Den røde tumleplassen

moro med ord:

2007-09-24T02:24:00.000+02:00

SÅNN KAN DET GÅ

- Skal du gå? Det går ikke!
- Hva? Går du ikke med på det?
- Nei det går ikke an!
- Vel, du veit hva de sier, what goes up must come down.
- What goes around comes around. Heh.
- Easy come, easy go! Heheh.
- Dette går på forstanden løs.
- Ja det går over stokk og stein!
- Ja, det er lett å gå seg vill i alle ordspilla!
- Klarer du flere nå går det for meg!
- Jeg ser helst at det går til huet på deg!
- Da må vi la det gå enda lenger!
- Jeg bare varmer opp. Du veit at barnet må lære å krype før det kan gå.
- Nei, dette kan jeg ikke overgå. Kan jeg gå nå?
- La gå.
.

mer valgstoff:

2007-09-11T16:13:00.000+02:00

ÅSSEN DET GIKK?

Den helhetlige oppsummeringa av valget overlater jeg til dem som forstår seg på sånt. Jeg vil bare konstatere at revolusjonen går gode dager i møte i store deler av Norge. Her er noen korte linjer om valgkampen som endelig er over for denne gang.

RV økte sin bystyregruppe i Oslo fra to til tre representanter. Den knallsterke gruppa består nå av den av borgerskapet frykta korrupsjonsjegeren og veteranen Erling Folkvord, tidligere AKP-leder og palestinaktivist Ingrid Baltzersen og aktivist i det kurdiske partiet P-JAK Negar Enayati. Sammen skal disse tre ta folks kamper inn i bystyresalen når de andre partiene tier. De vil også være en enorm ressurs for alle som sloss for rettferdige saker utafor det parlamentariske systemet og vil kunne være behjelpelige med informasjon aktivister vanligvis ikke har tilgang til. Jeg kan vanskelig se for meg noen bedre gjeng til å representere det revolusjonære prosjektet blant dem som styrer Oslo.

RV fikk i går sin første ordfører. Tømreren Knut Henning Thygesen stakk av med seieren i ordførervalget i Risør. Det er gledelig å konstatere at RVs første ordfører er en stødig kamerat med solid arbeiderklassebakgrunn. Ordføreren sjøl reagerer med avmålt begeistring. - Det hele er litt rart. Nå har vi en glimrende mulighet til å få fremmet mer solidaritet og grønn profil. Ja, nå går jeg fra å bære planker og sement dagen lang til å delta i møter og prate med folk, sier Thygesen til VG. Kapitalen skjelver og folket jubler i Risør!

RV, med god hjelp fra rabulistene i Rød Ungdom gjorde sitt beste skolevalg noensinne. Vi fikk hele 6,6 % i årets skolevalg. Det er det beste resultatet noensinne, og betyr en oppgang på hele 2,3 prosentpoeng fra valget i 2005. Dette er en klar indikasjon på at revolusjonen er på framgang blant de unge. RVs kompromissløse kamp mot den undertrykkende og menneskefiendlige kapitalistismen, vår soleklare støtte til og nære samarbeid fagbevegelsen, miljøbevegelse og antikrigsbevegelse er nok blant årsakene til at ungdommen flokker seg rundt oss.

I går var imidlertid siste gangen Rød Valgallianse stilte til valg i Norge. Da Rød Valgallianse slo seg sammen med Arbeirnes Kommunistparti 11. mars i år danna vi partiet Rødt. Byråkratiske hindringer i valglova gjorde at vi allikavel måtte stille til valg under RV-navnet. Fra i dag er partiets navn Rødt og omstillingsarbeidet kan komme i gang for fullt. For alle med fornyet eller rett og slett ny interesse for Rødt og partiets politikk anbefaler jeg å tegne et abonnement på månedsavisa Rødt nytt. Det er gratis og ellers helt uforpliktende. Partiet gir også ut et tidsskrift for marxistisk teori og debatt. Mye av politikken vår utvikles i spaltene i dette bladet. Ch-ch-check it out! For å markere denne gledens dag avslutter jeg med et aldri så lite kulturinnslag:

Den nye kamerat

Den unge, lyse gutten der, som står
og tar imot ved høvlen, er han ny?
En ganske fersk en, ja. Han kom igår
fra landet. Kan vel se at han er sky!

Han tar imot de gule, glatte bord
og stabler dem, litt handløst, til en bør,
urolig, når han føler noen glor —
han har vel bare lagt op bakhon før.

Hans hår er lyst som gyllen høvelspån
og luggen vilter, ingen oljesveis,
og mørkebrunt og rødt er fjeset på'n,
ja rent som strøket med mahognibeis!

Han er visst lei sig. Det er ikke godt
å komme rett fra skau og fuglesang
og inn i slikt et støvet mørkekott
med sånt et helvetsleven dagen lang.

Men ta det rolig, kamerat. Det går!
Snart er du like bleik som en av oss.
Og du vil rase over dine kår —
bli like rød som vi av hat og tross.

Men du vil også skjønne, kamerat,
at gjennom denne skapende fabrikk
går veien til vår drømte nye stat —
vårt arbeids republikk!

~ Rudolf Nilsen 1929

knut nærum stemmer rv:

2007-09-10T13:01:00.000+02:00

NORGES VAKRESTE VALGBOD

VG spør i dag 100 kjendiser om hva de vil stemme. Ni av dem velger RV, og det er jo ikke verst. Vi er særlig fornøyd med at det største oppslaget viser vår egen Knut Nærum, som er avbilda ved og intervjua om valgbua på Olaf Ryes plass, som han har illustrert i år.

På spørsmål om hvorfor ikke flere kjente flagger politisk ståsted, svarer Knut på sedvanlig underfundig vis: "Har du en jobb der du skal bli likt av flest mulig, blir du fort tilbakeholden og redd for å bli satt i bås. Jeg for min del har ikke noe imot å bli satt i bås. Frihet er bra, men bås er undervurdert." Komikeren siterer dessuten hiphop-guru Chuck D og slår fast at "hvis du ikke står for noe, da faller du for hva som helst".

Vi synes dette var ei fin avslutning på valgkampen, og vi benytter anledninga til å takke Knut og alle andre som har bidratt til å gjøre RV godt synlig i valgkampen.

Faksimile fra VG:

valgets kvaler:

2007-09-08T18:32:00.001+02:00

STEM SÅ DET SVIR!

Som den observante leser har fått med seg ligger mine politiske sympatier godt til venstre i norsk politikk. Her er noen gode grunner til at nettopp du bør stemme RV mandag 10. september. Stadig usikker? Ta Tumleplassens valgtest!

>> Vi vil stoppe klientifiseringa av Oslo-borgerne! Rød Valgallianse vil jobbe mot kommunal drift i profittbaserte selskaper og andre modeller som ødelegger mulighetene for politisk styring. Folkets velferd er et offentlig ansvar og ikke noe Høyrebyrådens venner skal tjene seg feite på!

>> Rød Valgallianse er Oslos beste miljøparti. Vi går mot all giftslamsdumping i Oslofjorden. Vi er for bevaring av byens grønne lunger. Vi er for bevaring av dagens Markagrense. Vi er dessuten det eneste partiet som går inn for gratis kollektivtransport med en realistisk plan for gjennomføringen av dette.

>> Vi er den viktigste drivkrafta i kampen mot korrupsjon. Rød Valgallianse setter saker på dagsordenen som borgerskap og byråd prøver å holde skjult. Sammen med fagbevegelsen og andre viktige allierte vil vi fortsette å avsløre alle former for bestikkelser, smøring og myndighetsmisbruk fra politikernes side.

>> Rød Valgallianse står framst i kampen mot rasismen. Vi sloss for en kommunal tiltaksplan mot rasisme. Vi vil revesere kuttene i norskopplæring og tilby morsmålsopplæring for flest mulige barn. Vi støtter kravet om at rasismeanklager mot politiet skal behandles av folk med spesialkompetanse på dette.

>> Vi tar ungdom på alvor. Vi vil sloss for flere fritidsklubber i bydelene, flere sjølstyrte ungdomshus, lovlige grafittivegger og flere øvingslokaler for band. Vi går sjølsagt også inn for ungdomslov, en lovfestet rett til fritidstilbud for ungdom.

>> Rød Valgallianse ligger på siste måling an til å kunne få inn fire representanter i bystyret. Målinger er imidlertid ikke valg. Hver bidige stemme teller. En stemme til RV er en stemme mot fortsatt Frp/Høyre-styrt Oslo.

>> Lokalvalg er også verdivalg. Rød Valgallianse er det eneste partiet som er konsekvent mot norsk støtte til amerikanernes angrepskriger.
.

hva nå:

2007-09-01T11:33:00.000+02:00

DØD OG BEGRAVET?

Det har ikke skjedd mye på Tumleplassen den siste tida. Det har vært stille som i grava. Lenge. Årsakene til dette er mange, men mest framtredende er nok at det å skrive blogg tar tid. Jeg har ikke vært mye hjemme i sommer, men snarere reist landet rundt i folkets tjeneste. Hvis du da kan kalle denne gjengen med forfylla sofaradikale musikere for folk. Og det kan du. Jeg skal i alle fall ikke hindre deg. Som official t-shirt guy var jeg med til blant annet Storåsfestivalen i Trondheim, Roserocken i Horten, studentfester på Hulen i Bergen, på universitetet i Ås, på Betong i Oslo, på Hamar og så videre. God musikk, vakre mennesker og rockestjernenykkete kompiser som faktisk blir oppriktig sure hvis du prøver å betale din egen øl! Ellers sørga jeg på begynnelsen av sommeren for at Fredensborg Autonome Kommunistkollektiv var representert under stiftelsen av Fanaråken Kommunistiske Turlag. De frammøtte fikk glede seg over ei uke med blod, svette, tårer og lystig arbeidersang i den vakre norske fjellheimen.

I tillegg til disse ferieorienterte aktivitetene har jeg brukt en del tid på å sloss mot rasismen som herjer i landet vårt. Eugene Obioras drapsmenn går fortsatt fritt rundt i politiuniform og så fikk jo dessuten plutselig Ali Farah-saka i fanget. Begge sakene er sjølsagt dypt tragiske, men det gledelige er at de har bidratt til å sette spørsmålet om institusjonalisert rasisme på dagsordenen. Kanskje det løse aktivistnettverket Respekt! bærer i seg spiren til en ny antirasistisk masseorganisasjon.

Dette er noen av grunnene til at det har vært smått med tumlerier i sommer. Nå er er det rett og slett for alvor grunnlag for å spørre seg om Tumleplassen har utspilt sin rolle som spydspiss i arbeiderklassens kamp for frigjøring fra det borgerlige diktaturet. Er bloggerformatet utdatert? Er dere lei av masinga mi? Har dere blitt kontrarevolusjonære sosialfascister hele hurven? Dere får avgjøre! I overkant raust kanskje, men vi lar det stå til!

Skal Tumleplassen fortsette i sin nåværende form?

Ja, vi elsker denne bloggen og vil henfalle til narkomani, trøstespising, sex og umoral uten den!

Nei, denne bloggen har utspilt sin rolle og uten den blir det dessuten en venstreekstremist mindre!

lite å melde:

2007-07-05T02:30:00.000+02:00

NY QUIZ

Jada, jada, jeg veit det er lenge sida sist nå. Allikavel har jeg lite fornuftig å melde, så for å blidgjøre alle tumletørste lesere har jeg laga en ny quiz. Det pleier jo å slå an. Legg gjerne igjen kommentarer og stats. Cyanara!

Ta Tumleplassens sommerquiz 07!
.

hastemelding:

2007-06-21T04:15:00.000+02:00

STØTT DE AFGHANSKE FLYKTNINGENE!

Afghanerne som har demonstrert foran stortinget siden asylmarsjen ble avslutta blei i natt fjerna av politiet. Rundt halvparten blei bussa til Grønland politikammer og den andre halvparten til Trandum interneringsleir for tvangsutsendelse til Afghanistan. Norske utlendingsmyndigheter har altså valgt å trappe opp arbeidet med å sende flyktninger hjem til en krig Norge daglig er med på å opprettholde.

Presset på regjering og storting har vært høyt den siste tida, men skal vi redde våre afghanske kamerater fra deportasjon må vi stå enda hardere på i dagene som kommer! Vi gir ikke opp så lenge afghanerne befinner seg på norsk jord!

DEMONSTRASJON TORSDAG 21. JUNI KL. 18:00 FORAN STORTINGET

Oppfordrer også folk til å signere og spre ordet om støtteoppropet som finnes på: http://www.opprop.no/opprop.php?id=asylmarsj

Gå dessuten inn på asylmarsj.no, les om saka og skriv leserinnlegg til din lokale avis eller til riksavisene! Afghanerne trenger all støtte de kan få i denne vanskelige stunden!

Spre ordet!
.

rødt og grønt blir brunt:

2007-06-20T03:57:00.001+02:00

ARBEIDERPARTIET EXPOSED

Get the fuck outta here, tenkte jeg høyt da jeg leste dagens Klassekampen. Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann Arild Stokkan-Grande er ute og mener om de afghanske flyktningene som demonstrerer foran stortinget. Hva han mener? Han ber dem fortsette marsjen hjem til Afghanistan! Dermed avslører han hva som i realiteten har vært Norges og den rødgrønne regjeringas politikk overfor afghanerne helt sida sultestreiken i fjor sommer. De som tidligere har hatt problemer med å forstå begrepet statlig rasisme begynner kanskje å få en viss idè om hva det dreier seg om.

At Arbeiderpartiet har behov for å posisjonere seg i forhold til FrP foran høstens valg kan jeg skjønne. Jeg tror bare ikke dette er måten å gjørra det på. Fy faen, jeg spyr av deg Stokkan-Grande! Du går en tøff valgkamp i møte, motherfucker!

Les oppslaget i KK, besøk asylmarsj.no og skriv under på støtteopprop her.
.

jaws:

2007-06-18T00:16:00.000+02:00

KAPITALISMENS FORTREFFELIGHET

Jeg har skrivi en del tidligere om tenner. Både historia om sjømannstenna til Onkel Rolf og gjennomgangen av mitt eget smertehælvete er gode eksempler. Tenner er rett og slett et tema som har opptatt meg i ganske stor grad i det siste. Grunnen er at jeg for noen år sida fikk slått ut den ene fortanna. Selsom affære. Jeg gidder ikke beskrive hele hendelsesforløpet her og nå, men kan si så mye som at det hadde å gjøre med en uheldig kombinasjon av store mengder whiskey, homofil frigjøring, kokain og jugoslavere.

Når du får slått ut ei fortann blir du raskt anbefalt å få en ny. Modere tannkirurgi gjør at du kan få ei ny tann, et såkalt implantat, som glir rett inn i tanngarden så du igjen kan flekke et Blenda-hvitt Colgate-smil som om ingenting hadde skjedd. Det koster blod, svette og tårer, for ikke å snakke om mange tusen kroner, men blir allikavel generelt anbefalt unge mennesker som går rundt med et svært sjenerende høl i kjeften. Jeg begynte forberedelsene på å skaffe meg implantat for lenge sida og har gått rundt med ei mildt sagt ubehagelig løstann i flere måneder. Det er riktignok litt hardcore å kunne plukke ut den ene fortanna i tide og utide, men det er altså et begrensa publikum som lar seg imponere av den slags.

Underveis i prosessen blei jeg gjort oppmerksom på de skritt oralkirugene er villige til å ta for å møte mine krav som forbruker. Når du først skal sette inn ei ny tann er det for eksempel ingen grunn til at denne skal ha samme farge som resten av tanngarden. I mitt tilfelle dreier det seg dessuten om et midlertidig implantat som skal sitte noen måneder før det permanente kommer på plass. Og så sier de plutselig at jeg kunne mellom grønn, blå, rosa og en haug av andre farger dersom det var interessant! Svimeslått av kapitalismens fortreffelighet stakk det en liten faen i meg. Jeg mener, hva skal en gammal pønker si til et sånt tilbud? Grønt ville blitt litt for nittitalls, rosa er sjølsagt for tacky, blått er høyresidas farge, gull er for vulgært. Så fikk jeg øye på modellen i sølv. Skinnende blank, classy, tidløs og usannsynlig røff. Det er altså ikke uten en viss stolthet jeg presenterer min nye bad guy bling bling.

Komplimenter mottas med takk.
.

mer sjølironi:

2007-06-08T23:37:00.000+02:00

FRA EN KOMMUNISTS DAGBOK #2

06.15: Sto opp litt seint med det resultat at jeg kom et kvarter for seint på jobb. Så umiddelbart både fordeler og ulemper med dette. En av ulempene var at jeg ikke rakk å lese Klassekampen før jobb og derfor stilte dårligere forberedt enn vanlig for å føre folkets kamp på arbeidsplassen. Fordelen var sjølsagt at jeg sparte meg sjøl for et helt kvarters utbytting fra monopolkapitalens side. Dessverre var det få av arbeidskameratene som delte denne analysa. De var sure og hevda de måtte gjøre mine oppgaver fordi jeg ikke hadde kommet. Tok derfor sjølkritikk.

08.00: Konfrontasjon med borgerskapet! Møtte på sjefen i korridoren. Han spurte med påtatt vennlighet om jeg hadde sovet godt. Parerte kontant med å minne han på at bedriften faktisk bryter hvileregelen med de skifta vi har i dag. Sjefen sa at det var han ikke klar over og at vi godt kunne drøfte en annen skiftordning. Avfeide dette billige forsøket på oppkjøp ved å snerre at jeg måtte komme i gang med jobbinga så han kunne vokse seg enda feitere på arbeiderklassens elendighet. Er litt usikker, men tror han rista på huet i borgerlig sjølforakt.

09.00: Røykepause. Har gått over til filterløse Teddys. Er bekymra over hvorvidt den stadige rullinga kan føre til senebetennelse. Må huske å høre med arbeidsmedisineren i partilaget.

11.30: Gikk til lønsj. Har slutta å benytte meg av bedriftens lønsjordning for å vise kameratene på arbeidsplassen at vi kommunister ikke lar oss bestikke. Koste meg med medbragt matpakke. Har kommet fram til at grovbrød med brunost bærer større proletært preg enn sushien jeg hadde med i går.

13.00: Røykepause. Sjefen kom ut og spurte om fyr. Opplyste han om prisen på en fyrstikkeske før jeg motvillig rakte den over. Han så forundra ut. Han visste nok ikke hvor dyre fyrstikker er i disse dager! Noen kolleger stod ved siden av og hånflirte i vår retning. Jeg er sikker på de lo foraktelig av borgerskapets uvitenhet om arbeidsfolks kår.

16.00: Ferdig på jobb. Gikk hjemover via Akerselva. Møtte en fremmedgjort filleproletar som forsøkte å selge meg narkotika. Avviste vennlig tilbudet og fortalte ham hva Mao har lært oss om passivisering av arbeiderklassen. Han virka dessverre ikke videre interessert, men hans manglende forståelse for egen frigjøring beviste nettopp poenget mitt. Godt fornøyd med hendelsen. Er det borgerlig av meg å nyte å ha rett?

18.00: Lokallagsmøte i Partiet. Holdt innledning om valgkamp og lanserte et nøye gjenomtenkt forslag om å sette fyr på Stortinget som et friskt tilskudd i valgkampåpninga. Offensivt, syns jeg. Kameratene i laget viste liten forståelse for nødvendigheta av handling i den revolusjonære bevegelsen og anklaga meg for å oppfordre til individuell terror. De misforsto hele forslaget, jeg hadde jo tenkt at vi skulle gjøre det sammen! Lot det allikavel ligge og tok noe motvillig sjølkritikk. Er det for mye prat og for lite handling i partiet?

