved Freia-fabrikken. Freia-ledelsen vil kutte halve arbeidsstokken på Rodeløkka og flytte produksjonen av kjente norske merkevarer som Toppris, Japp og Mandelstang til Litauen der lønnskostnadene er 15 prosent av hva de er i Norge. Bydelsutvalget på Grünerløkka uttrykker bekymring for at de nye utflaggingsplanene er første skritt på veien til full nedleggelse av sjokoladefabrikken på Rodeløkka. Fabrikken har vært en viktig del av Kraft Foods produksjon i Norge og har på mirakuløst vis stadig oppfylt hardere krav til lønnsomhet og kostnadseffektivitet. Overskuddet har vært stigende og beløp seg på hele 368 millioner i fjor. I sitt vedtak ber Bydelsutvalget på Grünerløkka myndighetene om at forholda legges til rette for at Freia-fabrikken skal bestå og ber eierne om revurdere planene om utflagging.

Tida vil vise om vi får en ny sak tilsvarende Union-saka her i Oslo. Den kapitalistiske rovdrifta på mennesker vi har sett den siste tida gjenspeiler et samfunn uten demokratisk kontroll over produksjonsmidlene, der politikere og arbeidsfolk ikke har noen innflytelse over bedrifter som sysselsetter hundrevis av mennesker. Felles for Union og Freia er at de er bedrifter som gir folk jobb og som har gått meddundrende overskudd, men eierne har kun profitt i tankene og vil legge ned, kutte, flagge ut. Gode tall er bra, men ikke så lenge de kunne vært enda bedre i andre land med lavere lønns- og produksjonskostnader. Menneskene, arbeidsplassene eller kulturarven for den saks skyld er ikke verdt så mye. Skal det være et lite stykke Litauen?