19.00: Plakatklistring. Klistra plakater for en demonstrasjon mot USA-imperialismen. Under en diskusjon om hvor lenge vi skulle holde på vælva kameraten min limbøtta ved et uhell og vi måtte avslutte aksjonen etter bare fire og en halv time. Lurer litt på om han lider av småborgerlig latskap og vælva bøtta med vilje. Turte ikke å spørre.

23.30: Kom hjem etter kun delvis vellykka aksjon. Så nyheter. USA hadde bomba en landsby i Afghanistan. Beit tenna sammen i sinne og knakk ei tann. Sukk! Det er hardt å kjempe for arbeiderklassens frigjøring.
.

back with a bang:

2007-06-08T23:25:00.000+02:00

Lenge sida forrige oppdatering nå. Redaksjonen beklager overfor ivrige lesere. En liten trøst kan kanskje være juniundersøkelsen fra Opinionsbyrået. Gå og ta den nuh! Leserstatistikken min befinner seg nå på det laveste på lange tider og det vil jeg jo ikke ha noe av. Lover derfor hyppigere oppdateringer til tross for solskinn og fabelaktig badetemperaturer.

Ellers annet viktig nytt:

Verden sier NEI til den israelske okkupasjonen!

Nå, mer enn aldri før trenger palestinerne internasjonal støtte. Etter 40 år med okkupasjon er visa fremdeles den samme – israelske bosettere på ulovlig jord trakasserer lokalbefolkningen, den ulovlige apartheid-muren utvides for hver dag som går, den israelske hæren bortfører sivile palestinere på Vestbredden og slipper bomber over Gazastripen. Palestinerne, i sin desperate kamp for tilværelsen, har begynt å skyte på hverandre.

Men én ting har ikke blitt svekket, og det er opinionen i Norge. Vi har vokst stadig sterkere gjennom årene med systematisk undertrykkelse av palestinerne. Nå samles vi for å kreve en levedyktig stat for palestinerne, og si nei til okkupasjon!

9. juni 2007 markeres 40 års okkupasjon av Vestbredden og Gaza siden Seksdagerskrigen i 1967. Verden over blir det demonstrasjoner – blant annet i Palestina, Israel, USA, Frankrike, Storbritannia, Spania, Hellas og Sør-Afrika. Alle sammen under den samme parolen: ”Verden sier nei til den israelske okkupasjonen!”

40 år uten respekt for FN-resolusjoner - 40 år med undertrykkelse - 40 år med kamp.
40 års okkupasjon er nok - Fritt Palestina!

Appellanter: Kåre Willoch, Cecilie Holtan og Yasser Najjar
Musikk: Kari Bremnes

9. juni kl. 12 på Youngstorvet | Arr: Fellesutvalget for Palestina
.

multimedia:

2007-05-28T01:27:00.000+02:00

LER SÅ JEG GRINER

Jeg har lenge vært litt skeptisk til alle som driver og fyller bloggene med YouTube-klipp, men dette klippet var så usannsynlig festlig at jeg registrerte meg bare for å publisere det her på Tumleplassen. En ting er at Hans Bauge er stein gærn og svært underholdene, men for oss som kjenner Jorun Folkvord er klippet rett og slett priceless. Kommenter for all del gjerne klippet.

sørgelig nytt:

2007-05-26T20:22:00.000+02:00

BESTE KAMHEXER

Tron Øgrim, (m-l)-bevegelsens far er død. Med det forsvinner et av de mest kunnskapsrike menneskene og en av de skarpeste marxistene Norge har sett. Få enkeltmennesker har vært så viktig for den kommunistiske bevegelsen i Norge som Tron Øgrim. Gjennom en rekke bøker og artikler og uendelig mange diskusjoner beriket han gammel og ung med sine analyser og argumenter helt fram til sin død.

De siste åra gjorde Tron seg gjeldene innafor datapolitikk og teknologidebatt. I elleve år var han fast spaltist i PC World. Wikipedia la inn et norsk flagg på halv stang i logoen sin på dødsdagen, for å hedre en av nettleksikonets mest engasjerte og aktive bidragsytere.

Jeg er ikke så god til å skrive kronologer over folk jeg faktisk liker, ja til og med beundrer, så det overlater jeg til familien og sekta: http://www.tronoegrim.blogspot.com/ Min dypeste kondolanse går til Trons familie og kamerater.

Drister meg allikevel til å gjengi noen linjer fra en annen kommunistisk bauta til minne om Tron:

Drømmen og kompasset
(Til deg som har mista trua på sosialismen)

Javisst, også da kan det hende
du sviktes av en du har kjær.
Og kanskje du går til en kamerat,
men finner en fiende der.
Dumme feil vil bli gjort av de kloke,
så slitet blir unødig tungt.
Og noe vil visne i vårnetters frost
fordi det er sårbart og ungt

Javisst, noen blafrende drømmer
vil slokne i bitende vind.
Men gjennom historia bæres en drøm
med sterkere flamme enn din.
Veldige masser på vandring
mot noe de brennende vil.
Og du har et hode, et hjerte, et liv,
så hva skal du bruke det til?

Talløse har de gått fra oss,
brutt opp fra nød og fra skam.
Så gikk de i ring eller falt utfor stup.
Men noen kom nesten fram.
Nå rekker de deg kompasset
og drømmen. Den gløder som ild.
Og du har et hode, et hjerte et liv,
så hva skal du bruke det til?

- Kjersti Ericsson

en forsiktig betraktning:

2007-05-24T13:55:00.000+02:00

RUTEKNUSING

Jeg har altså aldri vært noen prinsipiell motstander av ruteknusing. Noen ganger er det rett og slett både riktig og viktig å knuse ruter. Jeg har sjøl vært med på å pælme stein mot både ambassader, klassepurken, nazister og annet pakk som har gjort seg fortjent til noen kledelige frakturer i glasset. Det er sjølsagt ikke alltid ålreit å ty til dette virkemiddelet, men det sosialdemokratiske hylekoret som alltid entydig skal fordømme rettmessig opprør og sinne vil jeg ikke være en del av. Det er et tegn på at ungdommen er sunt engasjert når de griper til brusteinen som våpen.

I dag har jeg imidlertid fått erfare ruteknusing fra en ganske annen synsvinkel. I morges satt jeg i sofaen i stua og nøyt en kopp kaffe og ferskeste utgave av Klassekampen da jeg plutselig hørte et dundrende smell etterfulgt av den søte klangen av knusende glass. Stuevinduet mitt vender ut mot skolegården til Møllergata Skole, og jeg er godt vant med at de små klatrer rundt i gitteret på den lille avsatsen huseier omtaler som den franske balkongen. En av ungene hadde altså med all sin barnlige kraft smelt en stein, en ball eller noe liknende gjennom ruta mi. Jeg skvatt sjølsagt i været og trippa forsiktig bort til vinduet. Utafor stod en gjeng opphissa unger og gestikulerte heftig og var allerede i full gang med å fordele skyld. Allikevel gjetter jeg på at pøbelen som la på sprang og allerede var godt på vei ut av skolegården var den skyldige.

En halvtime seinere satt jeg på kontoret til rektor Pål Syrrist og diskuterte den videre håndtering av saka. En snikende følelse av hykleri måtte buntes sammen og dyttes langt ned i underbevisstheten. Enden på visa blei at skolen bestilte glassmester, det hadde de nemlig tenkt til uansett. Saken løst for min del. Det jeg imidlertid reagerte på er at den ærverdige rektor akter å kreve foreldrene til ungen for den summen det kommer til å koste å få satt inn nytt vindu. Herregud, tenkte jeg. At skolen ikke klarer å holde styr på unga sine og ikke klarer å forhindre steinkasting i skolegården må da vitterlig stå for deres regning!? Inspektøren kunne dessuten opplyse at ungen det gjaldt hadde blitt så lei seg at han hadde stikki av fra skolen. Jeg kan bare håpe at denne hendelsen ikke blir mer skjelsettende enn at jeg treffer han i demo om noen år, helst i front med brustein i handa. For makan til kastekraft og treffsikkerhet har jeg faen ta meg aldri sett!
.

skamløs reklame:

2007-05-20T12:45:00.000+02:00

I PLATESJAPPA NÅ

Samvirkelagets album Musikk er å finne i platesjappa fra i morra. For de av dere som fortsatt lever i mørke og ikke har fått med dere hva dette er for noe kan jeg fortelle at Samvirkelaget er resultatet av en gjensidig forelskelse mellom rap-gruppa Gatas Parlament og ska-orkesteret Hopalong Knut. Det har storma friskt rundt bandet etter at de slapp låta Stopp Volden, som handler om politimannen som tok det dødelige halsgrepet på Eugene Ejike Obiora og kosta ham livet. Til å begynne med inneholdt låta mannens fulle navn, men etter mye ståhei bestemte bandet seg for å kutte navnet for å rette fokus mot politivoldproblemet i stedet for at saka skulle bli en injuriesak.

Musikk har imidlertid masse mer å by på. Det er rett og slett et lite sirkus av ei plate. Noen av låtene har masse tempo og tar vare på den illsinte attituden vi kjenner så godt fra tidligere Gatas Parlament-utgivelser. Andre låter er tatt ned nesten til dub-nivå og minner mer om Hopalong Knuts gladlåter fra deres første album. Det er gledelig å høre at det er gjort masse plass til blåserekka fra Hopalong Knut som virkelig briljerer gjennom lange instrumentale partier. I tillegg til de feiende flotte egenproduserte låtene inneholder albummet dessuten modernisterte versjoner av gamle klassikere som Itjnå som kjem tå seg sjøl, Virvelstevet og Bella Ciao.

Min favorittlåt for øyeblikket trur jeg må være Johnny. Johnny er et klassisk uttrykk innafor ska-kulturen for en som har havna på skråplanet. Låta handler om somalieren som gikk amok med rambo-kniv på Oslo-trikken. I tillegg til at melodien er vanvittig bra gir teksten lytteren et tankevekkende innblikk i bakgrunnen for hendelsen. Kanskje kunne det gått annerledes med Johnny hvis han hadde fått skikkelig hjelp i tide.

Musikk handler om alvor og moro, om håpløshet og kampvilje, om tjuvradder og feinsmeckere og en peis som ikke virker ved strømbrudd. Her får du det beste av tekstforfatteri sida Hans Rotmo, vokalprestasjoner av en annen verden og melodier du ikke kan sitte stille og høre på. Kort sagt en knaillbra kombinasjon av rotnorsk arbeiderkultur og jamaicansk kulturarv. Løp og kjøp!
.

rettferdighet for obiora:

2007-05-20T12:30:00.001+02:00

STOR OPPSLUTNING OM OBIORA-DEMO

I går var det nye demonstrasjoner i Oslo og Trondheim for uavhengig gransking av Obiora-saka. Arrangøren respekt melder om 2000 frammøtte i Trondheim og 1500 i Oslo. Blant appellantene var øyenvitner til drapet på Obiora, advokat Abid Raja og Akenathon De Leon fra Organisasjon mot offentlig diskriminering. Aktivistene gjorde det klart av vi ikke gir oss før Obiora-saka når en norsk rettssal. Her er relevante presseklipp:

VG: Sterke krav om ny gransking av Obioras død
Dagbladet: - Så politiet drepe
Adressa: - Skal aldri nevne navnet
Adressa: Obiora-demonstrasjon på Torvet
Adressa: - Politikerne må ta standpunkt!
Utrop: Krever uavhengig etterforskning
Nrk wap: - Obiora-saken må for retten
Avis2: Mange deltakere i Obiora-demonstrasjon
Nrk Østlandssendingen: Flere hundre i Obiora-demo
Utrop: Sapideh Sadeghi forlater SV på grunn av manglende engasjement i Obiora-saken.
Utrop: Likhet for loven
Dagsavisen: Ber SV'ere demonstrere
Adressa: Oppfordrer SV'ere til å gå i Obiora-demonstrasjon

Oppropet til Justisminister Knut Storberget har ellers passert 1300 underskrifter. Har du skrivi under?
.

rettferdighet for obiora:

2007-05-14T12:59:00.000+02:00

SISTE NYTT I OBIORA-SAKA

Arbeidet med Obiora-saka raser videre. Respekt Oslo er danna. Oppmerksomheta rundt saka ser bare ut til å øke og folk virker fast bestemt på å vinne denne kampen. Siste nytt er underskriftskampanja som nå er på nett. Den er retta mot Justisminister Knut Storeberget og krever at saka tas til retten etter en uavhengig gransking der det ikke er kolleger som etterforsker hverandre. Klikk her for å underskrive.

Politiet har varsla at de vil kikke på de ulike bloggene som har skrivi om saka og vurderer anmeldelse av dem som har gått ut med bilde eller navn på kvælersnuten Trond Volden. Det kan med andre ord hende at store deler av bloggnorge kan komme til å bli bedre kjent med hverandre, i en rettssal.

Ellers ser demonstrasjonen den nittende ut til å bli svær og flott. Det går rykter om dyktige appellanter og spennende kulturinnslag. Alle som leser dette har sjølsagt obligatorisk oppmøte.
.

nasjonaldemokratene:

2007-05-12T13:31:00.000+02:00

TIL HÆLVETE MED DEM!

Ekstremhøyres nye lekegrind Nasjonaldemokratene er i medienes søkelys. Lilleputtpartiet mener de skal arrangere en fest omkring disse dager, noe som har fått SOS Rasisme til å gå ut og advare mot partiet. Tumleplassen har tidligere skrivi om den noe stakkarslige gjengen som nå for harde livet forsøker å kvitte seg med nazistempelet. Tumleplassen skal ikke hardnakka påstå at denne guttegjengen er nazister i ordets rette forstand. Det er godt mulig at nasjonalsosialismen er noe avansert for dem. At de er ravende, spenna, hakke gærne og må slås tilbake er det imidlertid ingen tvil om. Sjøl om partiet kanskje ikke er eksplisitt nazistisk forfekter de samme vulgære rasisme som nazistene og pakker inn resten av politikken sin i velkjent fascistoid drakt. Her er noen kjappe fakta som leserne sjøl kan dømme etter:

1) Om rasisme
Fra Nasjonaldemokratenes hjemmeside: "Nasjonaldemokratene mener den korrekte betegnelsen på en rasist er en person som anser at mennesket på lik linje med alle andre arter i dyreverdenen er oppdelt i mange raser som hver for seg har sine positive og negative sider. Så konklusjonen blir at etter dagens politisk korrekte betegnelse av en rasist er Nasjonaldemokratene ikke rasister, men i henhold til den mer korrekte og upolitiske betydelsen av ordet rasist så er Nasjonaldemokratene rasister da vi aksepterer og innser at det faktisk er genetiske forskjeller på de rasene innen arten mennesket". Nuff said? Partiet bekjenner seg til den vulgære raseteorien alle seriøse forskere har lagt på hylla for lenge sida. Partiet markerer seg i en så entydig rasistisk tradisjon som overhodet mulig.

2) Om jødene
Fra Nasjonaldemokratenes hjemmeside: "Når det gjelder Nasjonaldemokratenes syn på Jøder er det som med alle andre personer av utenlandsk opprinnelse og vi mener de skal behandles på lik linje med alle andre personer av utenlandsk opprinnelse i Norge". Partiet skriver i flere tekster at de vil kaste ut utlendinger fra Norge. Utifra dette kan vi slå fast at de også vil deportere jøder.

3) Om Holocaust
Fra Nasjonaldemokratenes hjemmeside: "Nasjonaldemokratene anser Holocaust og andre verdenskrig som en del av den Europeiske historien og mener det nå etter 60 år er påtide å se fremmover og ikke bakover. Med dette mener vi at det må være opp til historikere å etterforske historien og ikke politikere. Nasjonaldemokratene mener også at politikere ikke skal pålegge historikere restreksjoner og på den måten hindre dem i å fritt komme med egne meninger og synspunkter angående historiske begivenheter. Nasjonaldemokratene synes det blir absurd når et såkalt demokrati skal kriminalisere forskning på enkelte historiske begivenheter slik man ser flere Europeiske land i dag gjør". Nasjonaldemokratene vil altså uten forbehold løpe Holocaust-fornekternes ærend.

4) Partiets forbindelser
Nasjonaldemokratene linker til en rekke rasistiske og eksplisitt nazistiske nettsider. Blant disse kan vi nevne det britiske nazipartiet BNP, det tyske nazipartiet NPD, nettsidene til den årlige nazimarsjen i Salem i Sverige, Nordiska Förlaget som blant annet selger bøker av Adolf Hitler og flere andre. De forteller dessuten at de vil ta seg en tur til England i løpet av sommeren for å danne kontakter i British National Party.

Nazister? Jeg tror fjompenisser er et mer dekkende ord. Juling fortjener dem okke som!
.

rettferdighet for obiora:

2007-05-09T10:46:00.000+02:00

KAMPEN FORTSETTER!

I går klarte vi endelig for alvor å sette rasismen i politiet og politivold på den politiske dagsordenen. Det er ikke et sekund for tidlig. For oss som har jobba med asylpolitikk er fordommer og rasisme fra politiets side et dagligdags fenomen. Trakassering og forskjellsbehandling av nordmenn med mørk hud forekommer i stor utstrekning. Ikke bare er det mange med rasistiske holdninger ansatt i politiet, men politivesenet som institusjon har en rasistisk funksjon i dagens Norge. Likhet for loven er en latterlig illusjon i rettsstaten Norge. Det er altså ikke sånn at en direktør i blå dress får samme behandling som en sosialklient i hølete dongeri. Dette veit politiet å benytte seg av. Samvirkelagets Don Martin traff spikern på huet i sin appell i går: - Det var ikke politimennenes hensikt å drepe Obiora fordi han var afrikaner. Men politivold rammer ikke tilfeldig. Den rammer underklassen i samfunnet. Den rammer de politiet veit at de kan banke opp uten at det får noen konsekvenser.

I går var det demonstrasjoner en rekke steder i Norge, blant annet i Trondheim, Oslo, Bergen og Skien. Demonstrantenes krav var enkle og rimelige. Vi krevde at Riksadvokaten ikke tar Spesialenheten for politisakers vedtak til følge, men anlegger sak mot Trond Volden og de tre andre politimennene som pågrep Eugene Obiora på en sånn måte at han mista livet. Vi krevde en uavhengig gransking av saka der ikke kolleger etterforsker hverandre. Vi krevde at når politiet dreper fattige innvandrere så skal det få konsekvenser. Ulike talsmenn for politiet viste liten forståelse for disse krava. Justisminister Knut Storeberget var også ute og prata til demonstrantene i Oslo. I god politiker-pisspreik-stil oppfordra han demonstrantene til ikke å være sinte og at vi måtte høre på hva han hadde å si. Problemet var at han ikke egentlig sa noe som helst av betydning for saka. Ikke være sinte? Når justisministeren på dårlig fordekt vis avfeier hele problematikken med rasisme i politiet og nekter å beklage overfor venner og familien til Obiora at politiet tok livet av han, forbeholder jeg meg retten til å være sint!

Eugene Obiora har blitt norges Rodney King. Saka er ikke bare en høyst konkret og virkelig tragedie, den har blitt et symbol på den undertrykkelsen og urettferdigheten nordmenn med feil hudfarge eller trang økonomi utsettes for av statens voldsmonopol. Til å begynne med ville ikke pressa skrive om denne saka. Det var liksom bare enda en død neger. At den nå har blitt vårens heiteste politiske sak kan vi takke Leftpunch, Respekt, Samvirkelaget, bloggnorge og mange andre gode aktivister for. Kanskje også Politiets Fellesforbund som har utvist en kollegial lojalitet som grenser til det makabre og nødvendigvis må føre med seg reaksjoner. Nedafor har jeg lista opp gårsdagens og dagens viktigste oppslag og kommentarer om saka:

Dagsavisen: Obiora-demonstranter fikk ingen beklagelse
Aftenposten: Obiora-saken til riksadvokaten
Dagbladet: Storeberget ble kalt morder
VG: Volden stoppet
VG: Vasler sivilt søksmål i Obiora-saken
Utrop: Krevde rettferdighet for Obiora
TV2 Nettavisen: 1500 masjerte for Obiora
Varden: Markering mot politivold
Adressa: Demonstrasjon i rolige former
NRK: Demonstrerte mot politiet
NRK: - Obiora-sang er ren sjikane

Kampen fortsetter! Og det ganske snart. Vi skal sørge for at denne saka ikke ender med Spesialenheten for politisakers henleggelse og skiper derfor til ny landsomfattende aksjonsdag allerede 19. mai. Da blir det demonstrasjon fra Jernbanetorget kl. 14:00. Ta med alle venna dine og møt opp!
.

newsflash:

2007-05-07T11:57:00.000+02:00

RETTFERDIGHET FOR OBIORA!

Det finnes altså ingen rettferdighet i verden. De fire politimennene som var mistenkt for drapet på sosialklienten Eugene Obiora slipper tiltale. Nok et eksempel på åssen det går når kolleger i politiet skal etterforske hverandre.

Politimannen Trond Volden tok et ulovlig kvælertak på Obiora foran flere vitner. Obduksjonsrapportene viser at Obiora døde av kvælning. Allikavel mener Spesialenheten for politisaker at ingen av politimennene har gjort noe klanderverdig. Faktisk ikke en gang antydning til klanderverdig! Dersom det hadde eksistert den minste tvil om at politiet hadde handla riktig skulle de vært tiltalt så man kunne prøvd saka i retten.

I Norge er det imidlertid stor forskjell på folk. Er du en hvit politimann har du visst lov til å banke opp, trakassere og ta livet av svarte fattigfolk.

Organisasjon mot offentlig diskriminering arrangerer demonstrasjon mot frifinnelsen av de fire politimennne tirsdag 8. mai kl. 16:00 utafor Justisdepartementet. Rettferdighet for Obiora!

Hør Samvirkelagets låt om saka, Stopp Volden på Myspace.
.

si din mening:

2007-05-03T02:50:00.000+02:00

HVEM ER DE GÆRNESTE PÅ VENSTRESIDA?

Inspirert av Morten Drægnis kåring av de elleve beste rødbloggene har jeg laga en kåring sjøl. Her skal du få være med å kåre de gærneste folka på norsk venstreside. Jeg har tatt med både organisasjoner og ymse andre fenomener. Samtlige har hjemmesider du kan besøke for å dømme sjøl. Enjoy.

Tjen folket!
Not your average Joes! Stalinistene i ml-gruppa Tjen folket! blei kasta ut av AKP og Rød Ungdom etter striden om SOS Rasisme rundt 1997. Her dukka det opp historier om både medlemsjuks, svindel og økonomiske misligheter. Sida de ikke fikk lov til å være med i kommunistpartiet mer valgte de å starte sitt eget lille foretak. Legenden sier at Tjen Folket! blei starta av SOS Rasismes økonomiansvarlige Kjell Gunnar Larsen. Organisasjonen har dog bare ett offentlig kjent medlem, talsmann Henrik Ormåsen. Hva de gjør for noe? Tja. Det går rykter om noen heftige fester i Ullensakertraktene. Dessuten vil de gjerne være et slags venstrekorrektiv til AKP, som de anser som et sosialdemokratisk partiprosjekt.
> Hjemmeside

Målmannen
Det er muligens litt på kanten å hevde at disse befinner seg på venstresida, men ryktet vil ha det til at flere i klikken rundt det vesle tidsskriftet har bakgrunn fra Rød Ungdom. Det mest oppsiktsvekkende ved denne gjengen er deres ukritiske og betingelsesløse støtte til Israel. De regner seg som antiimperialister i kamp mot det de kaller islamsk imperialisme. Dette har blant annet ført til at de omfavner skribenter som Christen Krogvik, mest kjent fra det høyeesktreme bladet Nation & Kultur. Ellers kan de friste med kanskje verdens mest dogmatiske språkpolitikk under overskrifter som Me - eit sernorskt ord eller Språkdogmi fyrst, deretter bokmålsveldet. For noen nummer sida prøvde de seg på aktuell debatt om viktige venstresidesaker og skreiv blant anna om Den økonomiske stoda i høgnorskrørsla. Målmannen er ellers kjent for å ha et noe anstrengt forhold til Norsk Målungdom. Det var for eksempel folk fra Målmannen som anga tidligere kamerater i Målungdommen for medlemsjuks.
> Hjemmeside

Ml-gruppa Revolusjon!
Denne gjengen er av de mer sympatiske gærningene på ytterste venstrefløy. Revolusjon! er albanister og valgte side for Arbeidets Parti i Albania mens vi andre fortsatt heia på Mao, sånn på midten av søttitallet en gang. Revolusjon! lager et ikke så halvgærnt nettmagasin og driver en del fornuftig frontarbeid blant annet i forhold til EU og antiimperialisme. Revolusjon! har dessuten fungert som fraksjon i Rød Valgallianse fram til stiftelsen av Rødt. Om gruppa har tenkt å være med videre i Rødt forefaller noe uklart da de inngår i det partibyggende prosjektet Komunistisk Plattform (m-l). Alt i alt en sympatisk gjeng, men allikavel - Albania som forbilde?
> Hjemmeside

Kommunistisk Plattform (m-l)
Hvem denne nye lilleputtorganisasjonen består av er ikke helt klart. KP (m-l) blei oppretta under prosessen for å slå sammen RV og AKP som en reaksjon på at Norge ikke lenger ville ha noe kommunistparti. Både Revolusjon! og NKS er tilslutta KP (m-l), så de er vel kanskje en åtte-ti stykker. De regner seg som et partibyggende prosjekt med sikte på å danne et nytt kommunistparti. På organisasjonens ganske fine nettsider gjør talsmann Kjell Arnestad det klart hvorfor han ikke kan si noe særlig om prosjektet enda. Men ett er sikkert - KP (m-l) kjemper for proletariatets diktatur.
> Hjemmeside

Leftist trainspotters
Dette er strengt tatt ingen organisasjon, men en epostliste. Ryktet vil ha det til at listedeltakerne forutså både kuppet i Venezuela og Castros sjukdom lenge før norsk presse plukka det opp. Leftist Trainspotters er ei nerdeliste for og av sekterister verden over. En av de flittigste brukerne er vår hjemlige onkel Tron Øgrim. Da epostlista feira sin ettårsdag i 1999 trykte de opp t-skjorter med påskriften Shit - let's split! Nuff said!
> Hjemmeside

Norges Kommunistiske Studentforbund
Et skikkelig søttitallsspøkelse! NKS er rundt fire medlemmer og var inntil stiftelsen av Rødt AKPs studentorganisasjon. Et av de noe uortodokse trekka ved NKS er fraværet av ordinære organisasjonsprinsipper. For eksempel er siste lovlig valgte leder Hans Olav Brendberg, mannen som blei kasta ut av RV på grunn av antisemittisme. Og Brendberg har ikke vært student på noen år, for å si det sånn! Ellers har de en dødskul logo med både hammer, sigd og kalasjnikov. NKS er tilslutta KP (m-l).
> Hjemmeside

Frontlinjer
Frontlinjer er som navnet skulle tilsi ikke redd for konfrontasjoner med resten av venstresida. Tidsskriftet har bare eksistert noen måneder og kun kommet med ett nummer. Til gjengjeld har de gode og oppdaterte nettsider. I Frontlinjer #1 kunne man blant annet lese en slakt av det borgerlige Verdens soiale forum, en slakt av det blodfattige Fredsinitiativet og en slakt av Internasjonale Sosialisters inkonsekvente antiimperialisme. Bra folk, med andre ord! De fleste i redaksjonen har bakgrunn fra AKP. Vi gleder oss til å se hva slags krumspring denne gjengen finner på framover.
> Hjemmeside

Internasjonale Sosialister
Holder norsk trotskisme i hevd. IS er mest kjent for sitt usannsynlig utrettelige engasjement for avisa Sosialistisk Arbeideravis. Makan til agressive salgsmetoder skal du jaggu leite lenge etter. Ellers vingler de ofte mellom SV og RV og har nylig endt opp med IKKE å gå inn i Rødt. Det er kanskje like greit, for de er fortsatt helt på trynet i det nasjonale spørsmål. Ellers er det åpenbart at norsk venstreside har bruk for ei trotskistisk sekt. IS gir ut bladet Gnisten etter at Sosialistisk Arbeideravis blei for dyr og tidkrevende. Medlemmer av IS har gjerne et anstrengt forhold til ishakker.
> Hjemmeside

Avlegg stemme her. Bruk gjerne kommentarfeltet til å argumentere for/utdype ditt syn.
.

den store dagen nærmer seg:

2007-04-27T20:54:00.000+02:00

1. MAI 2007

Sida sjølve dagen er en travel dag benytter jeg anledninga nå til å gratulere Norges arbeidende folk med dagen. Første mai er årets sikreste vårtegn og en festdag Tumleplassen ikke lar gå ubermerka forbi. Derfor skal vi også fortelle litt om årets ulike tilbud.

Morgenarrangement i Birkelunden
Tradisjonen tro blir det arrangement i Birkelunden i morgentimene første mai. Også i år kan vi friste med et mangfoldig og spennende program med politikk og kultur i skjønn forening. På kultursida kan vi friste med blant annet hiphop ved Appendix & Mari, sosialistisk arbeidersang ved Koret Oslo Ø, diktlesning ved Peter Lindbæk og lotteri med flotte premier. De politiske appellene vil bli holdt av Ingrid Hindal Natvig, nestleiar i Palestinakomiteen i Oslo og Erling Folkvord fra Rødt Oslo som dessuten har med seg den nye boka si, Heilomvending. Videre skal Oslo LO holde tale ved Spaniamonumentet. Husk å ta med penger til boller, brus og innsamlinger! Møt opp i Birkelunden kl. 09.30. Vi går samla til Youngstorget etter arrangementet.

Tog fra Youngstorget
Hovedarrangementet første mai er arrangert av LO. Her blir korpsmusikk, korsang og sedvanlig endeløse taler. I tillegg til sosialdemokratenes talere har også Rødt Oslo fått plass i programmet i år. Få med deg talen til bystyrekandidat Negar Enayati. En annen appellant som kan være verdt å få med seg er Laila El-Shaar fra PGFTU (palestinsk LO). For parolegrunnlag og fullstendig program, se Oslo LOs sider. Arrangementet begynner kl. 11.00 og varer fram til toget begynner å gå kl. 12.45.

§how us some lov!
Oslo Rød Ungdom og Oslo Sosialistisk Ungdom gjentar fjorårets suksess. Også i år lager de støttekonsert for lovpålagte fritidstilbud og andre rettigheter for ungdom. I disse tider blir budsjettene kutta, klubbene lagt ned og snart må du være rikmannsunge for å ha noe å gjøre på fritida. Blant banda som spiller er Liba Liba Skunk, Jester, Jane Helen og de gode aktivistene i Appendix spiller sin andre konsert for dagen. Det hele foregår på Subscene i Kirkegata 34. Dørene åpner kl. 18.00. Cc: 30 kr.

Rød på Blå
For åttende år på rad inviterer Rød Front til 1.mai-fest på Blå. Sjøl om disse akademikertrynene kan være traurige å jobbe politisk med er de som regel ålreite å feste med! Blant banda som spiller er Katzenjammer, Martin Hagfors og DJ Hasse. I tillegg blir det appeller fra Hannah Helseth, sosiolog og debattredaktør i Fett, og fra Magnus Marsdal, forfatter av boka Frp-koden.vKari Anne Moe, tidligere leder av Sosialistisk Ungdom er konfransier. Dørene åpner 20.00. Cc: 70 kr.

Samvirkelaget på Sentrum Scene
Dette blir årets store happening! Hopalong Knut og Gatas Parlament har fusjonert og blitt til Samvirkelaget. Tolvmannsorkesteret er akkurat ferdig i retten etter at Politiets Fellesforbund har forsøkt å stoppe plata som kommer fjortende mai. Den forbudte låta om kvælersnuten Trond Volden blir garantert å høre på Sentrum Scene. Som support spiller Now we got members, DJ99 og Appendix gjør sin tredje konsert for dagen! I tillegg skal Liv Gulbrandsen fra Rødt Oslo, Zahir Athari fra Støttenettverket for afghanske flyktninger og Hilde Nylèn fra Oslo LO holde appell. Det blir dessuten stands og aktivisme. Dette blir et proletarparty du kommer til å skryte av å ha vært på! Dørene åpner kl. 20.00. Cc: 170 kr.

Første mai betyr dessuten månedsskifte, og månedsskifte betyr ny undersøkelse fra Tumleplassen Opinionsbyrå. Oppsummeringa av forrige måneds undersøkelse får vente, men gå for all del sporenstreks og ta undersøkelsen for mai. Gjør det, ellers eter jeg bikkja di!
.

godt sagt:

2007-04-27T20:18:00.000+02:00

OM Å SKYTE SEG SJØL I FOTEN (og stå på den)

Elvis Costello skreiv disse linjene i en sang om ei dame:

Sometimes i wish that i could stop you from talking when i hear the silly things that you say.
I think somebody better turn of the big lights cos i can't stand to see you this way.

I lys av de siste dagers mediekjør passer de godt på mine tanker om Rød Ungdom. Les ellers mer om gårsdagens strabaser på frontlinjer.no
.

noen linjer om et sårt savn:

2007-04-21T10:31:00.000+02:00

NITTITALLET, FOR FAEN!

Det er lørdag rundt klokka tolv og jeg sitter på kontoret på jobben, sedvanlig fyllesjuk som seg hør og bør en lørdags formiddag, og prøver å finne ut av hvorfor denne dagen suger så hemningsløst. Det er ingen opplagte grunner til det. Ute skinner sola, kaffen smaker bedre enn vanlig og på jobben går livet sin vante gang uten at det krever noe særlig av meg. Så slår det meg. Jeg savner faen meg nittitallet! Jeg savner den forvirra, retningsløse nihilismen. Jeg ønsker meg tilbake til den gangen alle var enige om at alt gikk til hælvete og den beste medisinen var neste halvliter. Fy faen så befriende det egentlig var, bare det å kunne svare ærlig når noen spurte åssen det gikk! Sjølsagt gikk det til hælvete. Det var et uomtvistelig faktum vi var enige om alle samma. Vi gjorde Joakim Nilsen til vår filosof og prøvde å drukne våre sorger i dovent øl. Problemet var bare at sorgene våre var jævla gode svømmere. Vi var ekstremt opponerende, men gudene veit mot hva. Vi var blakke, surmaga, bitre og sinna, men det var faen meg helt ålreit. For innerst inne, innafor den harde maska, håpa vi kanskje på bedre tider. Det går til hælvete! Du kan ikke si sånt lenger. Det går bra er faktisk eneste mulige svar. Alle andre framkaller umiddelbart heva øyebryn og bekymra miner. Når blei det sånn?

Nittitallet var ikke som andre tiår. Det var lite egenart ved det, ingen særegne uttrykk. Det går til hælvete! er liksom det som henger igjen. Nittitallet dura av gårde før vi rakk å bli fortrolig med det. Nå er det for seint. Nå står plutselig alle midt oppi oppussing av leiligheten de faen meg eier, de tar med dama på romantisk sykkeltur i Toscana eller på Sicilia, de venter barn nummer to og har aldri vært lykkeligere. Så sitter du der da, omgitt av dine forhenværende svirebrødre med magan full av en eksplosiv blanding av franske oster og overprisa rødvin. Du tviholder på det tilgjorte smilet ditt og nikker pliktoppfyllende mens den ene overgår den andre i å fortelle om åssen de stortrives i jobben sin. Garvesyra står i halsen på deg! Hvis noen, gud forby, vender seg mot deg og vil høre åssen du har det er katastrofa et faktum. Ved den minste antydning til undvikende svar stilner praten rundt bordet og huene vris automatisk i din retning. Du har lyst til å skrike til kompisa dine at de har blitt alt det de hata, men den lettvinte løsninga er å reise seg rolig og beherska, gå på dass og spy.

På nittitallet var det liksom greit med litt faenskap. Vi visste alle at om noen år kom alt til å gå bedre. Vi skulle gjøre svære ting. Skrive århundrets romaner. Revolusjonere rock 'n roll. Gjenreise drømmen om det klasseløse samfunn. Vi var visstnok den nye vinen (som om det var noe gærent med den gamle). Derfor var det greit å lene seg tilbake og nyte problema sine. Dyrke misantropien og gi verden fingern. Problemet er at jeg er like blakk, surmaga og sinna i dag som dengang og det har plutselig blitt faen så ensomt. En av de få som blei gripi av nittitallsånden og har holdt fast ved den er gamlefar Aronsen. Han sier bare ikke faen, ellers er han som oss. Sånn vi var. Under dekke av ei slags ironisk distanse til sin egen femtiårskrise har han fått seg blogg. La meg sitere første post: "I nyhetene er det bare fotball. Hjemme er det bare srik og skrål. På skolen er det bare sekundtelling. I nattur'n er det bare klimagasser. På polen er det bare smelting. I Kina er det bare kapitalisme. Albania er borte. Er det noe rart jeg biter negler?" Hva sier du fattern? Det går til hælvete, gjør det ikke?
.

bli med du også:

2007-04-17T14:58:00.000+02:00

THE CUNTS ARE COMING TO TOWN!

Torsdag 26. April kan du se imperialismen fra din egen stue, i hvert fall hvis du bor i Oslo sentrum. Jepp, NATOs utenriksministre samles i Oslo for å diskutere blant annet Afghanistan og NATOs offensive strategi. Det er rimelig å vente at vår egen utenriksminister kommer til å innlede annenhver setning med et hjertelig ”dear Condi” og desto viktigere er det at vi blir mange folk på utsida som sier noe annet. Dette blir din beste anledning på lange tider til å ytre deg i forhold til all jævelskapen og de mange krigsforbrytelsene NATO har stått for de siste åra. Ikke minst skal vi på nytt fremme kravet om at Norge må avslutte sin støtte til det illegitime okkupanregimet i Afghanistan og hente de norske soldatene hjem.

Sida SV har gjort knefall for amerikanerne for å få lov til å være med å bestemme har ikke lenger NATO-motstandere noe skikkelig representasjon på Stortinget, langt mindre i regjeringa. Derfor er det på sin plass at også de norske politikerne får føle motstanden mot norsk støtte til imperialistiske overgrep på kroppen.

I tillegg til demonstrasjon foran sjølve møtet arrangerer Fredsinitiativet med venner flere møter i forbindelse med NATO-toppmøtet. Fullstendig oversikt finner du her. Også de sjarmerende bråkebøttene på Blitz lover ekstra festivitas i sakens anledning. Hva som er så galt med NATO? Hør med kampanjen Nei til nye NATO.

26. APRIL: DEMONSTRASJON FRA YOUNGSTORGET KL. 18.00
Spre ordet!

stopp volden:

2007-04-11T15:20:00.000+02:00

SPRIKENDE FORKLARINGER

Jeg har fått relativt mye respons på posten om politimannen Trond Volden som sammen med tre av sine kolleger kvælte sosialklienten Eugene Obiora til døde for et drøyt halvår sida. Her er siste nytt om saka.

I dag kom rapporten fra Spesialenheten for politisaker som ikke overraskende viser stort sprik mellom politimennenes forklaring og andre vitneforklaringer. Politiet sjøl hevder å ha lagt Obiora i stabilt sideleie, sørga for åpne luftveier og kjørt mot sjukehuset. Sjukepleierne ved St. Olavs hospital har en ganske annen versjon av hva som skjedde. De forklarer at en sjukepleier åpnet bilen og så Obioras bein ramle ut. Hun bemerket dessuten at Obiora lå med ansiktet mot gølvet i bilen og armene på ryggen med håndjern på. Knapt et stabilt sideleie. Nå er det opp til Sjefen for Spesialenheten for politisaker om det skal tas ut tiltale i saken.

Les mer om dette i Dagbladet eller VG.

Følg ellers med på bloggen leftpunch.blogspot.com for regelmessige oppdateringer om Obiora/Volden-saka.
.

folket har talt:

2007-04-09T00:35:00.000+02:00

HVEM BLEI NORGES STØRSTE DIVA?

En noe forsinka og derfor kort oppsummering av Opinionsbyråets mars-undersøkelse. RV er stadig lesernes foretrukne parti med gode 68% oppslutning pr. niende april. Leserne er svært kritiske til SV og hele 70% mener at partiet burde ha trekt seg fra regjeringa på grunn av Afghanistan-spørsmålet. Et noe overraskende resultat er at hele 64% er tilhengere av thorium-baserte tomkraftverk på norsk jord. Undersøkelses desidert viktigste og mest kontroversielle spørsmål ga et svært gledelig resultat. Folket har talt og mener Wenche Foss er Norges største diva!

Se de komplette resultatene her og ta undersøkelsen for april her. Hva i alle dager venter du på?
.

her er kvælersnuten:

2007-04-02T07:23:00.000+02:00

STOPP POLITI-VOLDEN!

Husker du Sophia Baidoo-saken fra noen år tilbake? Baidoo jobba som vaskehjelp i en bank i Trondheim og en kveld aktiviserte en av bankens ansatte alarmen ved en feil da vedkommende gikk. Dermed utløste Baidoo alarmen og politiet rykket ut. Tre politibetjenter kom til stedet. Politimannen Trond Volden fant det for godt å legge Baidoo i jern og kalte henne for «svarte faen». Politiets maktbruk fortsatte sjøl om politibetjentene hadde fått bekrefta Baidoos identitet ved å ringe sjefen hennes. Hele hendelsen blei fanga av bankens overvåkingskamera.

Trond Volden blei anmeldt for politivold og rasisme, men var ikke mindre frekk enn at han anmeldte Baidoo for vold mot offentlig tjenestemann. Begge sakene ble henlagt av statsadvokaten. Henleggelsene ble påklaget til Riksadvokaten, som ila Volden et forelegg på 3000 kroner. Dette nekta han å vedta og saken er nå ferdig behandlet i byretten uten at Volden har blitt stilt til ansvar. Til og med borgerpressas kommentatorer reagerte på frifinnelsen.

Trond Volden tok derimot det hele med ro og var raskt tilbake i tjeneste. Trondheims innvandrerbefolkning glemte aldri Baidoo-saka og har lenge frykta nye overgrep fra Volden. Denne frykta skulle vise seg å være velbegrunna. Den sjuende desember i fjor blei politiet tilkalt til Bassengbakken sosialkontor i Trondheim. Norsk-nigerianeren Eugene Obiora hadde ikke fått utbetalt nødhjelp og nekta å forlate kontoret. Nok en gang var den håndfaste Trond Volden på pletten. På utsida av sosialkontoret i minst tre vitners påsyn la Volden Obiora i bakken med håndjerna på og tok kvælertak på han. Det kvælertaket kosta Obiora livet. Den seinere obduksjonsrapporten viser at Obiora døde av kvælning. Tre ulike rapporter er gjenomført med samme resultat og politiet fortviler over ikke å kunne trikse fram noe som kan frikjenne kameraten deres. I dag, et snaut halvår seinere tjenestegjør Volden stadig i Trondheimspolitiet. Hverken Volden eller hans medsammensvorne er tiltalt eller varetektsfengsla, de er ikke engang suspendert fra politiet.

For noen dager sida kom beskjeden om at organisasjoner og nettsteder som har offentliggjort navn og bilde på den notoriske voldsmannen Volden blir saksøkt. Så lenge Volden spaserer fritt rundt og sprer frykt blant Trondheims befolkning er den kampen verdt å kjempe! Jeg vil derfor oppfordre alle gode bloggerne der ute til å publisere Voldens navn og bilde og skrive noen linjer om hva de syns om drapet på Eguene Obiora. La oss vise dem at vi ikke kommer til å sitte stille og se på at politivold, rasisme og til og med drap på våre medmennesker blir forbigått i stillhet!

Elvis, Tiram, Kenneth og Mimir kan anse seg for utfodra!
.

klassekamp:

2007-03-28T08:04:00.000+02:00

Tumleplassen viderefører Klassekampens arbeiderkorrespondanse i nytt format:

IKKE LA DEG KJØPE!

Sida borgerskapets lakeier på min arbeidsplass, representert ved assisterende butikksjef Tom, har tilkjennegitt at de leser Tumleplassen er bloggens rolle som uavhengig og kritisk organ satt noe tilbake. Jeg vil allikevel forsøke å si noe om situasjonen ved arbeidsplassen min akkurat nå.

Monopolkapitalen har skifta taktikk. Nå forsøker de å bestikke oss. I går kom beskjeden om at vi fra neste lønning får oppregulert det såkalte garantitillegget til 3,30 kroner i timen. Det medfører 536 kroner mer i lønn i måneden. Som eneste representant for arbeiderklassens organiserte fortropp her på bruket har jeg påtatt meg den utakknemmelige oppgaven å avsløre dette dårlig skjulte forsøket på oppkjøp fra kapitalherrenes side. Garantitillegget bygger på sammenlikning av Statistisk Sentralbyrås lønnsstatistikk og Handel og Kontors minstelønnssats for lønnstrinn 6. Jeg har forsøkt å forklare for mine kolleger at HK er et korrupt sosialdemokratisk forbund som aldri går av veien for å kollaborere med kapitalen for å holde arbeiderne nede og hindre klassen fra samla kamp. Oppkjøpsstrategien har vist seg svært effektiv, for jeg fikk lite gehør for mine innsigelser. De andre arbeiderne ved bedriften er blenda av det uvventa tillegget og evner i liten grad å analysere hva det betyr for oss i utvida sammenheng. Det er gode tider for arbeideraristokratiet. Men en god marxist veit at alle goder som kommer uten kamp gjør mottakeren reaksjonær og unyttig.

For å vise mine utsugere at jeg ikke lar meg kjøpe har jeg hele uka vært sur og tverr og i all hemmelighet spytta i kaffen. Komme her og sette opp lønna! Makan!
.

nytt parti:

2007-03-26T02:17:00.000+02:00

ETT RIKE? ETT FOLK? EN FINGER!

Det er ikke bare på ytterste venstrefløy det dannes nye partier for tida. Også ytterste høyre har fått ei ny lekegrind å boltre seg i. Partiet bærer det uskyldige navnet Nasjonaldemokratene, men bærer iøyefallende likhetstrekk med liknende prosjekter vi har sett tidligere. Foreløpig har ikke partiet klart å få til stort utenfor internettets trygge svøpe, men de har til gjengjeld nettsider som bugner av viktig informasjon og spennende samfunnskritikk. På sidene deres kan du blant annet lese om hva slags uhumskheter norske muslimer driver med, hva slags uhumskheter SOS Rasisme driver med, hva slags uhumskheter norsk presse driver med, hva slags uhumskheter venstresida driver med, samt hva slags sunne, nordiske aktiviteter Ku Klux Klan har bragt i havn den siste tida.

Nasjonaldemokratene er svært opptatt av å ikke bli stempla som rasister. De har flere ganger beklaga seg over at folk kobler dem til rasistiske og nazistiske miljøer bare fordi de kjemper for etniske nordmenns rettigheter. At de linker til organisasjoner som Vigrid, NPD i Tyskland, British National Party, Salemfonden og Info14 må slett ikke tolkes som et uttrykk for sympati overfor disse. Det må dessuten anses som en rein tilfeldighet at partiet har etablert lokallag en rekke steder som tidligere har hatt aktive Vigrid-miljøer, sånn som Øvre Eiker, Kristiansand og Sør-Trøndelag. Nei, Nasjonaldemokratene er simpelthen et norskvennlig parti som vil kaste ut alle innvandrerne. Rasistisk? Nei bevares! Ikke en gang jødene skal forskjellsbehandles! I sin Frequently Asked Questions forsikrer partiet at: Når det gjelder Nasjonaldemokratenes syn på Jøder er det som med alle andre personer av utenlandsk opprinnelse og vi mener de skal behandles på lik linje med alle andre personer av utenlandsk opprinnelse i Norge.

Tumleplassen ønsker det nye partiet alt vondt og ser fram til å le dem ut første gang de forsøker seg på framstøt i norsk offentlighet. Se nasjonaldemokratene.net for en god latter.
.

om den nære framtida:

2007-03-16T16:05:00.000+01:00

VÅREN TIL UNSETNING!

De siste dagene har jeg merka en snikende følelse av lett oppstemthet. Det ligger noe i lufta. Noe er i gjære. Det er våren, kamerater! Foreløpig bærer hun vinterens forkledning og forsøker å gjemme seg bak vind og vær, men hun er allikavel ikke til å ta feil av. Som en pirrende flørt byr hun på små glimt av den nære framtida i våre liv. Vinterhalvåret synger på siste verset og er i ferd med å gli over i det herlige norske forår!

Snart vil sjølve livet bestå av den sitrende følelsen av grønt grass mellom tærne, salt sjø i håret, turer rundt Sognsvann, grilling i Kubaparken, uteservering på Teddys og revolusjon i lett sommerlig bekledning. Avisene serverer arguknyheter om Pia Haraldsens kjoler, men hva gjør vel det? Du ligger uansett på et glovarmt svaberg og koser deg med den nyeste boka til John Irving. På Utøya er det sommerleir og to unge revolusjonære lar hverandres blikk møtes for første gang og blir øre av nyoppdaga kjærlighet og klassehat. Den norske sommeren er et varmt og lystbetont eventyr som kan gi sjøl den mest inbitte og nihilistiske kommunist trua på mennesket tilbake.

Så gjør som det gamle jungelordtaket anmoder og slipp fangene fri, det er vår!
.

nytt tidsskrift:

2007-03-12T19:36:00.000+01:00

FRONTLINJER

Sida norske styresmakter insisterer på å gå til krig mot verdens fattigste land, sida landets grenser knipes igjen i større grad enn noensinne og sida politimenn finner det for godt å slå i hjel uskyldige asylsøkere har ei lita gjeng kompiser av meg gått hen og laga et nytt tidsskrift. Frontlinjer heter det og det er Norges eneste antiimperialistiske blad. Herlig pretensiøst og hysterisk sekterisk!

Første nummer var klart til stiftelseskongressen for det nye partiet Rødt og gikk som varmt hvetebrød. I bladet kan du lese om blant annet Internasjonale Sosialister og imperialismen, maoistene i Nepal, utvanninga av verdens sosiale forum, SVs dilemma i antikrigsbevegelsen og rasisme i politiet. Undertegnede har dessuten et par korte snutter på trykk om Afghanistan, den tvangsdeporterte kurderen Yassin Suleiman og løslatelsen av terroristen Brigitte Mohnhaupt.

Bladet bør være av interesse for alle krigsmotstandere, antifascister og folk som solidariserer seg med frigjøringskampene verden over. Redaksjonen lover nye utilslørte sleivspark og en gjennomført kritisk linje i tida som kommer. Bestill bladet eller les mer på frontlinjer.no
.

nytt parti:

2007-03-12T12:55:00.000+01:00

RØDT ER STIFTA!

Jeg beklager overfor leserne at det har vært smått med oppdateringer i det siste. Grunnen er kort og godt at vi gått hen og stifta et nytt parti. Rødt er navnet, etter min mening et mye bedre alternativ enn andrekandidaten Solidaritet. Partiet har tidligere RV-leder Torstein Dale i førersetet, med AKP-leder Ingrid Baltzersen og Anna Taylor Lopez som nestledere. Dette er altså resultatet av sammenslåinga av Rød Valgallianse og Arbeidernes Kommunistparti.

Partiet vil på grunn av tekniske hindre i valgloven stille lister som Rød Valgallianse ved kommende valg. Av saker som var oppe som viktige for partiet på stiftelseskongressen i helga er motstand mot pensjonsreformen og kamp for AFP, fortsatt kamp mot norsk medlemsskap i EU og mot tjenestedirektivet, en konsekvent antiimperialistisk opposisjon mot norsk deltakelse i angrepskrig. Prinsipprogrammet slår fast at Rødt er et revolusjonært sosialistisk parti med det klasseløse samfunn - kommunismen - som mål.

Sosialisme, antiimperialisme, klassekamp, kanskje høres det ut som innholdsløse fraser. Kanskje virker det skummelt når kommunistene kommer og snakker om å knuse det bestående og reorganisere hele samfunnet. Kanskje virker det overilt i verdens rikeste land? Men er det å være et rikt land noen unnskyldning for å ikke ta vare på folk? Er det noe argument for at vi skal akseptere et system som skaper fattigdom i store deler av verden, som sender norske gutter og jenter i krig, som ikke evner å ta vare på hverken unge eller eldre, som skaper rasisme og konflikter mellom folk, alt dette for at de som har mest skal få enda mer? Sjølsagt ikke. Vi kødder ikke når vi snakker om revolusjon!
.

dagen i dag:

2007-03-08T16:44:00.000+01:00

GRATULERER!

Tumleplassen gratulerer alle sine lesere med kvinnedagen og oppfordrer folk til å gå i tog og slikt som sømmer seg. I år er det dessuten et ekstra fakkeltog på Grünerløkka som går gjennom strøket der det har vært en rekke voldtekter og voldtektsforsøk den siste tida. Oppmøte på Olaf Ryes Plass 22.30.

Ellers oppfordrer jeg alle bloggere til å kikke innom 0803 som er en egen åttende mars-portal med drøssevis av blogginnlegg om feminisme, likestilling og kjønnsspørsmål. Den er laga av den brillefine gjengen bak Sonitus. For min egen del håper jeg å få til et innlegg om kvinnelønna hvis tida strekker til i disse partistiftelsestider.

Sjekk dessuten ut åttende mars-nummeret av tidsskriftet Rødt!

For dem som aldri blir fornøyd og vil sloss året rundt kunne jo kanskje Kvinnefronten eller Ottar være noe.

Til slutt: Åssen blei åttende mars den internasjonale kvinnedagen?
.

tumleplassen opinionsbyrå:

2007-03-01T07:39:00.000+01:00

ERNA INGEN TRUSSEL!

Nok en måned har gått sida sist jeg spurte om deres meninger. Opinionsbyrået er godt fornøyd med å kunne melde om oppgang i deltakelsen sida forrige undersøkelse. Februar-undersøkelsen gir dessuten en del interessante resultater vi ikke kan la gå hus forbi. De komplette resultatene finner du her.

Et av dem er at Framstegspartiet daler med to prosentpoeng, blant annet til fordel for en svak framgang for RV som ender på sekstièn prosent. Det er nå fortsatt ganske lite tatt i betraktning at verden er minst like dårlig stilt som for en måned sida. Ellers er det verdt å merke seg at SV daler fra fjorten til seks prosent. Hørte jeg noen nevne Afghanistan?

Ellers ser det ut som flertallet av leserne får sine preferanser i forhold til Valla/Yssen-saka oppfylt. Sekstito prosent av dere stemte mot at Valla måtte gå og nå som undersøkelseskommisjonen er ferdig og ting har kjølna er det lite som tyder på at hun må det. Det er forsåvidt vel og bra, for Valla har så vondt i ryggen sin at hun sliter med å gå.

Et noe overraskende resultat er at hele sekstitre mot trettisju prosent av dere reagerer på at Frid Ingulstad ikke får være med i forfatterforeninga. Jeg som trodde bloggere stort sett var intelektuelle drittunger som bare har forakt til overs for den typen litteratur Ingulstad representerer. Det er tydelig at jeg har undervurdert dere. Eller overvurdert dere, alt ettersom.

At Tumleplassens lesere er mot flere soldater i Irak og for fildeling kommer ikke som noen bombe. En siste ting vi skal merke oss denne gang er derimot at ingen av leserne anser Erna Solberg som noen trussel mot norske arbeidsfolk! Hah! In your face Tobben og VamPus! RV-leder Torstein Dale derimot havner på seks prosent, en plass han deler med Vidar Kleppe. Det er allikavel gledelig å konstatere at Siv Jensen og hennes Framstegsparti er det leserskaren frykter mest i det politiske Norge.

Nå må dere være flittige bier og gå og ta undersøkelsen for mars. Dette begynner jo nesten å bli moro.
.

hjelp yassin suleiman:

2007-02-28T02:51:00.001+01:00

SAMME SAKSBEHANDLER KAN AVSLÅ PÅ NYTT

Jeg har flere ganger tidligere skrivi om den kurdiske syreren Yassin Suleiman som etter endelig avslag i Utlendingsnemda blei tvangsreturnert til Syria. Med hjelp fra blant andre Amnesty International har venner av Suleiman fått stadfesta at han på nytt blei torturert etter å ha blitt tvangsreturnert.

I gårsdagens Klassekampen sier Suleimans advokat Bernt Endresen at UNE begikk en forferdelig feil da de avslo asylsøknaden. Ettertidas hendelser viser at det ikke var grunnlag for å nekte Suleiman beskyttelse i Norge. Endresen reagerer også på at samme person som avslo Suleimans søknad kan komme til å behandle omgjøringsbegjæringa.

UNE på sin side følger opp med sedvanlig byråkratprat. – Det som har skjedd med Suleiman etter returen til Syria, utløyser ikkje i seg sjølv ei ny behandling av saka her hos oss. Men i og med at vi har fått ei omgjøringsbegjæring vil den sjølvsagt bli behandla, sier Per Flatabø ved UNE til Klassekampen. Flatabø avslo Suleimans klage på avslaget aleine, uten nemdmøte, fordi han mente det var ei sak uten vesentlig tvil.

Gårsdagens oppslag får det til å vrenge seg i magan på meg. Når i alle dager skal vi våkne og innse at det norske asylinstituttet har blitt rasert og at rettssikkerheten for mennesker på flukt er borte?

Det er fortsatt mange gode krefter i sving som sloss for at Suleiman skal få hjelp til å komme tilbake til Norge. Du kan gjør en liten innsats ved å skrive under her.
.

arbeiderkorrespondanse:

2007-02-26T20:15:00.000+01:00

SKAL DET VÆRE LITT ÅNSA?

Som en del av arbeiderklassens organiserte fortropp er det naturlig å delta i yrkeslivet for å treffe andre arbeidere. Sida jeg ikke kler den gule hjelmen spesielt godt har jeg valgt meg et yrke innafor service-sektoren, der man får gå med slips i stedet. Servicesektoren vokser og sysselsetter mange unge og ufaglærte arbeidere. Av disse jobber svært mange i butikk, akkurat som meg. Siden Tumleplassen tar mål av seg på å være en folkets blogg tenkte jeg å plukke opp Klassekampens gamle, gode konsept fra fordums tid – arbeiderkorrespondansen. Gjennom dette konseptet har jeg tenkt å gi leserne et innblikk i hvordan livet som butikkmedarbeider fortoner seg.

En vakker negresse kommer bort til meg og har tydeligvis et spørsmål. Sida min arbeidsgiver legger stor vekt på service møter jeg henne med et sedvanlig smil og spør hva hun lurer på. Samtalen forløper som følger:

- Hvor dere har ånsa? sier hun.
- Ånsa? spør jeg uforstående.
- Ja, do vait sånn med grilla chili, fortsetter hun.
- Jeg beklager men jeg forstår ikke hva du mener, sier jeg på mitt høfligste.
- Ok, jai kan stave det for dai. Det ar O med strek, R, E, N og E, sier hun.
- Ørene? spør jeg stadig uforstående.

Dama ser bare dumt på meg og rister på huet før hun traver videre. Litt seinere kommer hun bort til meg igjen. Hun har finni ”ånsa”. Det viser seg at hun bare skulle ha ei pose pommes frittes. Kollegene mine mener at det burde jeg jaggu ha skjønt.

Det er hardt å værra arbeidskar!
.

marxistisk lærebok:

2007-02-21T06:12:00.000+01:00

IDEOLOGI

Vår hverdag styres av de til en hver tid motstridene ideologier og de politiske strømningene innafor disse. Vår tids verdensorden er prega av at den markedsvennlige pengeideologien ligger et hestehue foran fellesskapstanken, eller kommunismen om man vil. I denne teksten skal jeg imidlertid gå systematisk gjennom en rekke ideologiske avskygninger og forsøke å forklare forskjellene med litt hjelp fra en svært viktig figur i den moderne marxismen - kua.

Føydalisme
I marxismen omtales føydalismen som kapitalismens forgjenger. Ordet føydalisme kommer av det seinlatinske feudum, som betyr kreatur eller dyr og vi finner det igjen i det norske ordet fe. Føydalismen er en form for bondesamfunn der mesteparten av folket dyrker en jordplett de har fått tildelt av en høyerestående herre. Til gjengjeld stikker føydalherren av med mesteparten av profitten. La oss bruke en metafor for på enklest mulig vis forklare hvordan Ola Nordmann ville hatt det i et typisk før-kapitalistiske samfunn. Ola er storfebonde og har fått tildelt to kyr av lensherren Preben. Ola må melke kyrne, men Preben tar mesteparten av melka. Ola får bare akkurat nok til å fø familien. Hvis Ola en dag får lyst på kjøtt til middag og slakter den ene kua er det stor sannsynlighet for at Preben vil sende ham i krigen.

Kapitalisme
Etter føydalismen fulgte som vi alle veit kapitalismen. Kapitalismen er et samfunnssystem som styres av kapitalen, for oss best kjent som som penger. Marx mente at kapitalismen ugjendrivelig måtte vokse fram som følge av føydalismen. Kapitalismen begynte med oppkjøp av varer og etablering av produksjon i stor målestokk. Dette førte til at sjølstendige håndverkere plutselig blei til lønnsarbeidere. Under den industrielle revolusjonen vokste det fram ei hel samfunnsklasse av fattige lønnsarbeidere som solgte egen arbeidskraft. Under kapitalismen kan i teorien alle delta på det frie markedet og slå seg oppover. Derfor mener høyresida at alle verdens mennesker som ikke er rike i grunn bare har seg sjøl å takke. For Ola Bonde er riktignok ikke forskjellene så store. Han holder fortsatt på med sine to kyr. Nå melkes de automatisk og Ola har mer tid til å skuffe møkk. Preben har blitt kapitalist og har eiendomsretten til kyrne. Ola får fortsatt ikke noe særlig mer melk enn at han akkurat klarer seg. Preben derimot har skjønt hvordan dette nye systemet fungerer og selger nok melk til å kunne kjøpe seg ei okse.

Amerikansk kapitalisme
Den amerikanske varianten av kapitalisme er verdt en grundigere analyse, fordi amerikanerne er så dominerende i kampen mellom ideologiene. Mange ville finne det naturlig å trekke fram det amerikanske samfunnet som dokumentasjon på at denne kapitalismen ikke var så smart allikavel. Storfebonden Ola har for eksempel ikke klart seg så bra i land of the free, home of the brave. Han har ikke lenger noen kyr. Banken vil heller ikke låne ham penger til å kjøpe kyr, av den opplagte grunn at han ikke har noen kyr å stille som sikkerhet. Arbeid for velferd-programmet gjør at Ola allikevel må jobbe for Preben. Han stjæler litt melk for å fø familien sin og blir dømt til livstid, fordi det er tredje gangen han blir tatt.

Britisk kapitalisme
Heller ikke den britiske modellen av kapitalismen har løst det moderne menneskets presserende problemer. Til tross for dens mange likheter med den amerikanske kapitalismen hevdes det at Storbritannia er et mer demokratisk samfunn enn USA. Men hva hjelper vel det hvis du ikke kan drive storfe-drift? Den britiske varianten av kapitalismen fortoner seg omtrent slik for vår venn storfebonden Ola. Han har to kyr, men forer dem sauehjerne og de får kugalskap. Myndighetene gjør ingenting.

Sosialisme
Marx mente at historias gang vil det slik at etter kapitalismen følger sosialismen. Som en helt logisk og naturlig utvikling, altså. Sosialismen som idè vokste fram med industrisamfunnet og en del arbeidsfolk begynte å stille spørsmål om rettferdigheten ved at de måtte jobbe for en kapitalist som tjener penger bare på å eie. Marx og Engels forklarte gjennom sine skriverier at kapitalisten utbytter arbeideren og at arbeiderne derfor har felles objektive interesser av å stå sammen mot kapitalisten og frata ham eierskapet. En slik arbeideroppstand der de grunnleggende samfunnsforholda endres på kort tid kalles revolusjon. Etter den sosialistiske revolusjonen vil arbeiderne måtte ta kontrollen over statsapparatet, produksjonsmidlene og økonomien, mente Marx. La oss se hvordan dette vil fortone seg for Ola. Ola har til nå hatt ansvaret for to av Prebens kyr. Nå kommer endelig arbeiderstaten og eksproprierer kyrne for å plassere dem i en kollektivisert låve sammen med alle andres kyr. Ola må fortsatt ta seg av to av kyrne, men jobber nå fem timers arbeidsdag og får bedre tid til familien sin og å dyrke sine interesser. Dessuten må endelig Preben skuffe møkk! Melkeproduksjonen styres ikke lenger av profitthensyn og alle de tidligere storfebøndene får så mye melk de trenger, og biff annenhver lørdag. Høres ut som gull og grønne skauer? Joda, derfor er det nødvendig med en nærmere titt på hvordan denne idelogien har fungert i praksis.

Sovjetisk sosialisme
Helt sida Marx og Engels kom med forslaget om sosialismen har de hatt tilhengere over hele verden som har sloss for å bytte ut kapitalismen med sosialismen. Et av de første stedene der det blei gjort et ærlig forsøk er Russland. I 1917 reiste folket seg mot Tsar-veldet og herskerklassen og gikk i gang med å bygge sitt eget samfunnssystem, den sovjetiske sosialismen. Russerne industrialiserte, kollektiviserte og likviderte og mente de gjorde alt etter boka. Allikevel er ikke situasjonen vesentlig bedre for Ola storfebonde. Kyrne hans er nå ekspropriert av staten. Preben og de andre partitoppene får all melka. Det er fortsatt Ola som gjør jobben. Han stjæler tilbake så mye melk han kan og selger den på det svarte markedet.

Jugoslavisk sosialisme
Etter annen verdenskrig blei sammenslutninga av Balkanstatene leda av en fornuftig fyr ved navn Josip Tito. Han markerte et brudd ved flere av feila som blei begått i Sovjetunionen. I Jugoslavia blir Olas kyr tatt hånd om av omskolerte kyllingbønder. Ola får ansvaret for kyllingene Tito tok fra kyllingbøndene. Myndighetene gir han så mye melk og egg reguleringsplanen sier han har behov for.

Kambodsjansk sosialisme
I kjølvannet av Vietnamkrigen greip Røde Khmer makta i Kambodsja under ledelse av en kortvokst sinnatagg ved navn Pol Pot. Godeste Pol er kjent for sin særegne tolkning av den sosialistiske ideologien (jada, vi har skjønt at han var kjip!). Storfebonden Ola får et plutselig og ubehagelig besøk av Røde Khmer som tar begge kyrne hans og nekter for at de noen gang har eksistert. Melk blir forbudt. Pål Steigan hevder seinere å ikke ha sett ei eneste ku under sitt besøk i landet.

Albansk sosialisme
Albania hadde også sin egen variant av sosialismen. Under ledelse av Enver Hoxha forsøkte Albania å hoppe rett fra føydalisme til sosialisme. Hoxha ville dessuten gjøre Albania til verdens første ateistiske stat, en prosess som sjølsagt fikk mange bemerkelsesverdige utslag. Under det sosialistiske Albania går det slett ikke godt for Ola. Kyr har til alle tider vært regna som hellige dyr og blir derfor utrydda som et ledd i Hoxhas kamp mot folkets opium. Ola får jobb i industrien og maler stein til grus. Da han oppdager at han også får sin lønn i grus forsøker han å protesterte og siden har ingen hørt fra han.

Kinesisk sosialisme
Formann Mao bør være kjent for flere av leserne. Under formannens kyndige veiledning gjennomførte kineserne et av historias viktigste forsøk på sosialisme. I Kina medførte dette svære samfunnsomveltinger og en rekke hasardiøse reformer. Alt i alt kan det kinesiske forsøket beskrives kort ved å avlegge vår venn Ola nok et besøk. I Maos Kina er Ola egentlig utdanna lærer. Mao har imidlertid forklart han at han er et borgerlig avvik og veldig farlig for folkets velferd hvis han ikke sporenstreks begynner som storfebonde. Ola flytter til en folkekommune på landsbygda for å ta seg av to kyr. Problemene oppstår når han og en av de andre kommunardene kommer i en krangel om hvem som har mest evne og størst behov. I mellomtida er det ingen som jobber, ingen får noe melk og kyrne dør av sult.

Sosialdemokrati
Sosialdemokratiet kan sies å være en mellomting mellom kapitalisme og sosialisme. Ideen bygger på at i stedet for den antagonistiske kampen mellom klassene bør det være mulig å komme fram til kompromisser som tilfredsstiller begge parter. Økonomien styres av markedet, men deler av den reguleres allikevel av staten. Og staten det er folket, sies det. Ola har stadig to kyr som Preben eier. Naboen hans bestemmer hvem som får melk.

Norsk sosialdemokrati
Den norske modellen av sosialdemokrati er unik i verdensklassen. Ola har to kyr. Naboen hans velger noen til å bestemme hvem som får melk. Staten er veldig usikker på hvem den består av. Ingen klarer å komme opp med et parti med nok støtte til å bli statsbærende. Ola, som er høyremann, stemmer Venstre for å få en KrFer som statsminister.

Byråkrati
Byråkratiet er ingen ideologi som sådan, men kan ses på som et verktøy i forsøket på en rettferdig fordeling av goder. Det er en metode for beslutningstaking, so to speak. Alle samfunn opplever uavhengig system en større eller mindre grad av byråkrati i forvaltninga. Hvordan fortoner dette seg for vår venn Ola? Vel, Ola har sine to kyr. Han velger noen til å fordele melka. Først regulerer de hva han kan fore dem og når han kan melke dem. Så betaler de ham for ikke å melke dem. Så tar de begge, skyter den ene, melker den andre, men heller ut all melka. Til slutt blir Ola pålagt å fylle ut forsikringspapirer for den døde kua.

Anarkisme
Siden dette er en vitenskapelig artikkel vil jeg ikke bruke mye tid på dette vidsvevende sidesporet i ideologienes verden. Jeg vil kort og godt la Ola forklare hvorfor marxismen historisk har stilt seg avvisende til anarkismen. Ola har to giraffer. De stikker av. Naboen din pålegger deg å ta munnspilltimer.

Håper dette var oppklarende!
.

helse og velvære:

2007-02-21T03:32:00.000+01:00

AVSLØRT!

Når du spiser og drikker utsettes tennene for et syreangrep som forårsaker hull, sier reklamen. En bit Extra etter måltidet reduserer ph-verdien i munnen din, slår tilbake syreangrepet og bringer deg salighet og evig frelse, hevdes det. Alt dette er helt greit. De fleste aktørene på det frie marked som har råd til TV-reklame for sine produkter smører tjukt på når de først får sjansen til å overbevise oss forbrukere om at deres produkt slår alle konkurrentene. En interessant detalj med Extra-reklamen er imidlertid avslutninga; "spør tannlegen din!"

Jeg spurte tannlegen min. Tull og tøys, sa han.
.

et slags dilemma:

2007-02-17T03:00:00.000+01:00

FY FABIAN!

Hver gang jeg får med meg Først og sist med Fredrik Skavlan får jeg masse ideer til ting å blogge om. Den litt overfladiske, men unektelig underholdende måten Skavlan behandler både viktige og trivielle spørsmål på er rett og slett ganske inspirerende. I går hadde Skavlan besøk at Fabian Stang, Hyres nybakte ordførerkandidat i Oslo. I tillegg til å være up-and-coming Høyre-politiker er Fabian Stang sønnen til vårt lands eneste skikkelige diva, Wenche Foss. Akkurat som sin mor har Stang et jovialt, sympatisk ytre og det er her problemene tårner seg opp. Jeg liker høyrepolitikere best når de er snobbete, ufordragelige, snørrhovne og arrogante. Fabian Stang er ikke det. I stedet smiler han fra øre til øre og forteller åpent og hjertlig om sine visjoner for Oslo uten å avsløre at det ligger høyrepolitikk bak dem. Når Skavlan konfronterer han med styreledervervet i et av landets eksklusive golfklubber klukker fyren upretensiøst at han ikke en gang kan spille golf. Han får det rett og slett ikke til.

Når jeg opplever høyrefolk av Stangs kaliber er det som om hele verdensbildet mitt raser sammen. Åssen i alle dager skal en stakkars revolusjonær forholde seg til sånne typer? Han virker jo så snill! Litt som en sånn onkel du gleder deg til å komme på besøk til. Jeg får meg faen ikke til å hudflette en så tilsynelatende trivelig fyr på sedvanlig vis. I hvert fall ikke på noen overbevisende måte. At Stang er like herlig reaksjonær som sine partifeller tviler jeg ikke et sekund på, men bare det å si det høyt får det til å knyte seg i magan på meg. Jeg skjønner godt at folk har problemer med å tro meg på det, for å si det sånn. Derfor krysser jeg fingra og håper at noen graver opp noe skikkelig dritt på han innen valgkampen begynenr for fullt. Det er min oppriktige overbevisning at det er folk som Fabian Stang som gjør at venstresida i så stor grad angriper hverandre i stedet for å stå sammen mot høyredreininga. Møkkamann!

revolusjonær praksis:

2007-02-17T02:43:00.000+01:00

RØD UNGDOM SPERRA STØRE OG NULAND INNE

Rød Ungdom har omsatt indignasjonen over de rødgrønnes utenrikspolitikk til praksis, og gjennomførte i går en fabelaktig aksjon mot krigsminister Jonas Gahr Støre og USAs NATO-ambassadør Victoria Nuland. Ungdommen så seg rett og slett nødt til å sperre de to krigsforbryterne inne i Utenriksdepartementet som et ledd i kampen for å stoppe Norges nye bidrag til okkupasjonen av Afghanistan. Vaktene sto rådville og så på, men etter tjue minutter kom heldigvis politiet for å overta vaktholdet av de farlige krigsforbryterne Støre og Nuland. Dessverre pågrep de også enkelte av demonstrantene, som de må ha trodd stod i ledtog med ministeren.

Aftenposten: – SV sviker det partiet står for
NRK: Ville sperre Støre inne
Revolusjonens røst: På aksjon
Mer om Rød Ungdoms Afghanistan-aksjoner.

rødgrønn utenrikspolitikk:

2007-02-13T17:56:00.000+01:00

DEMOKRATI? VI LEVERER!

Fireogtredve år er kort tid. Da SV i sin tid blei danna som Sosialistisk Valgforbund var kampen mot norsk deltakelse i NATO ei av de viktigste sakene for partiet. I sin første regjering er SV nå med på å administrere den norske deltakelsen i den blodige NATO-ledede okkupasjonen av Afghanistan. I dag blei det klart at Norge skal bidra med 150 nye spesialsoldater til okkupasjonsstyrken i Kabul.

Det var utenriksminister Jonas Gahr Støre som redegjorde for regjeringas beslutning for Stortinget i dag. Utenriksministeren begrunna avgjørelsen med at man må kunne forvente fortsatt aktivitet fra Taliban og andre motstandsgrupper i framtida. Denne uttalelsen kan virkelig få en til å undre hva som er NATOs strategi i Afghanistan. Har de tenkt til å slakte ned afghanerne èn etter èn til de er for utmatta til å sloss videre? For hvem er det nå egentlig som utgjør det fryktede Taliban i dag? Hverdagen i Afghanistan er prega av massiv arbeidsløshet og ekstrem fattigdom. De eneste som tilbyr et reelt livsgrunnlag er opiumsbaronene og motstandsgruppene, om de nå kaller seg Taliban eller noe annet. For tusenvis av unge afghanske menn er det å bli soldat i motstandsbevegelsen den eneste måten å overleve på. De vestlige landas nåværende engasjement i Afghanistan er bare egna til å gi fornya næring til motstandsgruppene og de religiøse fundamentalistene. Det kan aldri bli hverken fred, stabilitet eller demokrati i Afghanistan så lenge vestlige soldater herjer gatene på jakt etter ”terrorister”, og under USAs kyndige ledelse styrer den politiske utviklinga via Washington.

Situasjonen blir dessuten ikke det spor bedre av at nabolanda nå tvinger tusenvis av flyktninger hjem ved å stenge de flyktningeleirene som har eksistert fram til nå. Også Norge ivrer etter å sende hjem afghanske flyktninger og har ikke stansa deportasjonsprogrammet til tross for massiv kritikk både fra egne rekker og FNs Høykomissær for flyktninger. Kanskje er flyktningene blitt ei brikke i et spill der det overordna målet er å få den norske deltakelsen i okkupasjonen til å se vellykka ut? For en skarve NATO-motstander er paradokset slående. Vi kaster ut flyktninger med forsikring om at Afghanistan er trygt. Allikevel behøves det norske spesialstyrker og jagerfly i Afghanistan. Jaggu sa jeg smør.

Det er godt å være venstreopposisjon i stunder som dette. Jeg er glad for å kunne gå med huet heva, rein samvittighet og proklamere min støtte til dem som sloss mot okkupasjonen i Afghanistan. Når man ser hvem NATO og den norske regjeringa spiller ball med bleikner uansett støtta til motstandskampen. Lugubre elementer i det afghanske parlamentet har nylig fritatt seg sjøl og sine allierte for all rettslig forfølgelse av de mange grusomme krigsforbrytelsene som har blitt begått i det herjede landet de siste femogtjue åra. spiller

Jeg har stor sympati for de mange SVerne som nå vrir seg i frustrasjon over den vanskelige klemma regjeringas vedtak har medført. Om løsninga er å gå ut av regjeringa er egentlig ikke min sak å vurdere. Men dersom grunnplanet i SV krever dette vil jeg være den første til å applaudere. SVs alltid kjempende Reza Rezaee gikk i dag så langt som å kreve at Kristin Halvorsen må gå av som partileder og at partiet må ut av regjeringa så fort som mulig. Stian Oen er også en av dem som mener grunnlaget for regjeringssamarbeidet er borte for SVs del. I bloggposten Uakseptabelt påpeker han blant annet at det virker helt openbart at hverken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er villige til å strekke seg like langt for at SV skal bli værende i regjeringskontora som det SV er villige til å strekke seg for de to andre partia. Morten Drægni tar til orde for at SV nå må Ta hatten og gå. Han skriver blant annet at partiet ikke har svikta, men at dessverre er AP sjefen og det er de i så stor grad at han mener man for lengst har passert smertegrensen.

Om Reza, Stian, Morten og deres likesinna får gjennomslag er vel heller tvisomt. Men de skal ikke hvert fall ikke lastes når de første norske soldatene kommer hjem i likposer.

afghanistan:

2007-02-11T00:09:00.000+01:00

KRIGSFORBRYTERE OG KRIGENS OFRE

I slutten av januar vedtok det afghanske parlamentet en lov de kaller Plan for nasjonal stabilitet. Loven frikjenner langt på vei alle Afghanistans krigsforbrytere. Den slår blant annet fast at "all opponents who fought each other in the past two and a half decades should be attracted to the national reconciliation process and should forgive each other and they should not be dealt with through legal and judical channels". Mange av nøkkelposisjonene i Afghanistan, i parlamentet og øvrige myndigheter, besittes av personer som anses for å være krigsforbrytere av ulike menneskerettighetsorganisasjoner. Vedtaket er i stor grad pressa gjennom av de som ville rammes ved en eventuell straffeforfølgelse av krigsforbryterne i Afghanistan. FNs Høykomissær for menneskerettigheter har ytra seg svært kritisk til den nye loven. I et presseskriv fra Høykomissæren heter det at loven vil underminere prosessen for å sikre langvarig fred gjennom å gjenreise lov og orden i Afghanistan.

Norge bidrar i okkupasjonen av Afghanistan og hevder å arbeide for å utvide demokratiet i landet. Nasjonen Norge har derfor et ansvar for å bruke sin stemme til å kreve at krigsforbrytere i Afghanistan stilles for retten. Dette er et helt nødvendig skritt på veien mot demokrati og stabilitet. Slik situasjonen er i dag vil denne nye loven forverre sikkerhetssituasjonen i Afghanistan og gjøre det enda farligere for krigsofre og flyktninger å returnere til hjemlandet. Afghanske flyktninger trenger nå mer enn noensinne beskyttelse fra krigen, okkupasjonen og de afghanske krigsherrene.

· STILL KRIGSFORBRYTERNE FOR RETTEN
· LA DE AFGHANSKE FLYKTNINGENE BLI

Støttenettverket for afghanske flyktninger og Afgan Refugee Comittee inviterer til demonstrasjon lørdag 17. februar, kl. 14.00. Vi går fra Jernbanetorget, forbi FNs Oslo-kontor og ender opp foran Stortinget.

Dødelig asylpolitikk

Undertegnede har dessuten en artikkel om de afghanske flyktningene på trykk i siste nummer av tidsskriftet Rødt! Den handler om hvordan flyktningene blir skadelidene på grunn av norske politikeres behov for å framstille Norges militære engasjement i Afghanistan som vellykka.

Artikkelen kan leses her, men det beste er sjølsagt å tegne et abonnement.

skriv under:

2007-02-09T15:33:00.000+01:00

HJELP SULEIMAN HJEM!

Syrisk-kurdiske Yassin Suleiman, hans kone og datter blei etter razziaen ved Dale asylmottak i Sandnes tvangssendt tilbake til Syria. 21.desember ble han sammen med sin far fengslet, trolig på grunn av hans medlemsskap i det ulovlige partiet Kurdisk Demokratisk Enhetsarti. Etter press fra Amnesty International og flere enkeltpersoner tok norske myndigheter opp saken da fire uker var gått. 24. januar ble han og faren løslatt. Amnesty Norge har gjennom sikre kilder bekrefta at de begge ble torturert under oppholdet i fengselet. Dette viser at Suleiman hadde et reelt beskyttelsesbehov og at norske utlendingsmyndigheter aldri skulle avslått søknaden om asyl. FN’s Flyktningekonvensjon slår fast at ingen skal bli utvist eller returnert til områder der deres liv eller frihet er truet på grunn av rase, religion, medlemskap i en bestemt gruppe eller på grunn av en politisk mening. Norge har derfor fortsatt et ansvar for Suleimans sikkerhet.

PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon har nettopp lansert en underskriftskampanje som krever at Suleiman og hans familie får komme tilbake til Norge og får den beskyttelsen de trenger og har krav på.

Signèr oppropet her og spre ordet!

sjølmedlidenhet:

2007-02-08T22:35:00.000+01:00

LITT SYMPATI, TAKK!

Tenner er noe man lærer helt fra barnsben av at man må være forsiktig med. De skal jo vare livet ut, blir man gjerne fortalt. Det er rett og slett en sannhet med visse modifikasjoner. Jeg skal snart få en helt ny en. Jeg fikk slått ut ei fortann for et par år sida og etter mange forsøk på å redde restene av den måtte jeg røske ut hele faenskapet da det oppstod infeksjon i tannkjøttet rundt den. Nå burde jeg altså egentlig gått rundt med et svært høl der tanna en gang satt, men takka være moderne teknologi har jeg fått ei lita protese i plast som ser sånn noenlunde ut.

Når du får slått ut ei tann i ung alder anbefales det å få satt inn et implantat. Det ser ut som og oppfører seg som en ordentlig tann og holder mye bedre enn broer og tilsvarende løsninger. Ikke minst er tannlegestanden glad i implantat-løsninga fordi de kan ta enmda mer betalt for den. I går var jeg på Oralkirurgisk Klinikk på Majorstua og gjennomgikk den forberedende operasjonen som snart skal regenerere mitt blendahvite colgatesmil. Det er noe av det aller jævligste jeg har vært med på. Når tannlegen ber assistenten sin om instrumentet Bone Scraper Turbo 2.0 veit du at det kommer til å gjøre vondt. Det kjentes som om en profesjonell torturist gikk amok med et jævla trøkkluftsborr i kjeften min. Av hensyn til de sarte leserne skal jeg spare dere for øvrige detaljer.

Å skulle få en helt ny tann er i det hele tatt ganske vondt, ikke bare fysisk men også økonomisk. Det føltes ganske absurd da jeg rusla ut fra Oralkirurgisk Klinikk i går med ei regning på 14.000 norske kroner i handa. Og det er liksom halvparten av hva jeg må regne med til sammen. Nå har jeg sting i hele kjeften, vedvarende verking i hele trynet og jeg har hovna opp så mye at jeg ser ut som elefantmannen. Det værste er allikavel at jeg ikke får lov å røyke. Det er jo i pressa situasjoner som denne at man virkelig trenger en røyk, men det er altså slett ikke lov. Røyking kan nemlig bidra til at fiksturen ikke fester seg. Hva nå det skal bety. Jeg har ikke gått en dag uten røyk på mange år og har hatt det veldig, veldig vondt i hele dag. Kaldsvette, moderat skjelving og et ekstremt dårlig humør er bare noen av symptomene jeg lider under. Jeg kan heller ikke benytte snus eller nikotintyggis av åpenbare grunner. Denne understimulansen og det generelle ubehaget jeg gjennomgår har medført at jeg for første gang alvorlig har vurdert å putte snus i rompa.

skaper protester:

2007-02-05T18:07:00.000+01:00

RAF-FANGER LØSLATES

Den mulige løslatelsen av de to tidligere Rote Armee Fraktion-medlemmene Christian Klar og Brigitte Mohnhaupt skaper bølger av protester i Tyskland. De to terroristene er dømt for medvirking blant annet i drapet på Dresdner Bank-toppen Jürgen Ponto og kidnappinga og drapet på næringslivspresidenten Hanns-Martin Schleyer. Tredve år etter høsten som skapte nasjonal krise i Forbundsrepublikken kommer problematikken rundt venstre-terrorismen stadig opp. Tidligere i år forsøkte Axel Springer-pressen å torpedere forsøket på å lage en Rudi Dutschke Strasse, ei gate oppkalt etter den karismatiske studentlederen. Nå er det familie og pårørende av ofrene som står i spissen mot prøveløslatelsen.

Debatten raser om hvorvidt det er riktig å løslate de tidligere notoriske terroristene så lenge de ikke viser tegn til anger. Prominente kommentatorer har tatt prøveløslatelsen i forsvar og argumenterer med at spørsmålet om anger ikke har noen plass i reint juridiske vurderinger. Det viktige kriteriet er at de to ikke lenger representerer noen trussel mot det tyske samfunnet, skriver Berlin-avisa Tagesspiel.

Tumleplassen lover leserne å komme tilbake med en lengre artikkel om terroren i Vest-Tyskland og Baader-Meinhof-eraen i tysk politikk ved en seinere anledning.

Les mer om saken her: Deutsche Welle

sjølironi:

2007-02-04T21:38:00.000+01:00

FRA EN KOMMUNISTS DAGBOK

06.00: Sto opp og drakk svart kaffe over siste utgave av klassens avis. Tenkte på hvor fint det må ha vært den gangen de fem store var avbilde på hver eneste forside. Pakka allikavel med to eksemplarer for å legge på pauserommet på jobben.

07.00: Begynte på jobb. Hadde en kort disputt med sjefen om hvorvidt vi skal stemple inn i uniform eller om det å iføre seg abeidsantrekk hører til arbeidsoppgavene våre og derfor skal betales normalt. Kalte sjefen reaksjonær. Sjefen spurte vennlig hva reaksjonær betyr. Lot det ligge.

09.00: Røykepause. Er det proletært nok med filtersigaretter? Må vurdere å bytte til rulletobakk.

11.30: Gikk til lunsj. Brukte pausetida til å agitere for arbeidernes oppstandelse. Havna i en krangel med tillitsvalgte som hevda å ha fått klager fra de andre på jobben om at jeg bråker for mye når de skal spise lunsj. Mistenker han for å stå i ledtog med sjefen.

13.00: Røykepause. Fikk ikke helt dreisen på å rulle røyken. Fikk dessuten tobakk i munnen. Smakte vondt. I morra prøver jeg ferdigrulla sigaretter uten filter.

16.00: Ferdig på jobb. Tok trikken til Rodeløkka for å gå på lagsmøte i Partiet. Reflekterte over om det å snike på trikken er med på å presse prisene oppover og således er en fiendlig handling mot folket. Fant ingen tilfredsstillende dialektisk løsning og bestemte meg derfor for å betale og snike annenhver gang inntil videre. Må huske å spørre kameratene i laget.

18.00: Lagsmøtet ferdig. Kameratene diskuterte sammenslåinga av Partiet og valgfronten. Fikk liten oppslutning rundt mitt forslag om å også ta med Husmorforbundet i prosessen. Kameratene kalte meg anakronistisk og gammaldags. Tok sjølkritikk. Godt møte alt i alt.

18.15: På vei hjem møtte jeg en ekte arbeider med hjelm og greier! Gikk bort til han og forsikra om at jeg står på hele tida for å frigjøre han fra kapitalens åk. Jeg så at han blei glad, for han hytta med neven i klassehat!

19.00: Stakk innom kontoret til Kvinnefronten for å omsette parola om at jentekamp er også guttas kamp til praksis. Fronten viste liten forståelse for dette og stilte seg generelt skeptisk til mitt forslag om å stille meg på Youngstorget for å agitere for kvinnenes frigjøring. Vil de ikke frigjøres? Syns dette var pussig og måtte ta sjølkritikk igjen (ufortjent).

19.20: Trikken hjemover. Passa på å betale denne gangen. Måtte berolige en etiopisk mor og forklare at jeg ikke er nazist, men at den snauklipte skallen og de blankpussa støvla er en del av en moderne, proletær identitet. Hun så bare redd ut. Blei litt oppgitt, men smilte vennlig mot henne hele turen.

20.00: Kom hjem og så nyheter. Passa på å komme med hatske utspill hver gang prominente maktpersoner var på skjermen. Samboeren min mente at å kalle Gerd Liv Valla for ei arbeiderfiendlig, gjennomkorrumpert kapitallakei av ei møkkahurpe var å gå for langt. Tror ikke jeg er enig, men tok sjølkritikk for sikkerhets skyld.

21.00: Gikk til sengs. Ungdommen trenger masse søvn, i følge Mao. Drømte om henge Bjarne Håkon Hanssen fra ei løktepel etter revolusjonen. Våkna med et salig smil. Tenkte at i morra skal jeg jobbe enda harderde for folkets frigjøring.

les, lær, skriv under:

2007-02-03T14:21:00.000+01:00

OPPROP MOT TJENESTEDIREKTIVET

Oslo LO har lansert et opprop for demokratisk behandling av spørsmålet om norsk tilknytting til EUs tjenestedirektiv. Tjenestedirektivet er ute på høring med ni ukers høringsfrist, til 22. februar 2007. Norge har tre år på seg til eventuelt å implementere direktivet. Flere av de viktige norske forbunda har uttrykt frykt for at tjenestedirektivet vil medføre økt sosial dumping i en rekke norske bransjer, og krever derfor at Norge bruker reservasjonsretten - vetoretten - og sier nei til direktivet. Er du organisert innen LO, YS eller UNIO bør du sporenstreks besøke Oslo LO sine nettsider og signere oppropet for en grundig og demokratisk behandling av tjenestedirektivet.

fakta på bordet:

2007-01-31T03:02:00.000+01:00

FOLKET HAR TALT

En måned har gått og det er derfor på tide med en ny opinionsundersøkelse. Per enogtredevte januar er det avgitt enogførti stemmer, noe som er litt lite i forhold til leserstatistikken min. Jeg forventer større oppslutning om undersøkelsen for februar etter denne posten. Allikavel må det sies at det kommer fram en del interessante opplysninger om Tumleplassens lesere og deres meninger om samfunnsaktuelle spørsmål.

Det overrasker meg for eksempel at hele tolv prosent av leserne ville stemt Framstegspartiet hvis det var valg i morra. Kall meg forutinntatt, men jeg velger å tro at det er de samme tolv prosentene som ønsker seg Knut Haavik som kulturminister. Det gleder meg dog å registrere at det er en annen Knut som vinner folkets hjerter. Videre er det verdt å merke seg at det er flere enn FrP-velgerne som er motstandere av adopsjonsrett for homofile, hele femten prosent.

Tumleplassen går foran som et godt eksempel i det evige kjønnsspørsmålet med like mange kvinnelige som mannlige lesere.

Ellers lover det godt for den kommende kampen at godt over halvparten av leserne, femtitre prosent, tror norsk veto mot EUs tjenestedirektiv er mulig!

En siste artig kuriositet må nevnes – leserne liker SV-leder Kristin Halvorsen dårligere enn både Erna Solberg , Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Torbjørn Jagland, Erik Solheim, Dagfinn Høybråten og Jan Petersen. Hørte jeg noen si sekterisme?

De komplette resultatene for undersøkelsen kan du beskue her. Undersøkelsen for februar må du sporenstreks gå og ta her.

les, lær, skriv under:

2007-01-30T23:07:00.000+01:00

MOT LOKALE TILLEGG

Den norske lærerstanden er for tida utsatt for angrep fra arbeidsgiversida, som i de fleste andre bransjer. I Oslo har et knippe lærere starte et såkalt inbyggerinitiativ for å få slutt på lokale forhandlinger. Et innbyggerinitiativ innebærer at hvis minst 300 innbyggere i Oslo fremmer et forslag for Oslo bystyre, så må bystyret behandle saken innen seks måneder.

- Skal skolen som kunnskapsbedrift være med på et system der en setter prislapp på innsatsen til mennesker? Vi prøver gjennom alt vårt arbeid å fortelle at vi er forskjellige, men at vi har samme verdi. Det skurrer når lønnsystemet vårt sier noe annet, heter det på nettsida neitillokaletillegg.no

For å lese mer om lærernes kamp og støtte kravet om bystyre-behandling, besøk Nei til lokal lønn for lærere!

de små tingene:

2007-01-29T12:09:00.000+01:00

EN FORBRYTELSE MOT MENNESKEHETEN

Pavillion er en cafe som ligger ved Kuba-parken i Oslo. Den lille murbygningen er svært godt besøkt om sommeren når de også har uteservering. Om vinteren er det mer avslappa og stille. Jeg liker meg best der på søndager, for da er det nesten ingen folk og en og en veldig dempa atmosfære. Pavillion er i det hele tatt godt egna til å komme seg etter helgas strabaser. Men det er et evig tilbakevendene problem ved dette stedet og det problemet heter Lisa Ekdahl. Jeg tror aldri jeg har besøkt dette stedet uten at de på et eller annet tidspunkt har spilt Lisa Ekdahl.

Det sier jeg dere kamerater, at Lisa Ekdahl er faen meg den første som skal opp mot veggen når kulturrevolusjonen når Skandinavia. Denne snart førti år gamle røya som fortsatt trur hu kan posere som ungpikeaktig rampejente! Bare se på bildet jeg henta fra hjemmesida hennes. Prøver hun å henvende seg til et eksplisitt pedofilt publikum eller hva? Æsj og føy! Og jeg kan virkelig ikke fitte og begrape åssen noen kan like den derre enerverende hvininga hennes! Får jag luta min panna mot ditt trygga bröst? Nei, veit du hva! Det kan du faen meg bare ta og drite i! Jeg vil ikke ha noe med hverken deg eller panna di å gjørra! Jeg vil bare drikke kaffen min i fred og sleppe å høre deg klynke fram dine påtatte liksom-sensuelle dagdrømmer. Til tross for at jeg til vanlig er opptatt av å forsvare ytringsfrihet på alle plan og er en inbitt motstander av sensur håper jeg noen kan samle sammen alle kjente innspillinger av Lisa Ekdahls forbrytelser mot menneskeheten og sette fyr på dem ved enkel sermoni neste fullmåne!

Godt å få det ut.

oppdatering:

2007-01-27T11:35:00.000+01:00

TORTURERT PÅ NYTT ETTER TVANGSRETUR

Tumleplassen skreiv for ei uke sida om den kurdiske syreren Yassin Suleiman som blei tvangsreturnert og fengsla på nytt i Syria. Yassin er nå sluppet fri og Amnesty Norge har stadfesta at både Yassin og faren hans blei utsatt for tortur etter at de kom tilbake til Syria. Torturen skal ha skjedd med bakgrunn i grunnlaget for Yassins søknad om asyl i Norge, hans politiske arbeid i det kurdiske Demokratisk Enhetsparti. Dette viser med all tydelighet at det ikke var grunnlag for å avslå asylsøknaden, og at Yassin Suleiman har et reelt beskyttelsesbehov.

John Peder Egenæs i Amnesty Norge understreker overfor Klassekampen at norske styresmakter nå har et klart ansvar for å finne måter å gi Suleiman vern i Syria og så hjelpe han tilbake til Norge snarest.

kultursensasjon:

2007-01-27T10:51:00.000+01:00

HIPHOPALONG

Da er det bekrefta! Noen dager sida nå, faktisk. Ska-bandet Hopalong Knut fra Trondheims vakre tinder fusjonerer med Gatas Parlament fra Oslos beste østkant. Ryktene ville først ha det til at det nye bandet skulle hete Arbeiderbevegelsen, men navnet de til slutt endte opp med blei Samvirkelaget. Samvirkelaget er noe ganske unikt og særnorsk, akkurat som den musikalske kombinasjonen de to banda prøver seg på. Samvirkelaget lover plate før sommeren og blir forhåpentligvis å se på mange politiske støttekonserter innen den tid.

Undertegnede er blant de mange som er spent på hvordan dette vil låte og anbefaler inntil videre å sjekke ut bandet på MySpace.

rødgrønn asylpolitikk:

2007-01-20T12:28:00.000+01:00

DE DØDELIGE AVSLAGA

Klassekampen bringer i dag nok et eksempel på problemene i norsk asylpolitikk. Den syriske kurderen Yassin Suleiman var blant de arresterte under razziaen på Dale asylmottak i Sandnes 1. november og blei kort tid etter tvangsreturnert til Syria sammen med sin kone og datter. Etter ankomsten i Syria blei Suleiman arrestert og har ikke hatt kontakt med omverdenen på over en måned. Historia om Suleiman personifiserer nedbygginga av det norske asylinstituttet og de tragiske konsekvensene av denne politikken.

Yassin Suleiman kom til Norge for to år sida for å søke asyl. Den 35 år gamle kurderen fikk avslag på sin asylsøknad, til tross for at han forklarte både at han hadde vært fengslet i ett år på 90-tallet og blitt torturert, at han var medlem av et av Syrias forbudte kurdiske partier (Demokratisk Enhetsparti) og at han flykta fra forfølgelse av det syriske sikkerhetspolitiet. Suleiman var overbevist om at en ny fengsling venta på han dersom han blei tvangsreturnert.

Avslagene i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda blei begrunna med en rapport fra den norske ambassaden i Damaskus som bare konstaterte at ambassaden ikke kan bekrefte eller avkrefte Suleimans påstander om forfølgelse og tortur i Syria. Utlendingsmyndighetene tolket dette som at han derfor snakket usant. Klageinstansen Utlendingsnemnda brukte ikke muligheten som foreligger ved tvilstilfeller til å kalle sammen full nemnd før sin avgjørelse. Suleiman fikk heller aldri muligheten til å møte sin saksbehandler i nemda. Klagen ble avslått av nemndleder alene.

I dag sitter Suleiman fengsla i Syria og bekymra familie og venner får ikke kontakt med ham. Til tross for flere henvendelser fra Suleimans venner i Sandnes har det vært øredøvende stille fra Utenriksdepartementet fram til Amnesty International kom på banen denne uka. Amnesty mobiliserer sine medlemmer til en hasteaksjon for å presse norske myndigheter til å bringe Suleiman tilbake til Norge. Organisasjonen mener Norge bryter internasjonale forpliktelser ved å tvangssende en person til et område der vedkommende risikerer tortur eller mishandling.

Suleiman er ikke noen hjerteskjærende enkeltskjebne som har blitt nekta opphold ved en feil. Han er snarere et eksempel på en kategorisk praksis som går ut på at mennesker som ikke sjøl kan dokumentere forfølgelse blir sendt tilbake til sine overgripere. Dersom ikke myndigheter eller fengselspersonell innrømmer å ha torturert søkeren har det aldri skjedd. Utlendingsnemda, som blei oppretta for å bedre søkernes rettssikkerhet, avviser sak etter sak med forenkla behandling, uten nemdmøte og uten at søkerne sjøl får møte. Tvilen kommer aldri den forfulgte til gode i verdens mest utviklede demokrati. Annerledeslandet Norge er i ferd med å bli ingenmannslandet.

lesetips:

2007-01-15T11:44:00.000+01:00

OM HVORFOR KAPITALISMEN ER AVLEGGS

Linux er kommunisme! Det mener i alle fall Wilhelm og Ida som over seksten sider drøfter moderne fenomener som fri programvare, Wikipedia og fildeling. De to skriver godt om hvorfor dagens og framtidas måte å dele informasjon og kunnskap på ikke passer inn i kapitalistisk økonomi og hvordan dette etterhvert også kan komme til å omfatte vareproduksjon. De forklarer på lettfattelig vis hvorfor godt, gammaldags dugnadsarbeid er livsfarlig for storkapitalen. Dette er spennende teoriutvikling som bør interessere alle raddiser, datanerder, fildelere og antikapitalister.

Les artikkelen her eller vent til den kommer i en forkorta versjon i februarnummeret av tidsskriftet Rødt! Kanskje du skulle tegne et abonnement?

hjelp til sjølhjelp:

2007-01-14T15:30:00.000+01:00

SOLIDARITET MED RESULTATER

Det første teamet med norske leger returnerte fra Nepal i midten av desember. Under oppholdet arbeidet de ved Gureneti Model Hospital i Rolpa og trente opp helsearbeidere innafor Peoples Liberation Army. Den særnorske tradisjonen med helselag som metode for solidaritetsarbeid skiller seg positivt fra de borgerlige formene for veldedighet, der bokstavlig talt millioner forsvinner i lønninger og byråkrati. Helselagene skaper noe varig og bidrar med hjelp til sjølhjelp. De nepalesiske legene som fikk besøk av helselaget har fått kvalitativ utdanning i både skadebehandling og generelt helsearbeid for fattigbøndene på landsbygda. Denne utdannelsen vil de bringe videre og på denne måten bidra til ei bedre framtid for det nepalesiske folket.

Helselagsarbeiderne Hans Husum og Merete Taksdal har laga en rapport om den første turen som du finner på Helselag til Nepals hjemmeside: http://www.helselagtilnepal.no. Der finner du også gripende pasienthistorier som forteller om menneskene ved Gureneti Model Hospital.

For øvrig trenger helselaget fortsatt pengestøtte for å kunne sende neste team. Medlemsskap i Helselag til Nepal koster 150 kroner i året. Det er også mulig å sende enkeltilskudd til kontonr: 60450545743. Alle midler går uavkorta til helselagsarbeidet.

mer om framtida for venstresida:

2007-01-13T11:28:00.000+01:00

RV HAR KOMMUNISMEN SOM MÅL!
Leserinnlegg til Klassekampen 12.01.07

I Klassekampen fredag 12. januar gir ledende folk i Bergen RV uttrykk for sin bekymring for at det partiet RV og AKP skal danne i mars skal ha det klasseløse samfunn, kommunismen som mål. KK siterer også Marte Mjøs Persen fra et oppslag i BA der hun i klartekst forklarer at hun ikke er kommunist. Mjøs Persen får selskap av RV-veteran Tor Sundby og de begge forklarer at de ikke kan være med i et kommunistisk parti.

Min oppfordring til Mjøs Persen og Sundby er å lese RVs nåværende prinsipprogram. At det klasseløse samfunn er partiets mål framgår klart og tydelig i mange av programmets kapitler og avsnitt. Under pkt. 6.5 Samfunnskampen fortsetter under sosialismen står det f.eks.

RVs mål er at denne utviklinga skal legge grunnlag for en oppheving av klassedelinga i samfunnet, og frigjøre menneskene fra alle strukturelle undertrykkingsformer. En slik utvikling vil kunne lede fram til et reelt klasseløst samfunn - kommunismen.

Personlig syns jeg dette er en god formulering og har problemer med å skjønne hvorfor den er kontroversiell i RV-sammenheng. Jeg håper Mjøs Persen og hennes likesinnede kan være med videre i det nye partiet og fortsette sitt fremragende folkevalgtarbeid på dette grunnlaget, som tross alt har vært RV-politikk i ei årrekke.

framtida for venstresida:

2007-01-10T17:03:00.000+01:00

HVA SKAL BARNET HETE?

Som enkelte av leserne muligens har fått med seg skal det fabelaktige Arbeidernes Kommunistparti slå seg sammen med fabelaktige Rød Valgallianse. Det nye partiet skal forhåpentligvis lage revolusjon i Norge og erstatte kapitalismen med en mer fornuftig organisering av samfunnet; sosialismen. Alt dette er vel og bra og Det Nye Partiet ser ut til å kunne oppstå en gang i begynnelsen av mars.

Et bekymringsmoment for meg og andre aktivister er at navnet Det Nye Partiet begynner å bli såpass innarbeida at det er en reell fare for at medlemmer kan finne på å stemme på det som det nye navnet. Ellers er det sjølsagt levert en del andre mer eller mindre kjedelige forslag som Rødt Valg, Rødt Parti eller rett og slett Rødt! Som medlem av begge de aktuelle partiene er spørsmålet om partinavn viktig for meg og jeg har derfor satt meg ned, kokkellert litt og gått gjennom samtlige av navneforslaga.

Både AKP og vår ungdomsorganisasjon Rød Ungdom har vedtektsfesta den demokratiske sentralismen som organisasjonsprinsipp. Ungdomsforbundet har muligens sliti med mer sentralisme enn demokrati i perioder, men alt i alt synes medlemmene å være fornøyd med dette prinsippet. Et problem man har støtt på i forhold til dette er at potensielle allierte fra andre sjikt på den norske venstresida gjerne har sett med stor skepsis på den demokratiske sentralismen. Dette gjelder frihetlige sosialister med lavt aktivitetsnivå såvel som folk fra de autonome miljøene. Jeg har derfor landa på et navneforslag som kan forene oss med disse: Autonome Celler/Demokratisk Centralisme, forkorta AC/DC. Noen vil nok påpeke at det ikke sømmer seg med dansk stavemåte på et norsk parti, men hei – hvem kan si nei til medlemsskap i et parti med et så kult navn?

tilgi dem ikke, de veit hva de gjør:

2007-01-10T13:48:00.000+01:00

POLITIET I SANDNES ANMELDT ETTER ASYL-RAZZIA

Svein Eldøy fra Støttenettverket for afghanske flyktninger har anmeldt politiet i Sandnes etter en razzia på Dale asylmottak i Sandnes.

Det var for to måneder sida at politiet dukka opp på asylmottaket med seksti mann og hunder. Klokka seks på natta storma de inn på brutalt vis og ransaka mellom seksti og søtti asylanter. Politiet hadde rettens kjennelse til å ransake tjuesju av asylantene på Dale og brøyt derfor loven ved å ransake de øvrige asylantene, mener Støttenettverket for afghanske asylsøkere.

Politiet i Sandnes er nå anmeldt til Spesialenheten for politisaker. I kjent stil fortsetter trakasseringa og den umenneskelige behandlinga av asylsøkere i Norge. Det er få rasjonelle argumenter for at en slik aksjon skal måtte gjennomføres klokka seks på natta. Aksjonsformen til politiet er bare egna til å skape mer frykt og mistillit og målet er sannsynligvis å skremme asylsøkere fra å forsøke å få bli i Norge.

Les saken i Stavanger Aftenblad: Anmelder politiet etter aksjon på Dale

godt nytt år:

2006-12-31T14:24:00.000+01:00

NYTTÅRSFORSETTER

I år som i fjor vil vi på Tumleplassen foreslå noen nyttårsforsetter for landets ledere. Norske politikere har en lei tendens til å tro at lederskap betyr å herske over folk, ikke å tjene dem. Vi håper våre råd vil bidra til å få dere på rett kjøl og presenterer her noen forslag til tre av landets mest profilerte politikertryner:

Bjarne Håkon Hanssen
Bjarne Håkon, eller Pølsehansen som han også lyder, blir gjerne omtalt som regjeringas store ulykke. Arbeids- og Inkluderingsministeren har gjort ganske dårlig politisk håndverk og mislykkes i det meste han har holdt på med. Et av de første stunta hans var å gå ut i dagspressa og skjelle ut landets arbeidsledige og kreve at de står opp om morran. Da det førte til skarp kritikk fra mange ulike hold tok pølsehansen for seg den utakknemlige oppgaven å kaste ut så mange flyktninger som det lot seg gjøre. Hanssen var ikke i stand til å se sammenhengen mellom at Norge deltar i krig i Afghanistan og den reduserte sikkerheten i landet. Mange hundre flyktninger har blitt tvangssendt hjem til kriger Norge støtter i større eller mindre grad under Hanssens regime.
~ Forslag til nyttårsforsett: Sove lenge om morran og slutte å sende hjem folk til krig.

Jonas Gahr Støre
Støre, som noe ufrivillig har tilegna seg kallenavnet ”Dear Condi”, skal liksom være regjeringas hot-shot. Den velfrisserte millionæren med det godmodige valpeblikket fikk det ærefulle oppdrag å videreføre det propagandistiske bildet av fredsnasjonen Norge, samtidig som vi fortsetter vår subtile støtte til amerikanernes rabiate korstog verden over. Utenriksministeren har gjort en god profil i media både innenlands og utenlands, men har også skapt lavmælt murring i egne rekker. Bombeflyene til Afghanistan og boikotten av Palestinas demokratisk valgte regjering er blant sakene der den forjettede nye kursen uteblei.
~ Forslag til nyttårsforsett: Bli kjent som Jonas ”Dear Hugo” Gahr Støre og slutte å lage krig i andre land.

Kristin Halvorsen
SV-lederen som kapra Finansministerposten har heller ikke bare hatt det lett i året som gikk. Men til tross for at hun har måttet tåle mye kritikk av sine egne partimedlemmer, har det usårlige smilet og rampete glimtet i øyekroken bare falma, ikke forsvinni. Den første store flausa kom da Halvorsen brøyt parlamentarisk etikette og oppfordra til boikott av Israel. Det burde hun ikke gjort, for var det noen som burde ha gjort det var det Jonas siden det liksom havner under hans område, men han burde dessuten heller ikke ha gjort det, fordi vi er jo liksom på lag med Israel. Følgelig kom flause nummer to, nemlig unnskyldninga. I etterkant av dette har Kristin rota mye og pressa har vært mest opptatt at alle andre i SV er uenige med de som sitter i regjeringa. Miljøbevegelsen er heller ikke veldig fornøyd med veien SV synes å ta.
~ Forslag til nyttårsforsett: Ikke si unnskyld så mye, stå mer sammen med gamle venner på plenen og begynne å følge SVs partiprogram.

Med dette ønsker vi våre lesere et godt nytt år og lover som vårt eget nyttårsforsett å oppdatere oftere!

nøtterøy, mitt nøtterøy:

2006-12-26T12:45:00.000+01:00

ONKEL ROLF OG RIKMANNSFOLKET

Det har blitt en stund sida forrige post nå, men julestria krever sitt også av unge kommunister. I disse moderne tider virker norsk julefeiring mer og mer som en jødisk skikk. Alle skal liksom overgå hverandre i høylytt klaging. Det er stress på jobben, millioner av gaver å kjøpe, penger å bruke, gulv å vaske og familie som skal treffes. Jeg klager sikkert like mye som alle andre, men innimellom må jeg spørre meg sjøl om det kan være fordi det forventes av meg. Familietragedie, som de unge ironisk kaller julas sammenkomster av nær og fjern slekt, er for eksempel et ord som sjelden eller aldri faller naturlig i min munn. Jeg er glad i og stolt av familien min og hvor jeg kommer fra. Gode, gamle Nøtterøy. Langstrakt brer den seg i fjorden, kledd i grønn skau, med ruvende svaberg og fortryllende bortgjømte bukter. Dersom alle fikk sjansen til å ligge i lynget i en lysning i skauen ved Sotodden og fylle lungene med lukta av blåbær og vår er jeg overbevist om at det aldri hadde vært krig i verden. Få kan si det bedre enn det sies i Nøttery-sangen;

Rundt deg blåner fjorder,
vakre Nøtterøy!
Åser, skog og jorder
speiler seg i sjø.
Langs med vik og sunder
gløtter huser frem,
hvor ei slette runder,
myldrer det av hjem.

Som en hyllest til denne vakre øya og i tråd med julas tradisjoner for ettertanke vil jeg skrive noen linjer om min grandonkel Rolf. Onkel Rolf, eller Rolf Iversen som var hans egentlige navn, var min fars onkel på hans mors side. Onkel Rolf var en typisk Nøtterøy-gutt. Staut og nevenyttig. Fura ansikt i tidlig alder. Som fjortenåring trakk han ut hele tanngarden da det blei klart at han skulle få gebiss i konfirmasjonsgave. I disse dager har forfengeligheten gjenvunnet sin posisjon i den norske folkesjela og ideen om å frivillig la friske tenner trekke ut framstår mildt sagt ganske ukonvensjonell, men på onkel Rolfs tid var dette for en investering å regne. Aldri mer skulle tannhelsa få forårsake uforutsette utgifter i en allerede trang økonomi.

Et snaut år etter at hans skaffa seg sjømannstenner forlot Rolf Nøtterøy uten å se seg tilbake. Tidlig en morra heiv han seg på sykkelen sin og raste ned på kaia i Larvik. Hans mor, Anna Karoline, trodde intetanende at eldstesønnen var på skolen, men Rolf hadde andre planer. Han løy på alderen, mønstra som skipsgutt på skuta Amalthea og satte seil mot Rio de Janeiro, Brasil. Her ville han mønstre på det handelsskipet far hans, Richard Iversen, var kaptein på. Da den lange reisa endelig var over og han forventningsfullt løp over landgangen på sitt nye hjem blei han møtt av en bister og tverr kaptein Richard. Samtalen som fulgte skal ha forløpt omtrent slik:

- Hei far!
- Jasså, gutt! Var det ikke bra nok for deg hjemme?
- Er du ikke glad for å se meg?
- Du finner bøtte og mopp under dekk. Førstestyrmann Albrigsen har kasta opp sia Sao Paulo, så det er nok å henge fingra i.

Det skulle imidlertid gå godt med onkel Rolf. Etter noen år som sjømann blei han omsider generalsekretær i det internasjonale kommunearbeiderforbundet. Hvor enn venstreorienterte krefter fikk innflytelse var onkel Rolf i sving og passa på arbeiderne i offentlig sektor. Blant andre møtte han presidenten av Tanzania, Julius Nyerere, rett etter statens opprettelse i 1964. Men det var ikke bare venstreorienterte som fikk onkel Rolf på besøk. Noen år seinere traff han den halvgærne keiseren av Etiopia, Haile Selassie, for å diskutere fagforeningsarbeid i landet. I et brev til sin familie fortalte han at keiseren serverte brennevin så sterkt at da han sølte litt på skoa sine fordampa sverta og lot brennevinet etse seg inn i læret.

Onkel Rolf personifiserte Nøtterøy-ånden. En sunn norsk ungdom fra et lite bortgjømt øysamfunn som med åpent sinn, frihetstrang og eventyrlyst erobra verden på sitt eget vis. Alltid søkende og nyskjerrig, men med sitt opphav friskt i minne. Sjøl under de mange åra av hans liv som han tilbragte i England kunne man spore Nøtterøys åser og enger i det evigunge, skarpe blikket hans. Onkel Rolf ville snudd seg i grava hadde han visst hva de har gjort med idylliske Kalvetangen. Svære, vulgære rikmannsboliger har skutt fram på Tangen, som et forsøk på å frarøve nøtlendingen hans identitet. Men så lenge minnet om onkel Rolf og de tusener av nøtlendinger som bygget denne øya etter sitt eget bilde lever videre vil rikmannsfolk aldri kunne ferdes på øya med hevet hue.

julehandel hos Tumleplassen:

2006-12-11T01:21:00.000+01:00

ET AVBREKK FRA JULEGLITTER OG SJU SORTER!

Det nærmer seg jul og tida for å gå fullstendig fra konseptene for å overgå fjorårets demonstrasjon av nordmenns perverse kjøpekraft. Handelsstanden ler hele veien til banken, butikksjefene knar seg sjøtilfreds i skrittet og du forbanner dine grandtanter som nekter å dø og dermed koster deg noen hundrelapper av dine surt opptjente kroner i år også. Tumleplassen har for vane å komme med gode tips når julestrida tar overhånd og du spyr bare av tanken på flere pepperkaker og mer julegrøt. Vi presenterer her et utvalg herlig politisk korrekte julegaver som passer for alle politisk interesserte eller kanskje for de som er bekymringsverdig uinteressert. Nytt av i år er at du kan bestille direkte fra Tumleplassen. Sjekk dessuten ut årets radikale julenøtter!

6-timersdagen på Kellogg's
av Benjamin Kline Hunnicutt

Kellog's corn flakes er kjent for mange. Kellog's 6-timersdag er derimot ukjent for de fleste, sjøl om den eksisterte fra 1930 helt fram til 1985. Før i tida var det en helt alminnelig idè, også blant det amerikanske borgerskapet, at effektiviseringa av produksjonen måtte medføre reduksjon i arbeidstida. Kellog-arbeiderne forteller i denne boka om økt samfunnsaktivitet, bedre familieliv, tid til huslig sysler, tid til idrett og hobbyer. Mer fritid betydde mer kontroll over livet. Denne boka presenterer ideene bak, hvilke krefter som sto mot hverandre og arbeidernes erfaringer. Et godt redsskap for å utvikle argumentasjon for arbeidstidsforkorting! Boka er oversatt og ugitt av For 6-timersdagen.

Bejnamin Kline Hunnicutt er professor i historie ved universitetet i Iowa. Boka koster 120 kroner.

Arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen : artikler i utvalg
Av Ebba Wergeland

Ebba Wergelands er spesialist i arbeidsmedisin og denne boka inneholder hennes viktigste arbeider gjennom de siste femten åra. Boka berører sentrale temaer knyttet til den siste revisjonen av arbeids-miljøloven, forutsetningene for videreføringen av IA-avtalen og debatten rundt en mulig innføringen av sekstimers normalarbeidsdag. Boka er et viktig og opplysende bidrag til diskusjonen om velferdsstatens framtid og tar tak i sentrale problemerstillinger som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting fra arbeidslivet, problemer som hjemsøker Norge uansett hvor rike vi synes å bli. Denne boka er et must for tillitsvalgte og faglige aktivister i alle bransjer.

Ebba Wergeland jobber til daglig ved Arbeidstilsynet i Oslo. Hun har lang politisk erfaring som radikal sosialist og er svært profilert i kvinnekampen, Palestinasaken, bekjempelsen av helsefarlig arbeid og innføringen av sekstimersdagen. Boka koster 248 kroner.

People’s war and women’s liberation in Nepal
Av Hisila Yami

Denne boka gir gjennom femten artikler en spennende skildring av det maoistiske opprøret i Nepal i kvinneperspektiv. Boka viser hvorfor folkekrigen har så stor tiltrekningskraft på landets kvinner og hvordan de sosiale reformene i de autonome delene av Nepal har bedra kvinners kår radikalt. Forfatteren berører også viktige spørsmål knytta til videre kvinnefrigjøring og utfordringer rundt å styrke kvinners posisjoner innafor folkehæren, maoistpartiet, den nye statsdannelsen og den breie demokratibevegelsen. Alt i alt en god innføring i det politiske grunnlaget for maoistopprøret i Nepal.

Hisila Yami, bedre kjent som Comrade Parvati, er en av de viktigste kvinnelige lederne for maoistene i Nepal. Hun er utdanna arkitekt i India og har lang bakgrunn fra den radikale kvinnebevegelsen. Etter starten på folkekrigen i 1996 gikk hun under jorda og har arbeidet i ledelsen for maoistene siden. Boka koster 100 kroner.

Urent farvann! - ei bok om triangelet Color Line, Sjømannsforbundet og Staten
Av Erling Folkvord

Den siste boka til Erling Folkvord handler om det som skjer når en av landets største skipsredere, toppledelsen i et fagforbund og statens kontrollører slutter å opptre uavhengig av hverandre. Disse tre partene utgjør et triangel. De skal samarbeide. Men de skal også ivareta ulike, og til dels helt motsatte interesser. Hovedaktøren er Olav Nils Sunde, kapitalisten som selv forteller at han i siste øyeblikk ble berga fra økonomisk ruin i 1988 fordi ei konkurrerende bedrift i Tsjekkoslovakia ble ødelagt av ei ulykke. I dag bruker Olav Nils Sunde statsstøtte og statlige særordninger som krykke. Rederiet hans heter Color Line. Økonomisk sett er det et statsrederi. Men Olav Nils Sunde er eier, med barna Camilla og Alexander som medeiere. De tre er blitt rike på de manges slit, svært rike. Også på fergene i Skagerrak er det to slags folk: De mange som arbeider, og de få som snylter. Det er to slags tillitsvalgte også: De mange som stiller opp for arbeidskameratene sine, og de få som smisker for reder og skipsledelse.
Erling Folkvord er kjent som hovedstadens korrupsjonsjeger nummer èn. Han er miljøarbeider og sitter i bystyret for Rød Valgallianse. Han er også RVs hittil eneste stortingsrepresentant. Boka koster 100 kroner.

Rødt! – marxistisk tidsskrift

Tidsskriftet Rødt! må kunne sies å være landets beste marxistiske tidsskrift. En uavhengig redaksjon leverer minimum fire nummer i året med analyse og debatt med stor politisk spennvidde. Her kan du lære om politisk økonomi, arbeidsliv og faglige spørsmål, internasjonal politikk og ideologiske spørsmål. Hvert nummer inneholder dessuten aktuelle bokanmeldelser. Ett års abonnement koster 240 kroner og inkluderer eventuelle ekstranummer.

Noe som frister? For å få fatt i godsakene skriver du bare en mail til blirf@online.no. Husk å sende med fullt navn og adresse og skriv om du vil betale på forhånd eller få pakka i postoppkrav. Ved forskuddsbetaling er vi er rause nok til å betale portoen for deg.

Som en ekstra julegave til våre lesere presenterer vi til slutt Tumleplassens radikale julenøtter. Vi anbefaler same procedure as last year og ber deltakerne legge igjen stats i kommentarfeltet.

ingen tårer:

2006-12-11T00:07:00.000+01:00

AUGUSTO PINOCHET
(1915 - 2006)

De faller som fluer om dagen, folkets fiender fra fordums tid. Augusto Pinochet døde i dag av hjertestans, 91 år gammel. Som en kamerat av meg begeistra proklamerte i en tekstmelding; Pinochet er død! Nå gjenstår bare Håkon Lie og Margaret Thatcher! Chiles diktator gjennom søtten år har altså avgått ved døden, uten å ha blitt stilt til ansvar for sine forbrytelser. Helsa tillot ingen rettssak og Pinochet vil gå inn i historiebøkene som en ærlig og redelig diktator godt hjulpet av sine lojale støttespillere i USA. Den allerede nevnte britiske Jerndamen medgir gjennom en talsmann at hun er svært trist over sin gamle venns bortgang.

Pinochet frarøvet sosialisten Salvador Allende regjeringsmakta i Chile gjennom et CIA-støtta militærkupp i 1973. Sjøl satt han som øverste leder fram til 1990. Forsvarssjef var han fram til 1998 og han blei utnevnt til senator på livstid, men sa fra seg plassen i senatet i 2002. Han var en av USAs næreste allierte og lot den amerikanske nyliberalisten og økonomen Milton Friedman styre landets økonomi. Pinochet anklages for å ha ansvaret for tortur, bortføringer og drap på minst 3.000 venstreopposisjonelle chilenere. Til tross for at han sikra seg immunitet blei han under et besøk i London i 1998 arrestert etter en kjennelse fra en spansk domstol. Storbritania nekta imidlertid å utlevere ham til Spania og returnerte ham til Chile. Pinochet var sikta for både underslag og drap, men saka nådde altså aldri rettssalen på grunn av den aldrende diktatorens sviktende helse.

Tumleplassen kan bare gripe til vår sedvanlige kommentar i serien av politiske nekrologer - Ingen tårer for fiender av folket!

mer om de afghanske flyktningene:

2006-11-30T19:11:00.000+01:00

Følgende kronikk sto på trykk i klassens avis i dag 30.11.06.

DEN FARLIGE GLEMMEBOKA

2. november bestemte Utlendingsnemda (UNE) seg for å stoppe hjemsendingen av somaliske flyktninger. Nemdas leder Terje Sjeggestad så det ikke lenger som forsvarlig å tvangsreturnere flyktninger på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet. Det er et stort skritt i retning av en mer menneskelig flyktningpolitikk at UNE nå stopper tvangsreturen til det borgerkrigsrammede Somalia, men det er ganske oppsiktsvekkende at denne avgjørelsen blir fattet av UNE. Er det virkelig Utlendingingsdirektoratets ankeinstans som skal vurdere sikkerhetssituasjonen i de landa Norge returnerer flyktninger til? Hører slike vurderinger hjemme i byråkratiet eller bør de komme fra politisk hold?

Eksemplet med de somaliske flyktningene illustrerer overmåte godt UNEs egenrådighet og nemdas makt over norsk asyl- og flyktningpolitikk. Et annet og dystrere eksempel er de afghanske asylsøkerne som i sommer gikk til en dramatisk sultestreik foran Oslo Domkirke for å stanse tvangsreturen til Afghanistan. Rundt 1800 afghanske flyktninger har fått avslag på sine søknader om asyl og skulle etter planen i tur og orden returneres til hjemlandet med tvang. Det omstridte returprogrammet utløste en voldsom bølge av protester blant flyktningene sjøl og deres støttespillere. Mange stilte spørsmålstegn ved at UNE ville tvangsreturnere afghanerne samtidig som nesten samtlige vestlige utenriksdepartement, vårt eget inkludert, på det sterkeste frarådet sine landsmenn å oppholde seg i Afghanistan. Returprogrammet blei basert på en avtale mellom norsk og afghansk regjering og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) i august 2005. Samtidig forberedte Norge økt militær innsats i landet og avisene meldte om en økning i volden og krigshandlinger i Afghanistan.

Pål Aarsæther, talsmann for UNHCR kritiserte på et tidlig tidspunkt norske utlendingsmyndigheters håndtering av afghanerne og påpekte 9. juni overfor Aftenposten at Norge ikke overholder avtalen med UNHCR og den afghanske regjeringa. Kritikken handla blant annet om at Norge returnerer afghanere til Kabul sjøl om de kommer fra helt andre deler av landet. Trepartsavtalen har et sterkt fokus på at det skal tilstrebes frivillig retur og tilfredsstillende tiltak for reintegrering i Afghanistan. Dramatikken rundt sultestreiken har vist at det politiske grunnlaget for trepartsavtalen mangler feste i den virkelige verden. UNHCR har også lagt vekt på at de returnerte skal ha et effektivt nettverk i området de sendes til.”Det er ingen varig løsning at de blir hjemsendt til en tilværelse som intern-flyktninger i Afghanistan,” mente Aarsæther. De som til nå har blitt tvangsreturnert, har etter kort tid blitt dumpa på gata i Kabul, fullstendig overlatt til seg sjøl. FNs advarsler om at Norges praksis kunne skape internflyktninger har slått til for fullt.

Afghanernes sultestreik skapte et press mot regjeringa som det ikke var mulig å ignorere. SV var preget av stor intern motstand mot partiledelsens forsvar av det omstridte returprogrammet. Partiets ungdomsorganisasjon gikk hardt ut mot regjeringas linje. Regjeringa blei til slutt tvunget til å bøye av og gå i forhandlinger med de sultestreikende. Avtalen som førte til at afghanerne avslutta sultestreiken hadde tre viktige momenter: 1. Alle afghanere med endelig avslag skulle garanteres en uavhengig gjennomgang av sine saker med åpning for omgjøringsbegjæring. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) tok på seg ansvaret for slik gjennomgang. 2. Regjeringa garanterte at Norge i framtida ville følge FNs anbefalinger i forhold til tvangsretur. 3. Ingen afghanere uten tilknytting til Kabul skulle tvangsreturneres før årskiftet. Disse garantiene ble behørig bekrefta av både Kristin Halvorsen og Bjarne Håkon Hanssen i avisene, i tillegg til i pressemeldinger fra Hanssens departement. Siden denne avtalen kom i stand har drøyt førti afghanere blitt returnert stikk i strid med regjeringas garantier. De fleste av dem kommer ikke fra Kabul, men fra andre, utrygge områder. Mange av dem har blitt kasta ut før NOAS har mottatt sakspapira. Tvangsreturene har vært i klar strid med både regjeringas garantier og FNs anbefalinger. Men uten sultende flyktninger på Domkirkeplassen er presset mot myndighetene borte.

Et uforutsett problem i etterkant av forhandlingene mellom regjeringa og afghanerne er UNEs egenrådighet i saka. Terje Sjeggestad ga klart uttrykk for at han ikke ville forholde seg til regjeringas løfter til afghanerne eller politiske signaler som kom fram i media. UNEs instrukser er de til en hver tid gjeldende forskrifter, mente Sjeggestad, og stadfesta med dette at regjeringas løfter og FNs anbefalinger heller ikke i framtida vil bli fulgt. En naturlig konsekvens av regjeringas avbøyning overfor afghanerne ville nettopp være nye forskrifter til UNE, som kunne sørge for at nemda ikke kan handle på egenhånd uanfekta av politiske beslutninger. Men slike forskrifter kom aldri og i mellomtida fortsetter den FN-stridige tvangsreturen i takt med at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan forverres.

Det var SV som leda an i forhandlingene med afghanerne, og Kristin Halvorsen opptrådte som regjeringas representant da de nevnte garantiene ble formidla i pressa i etterkant av sultestreiken. Sjøl om Bjarne Håkon Hanssen insisterer på at regjeringas politikk ligger fast, skjedde det de facto et linjeskifte under sultestreiken fra regjeringas side. Regjeringa ser ut til å ville late som om den løste problemene knytta til tvangsretur til Afghanistan og at partene nå er godt fornøyd med dagens ordning. Dette er opplagt ikke tilfelle. Hvor er SV i dag? Hva blir gjort for å utforme en midlertidig forskrift som kan stanse FN-stridig tvangsretur? Det holder ikke å avfeie dette med at det skal tas opp i forbindelse med behandlingen av ny utlendingslov. Forslaget her legges ikke fram før til vinteren og vedtak ventes ikke før i 2008. Det er et stort ansvar partiet nå bærer på sine skuldre hvis det velger å la de afghanske flyktningene gå i glemmeboka. Det er en glemsel som risikerer et tusentalls menneskers sikkerhet og velferd, mennesker som flykta fra en krig Norge deltar i med regjeringspartienes støtte.

Brage Aronsen

SV og regjeringsklemma:

2006-11-27T21:15:00.001+01:00

VENSTRESIDA OG KAMELBESTANDEN

I kjølvannet av tidligere leder av Sosialistisk Ungdom Paul Chaffeys erkjennelse av kapitalismens fortreffelighet har det blomstra opp en ny debatt om SV og regjeringsklemma partiet befinner seg i. Både i og utafor bloggosfæren hagler det med innlegg fra alle kanter. Sosialistisk Ungdoms Audun Herning har blant annet anklaga Rød Ungdoms Mimir Kristjansson for å legge seg prinsipielt til venstre for Lenin. Debatten om venstresidas framtid og strategien for et annet Norge blir aldri kjedelig eller uviktig. En ting er sikkert – med SV i regjering er det grunn til å bekymre seg for verdens kamelbestand.

Lenge før Soria Moria-regjeringa var påtenkt som noe mer enn en våt drøm hos SV-toppene var det klart at regjeringssamarbeid ville bety mye gi og lite ta for det sosialistiske venstrepartiet. For grunnplanet i partiet og de hakket mer radikale symperne i ungdomsforbundet er det en kontinuerlig tøff vurdering å måle resultatene av det å få lov å være med å bestemme opp mot det å måtte fatte en god del ubehagelige beslutninger. En av de viktigste skillelinjene mellom SV og RV er de vidt forskjellige parlamentariske linjene partiene har valgt. Der RV har som mål å ta kampene på gata inn i kommunestyrer, fylkesting og storting vil SV styre til folkets beste. Der RV jobber på lag med folkelige bevegelser på utsida virker det som SV mister mer og mer av sin tradisjonelle tilknytting til de folkelige bevegelsene etter hvert som de oppnår økt innflytelse. Illsinte anklager om svik fra både fredsbevegelsen og miljøbevegelsen er eksempler på at SVs kjøpslag med høyrepartiene de deler regjeringsmakta med koster mer enn det smaker. Dagens SV er et systemkritisk parti, ikke et systemoverskridende.

Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over SVs regjeringsdyktighet. Det jeg derimot vil gjøre er å peke på noen punkter jeg mener er utålelig for et angivelig sosialistisk venstreparti å være medansvarlig for. Dette er stort sett saker der det er de rødgrønne som samarbeidsprosjekt som må stilles til veggs, men der man kan spørre seg om regjeringsmakt er verdt prisen SV betaler. Jeg er av den oppfatning at hvis et sosialistisk venstreparti blir nødt til å føre høyrepolitikk for å få lov til å ta beslutninger, da er det like greit å bli stående på utsida.

Sviket mot Union i Skien
De rødgrønne kunne redda Norske Skog-bedriften Union i Skien. Regjeringa satt med flere alternativer til nedleggelse som blei skusla bort i tråd med sosialdemokratisk lojalitet til næringslivet. Næringsminister Odd Eriksen (AP) var med på å behandle et forslag om statlig oppkjøp av Union. Dersom staten sikra seg aksjemajoritet ville regjeringa kunne hindre nedleggelse og fortsatt produksjonen ved bedriften med solid overskudd. Dette blei vurdert - og forkasta. Dette til tross for at lederne for alle de tre regjeringspartiene gjennom valgkampen lovte å kjempe med nebb og klør for de tre hundre arbeidsplassene på Union. Litt seinere fikk Konkurransetilsynet et forslag om å pålegge Norske Skog å selge Union, framfor å legge ned. Tilsynet la bort saka. Fornyingsminister Heidi Grande Røys blei oppfordra til å bruke sin posisjon som statsråd til å overprøve henleggelsen og sørge for at forslaget i det minste kom opp til behandling. SV-statsråden unnlot å gjøre dette.

Boikotten av Palestina
Etter at Hamas vant parlamentsvalget i Palestina i januar år har Norge deltatt i den internasjonale boikotten av Palestina. Livsviktige bistandsmidler har blitt holdt tilbake og blant annet sørga for at det palestinske helsevesenet ligger i ruiner. Dette er en politikk som i bokstavelig forstand tar liv. SV har sida søttitallet vært av palestinernes viktigste støttespillere i Norge, men befinner seg nå i en regjering som nekter å annerkjenne palestinernes demokratisk valgte regjering, skviser den palestinske økonomien og nekter å møte palestinske diplomater. Klarer ikke SV å påvirke i utenrikspolitikken i det hele tatt eller er Norges boikott av Palestina i tråd med partiets ønsker? Hvorfor får vi ikke høre hva SV foretar seg i utenrikskomiteen?

Den harde linja
Den første regjeringa SV deltar i er den regjeringa i norsk historie som har ført den mest restriktive flyktning- og asylpolitikken sida jødeparagrafen beli tatt ut av grunnloven. Eksempelet med de afghanske flyktningene er grundig omtalt på Tumleplassen tidligere. SV i regjering har ikke ført til noen ny kurs i asylpolitikken, partiet har snarere applaudert den harde linja Erna Solberg la grunnlaget for. SV var med på forhandlinger med afghanske flyktninger som førte til at den tjueseks dager lange sultestreiken i sommer blei avslutta. Da regjeringas løfter seinere blei brutt i en rekke tvangsutsendinger var det tyst fra SV-hold. Hvorfor har ingen i SV klart å produsere lovforslag som forplikter utlendingsmyndighetene til å følge regjeringas uttalte politikk? Har ikke SV et særlig ansvar for de afghanske flyktningene?

Krigspartiet
SVs støtte til et hvert av USAs folkerettsstridige korstog er også noe jeg har skrivi om tidligere. Det føles nå allikavel naturlige å løfte det fram her, sida dette er et forsøk på ei slags merittliste. I regjering har SV blant annet gått inn for at norske offiserer blei værende i Irak, også etter at Norge offisielt trakk seg ut. SV støtta også norsk opplæring av okkupantmaktas såkalte "irakiske" politistyrker. Videre har partiet gitt sin støtte til å sende norske bombefly til det allerede utbomba Afghanistan og til å sende norske krigsskip til Libanon.

Den observante leser har nok fått med seg denne kritikken på Tumleplassen tidligere. Noen av dere husker kanskje også et brev jeg posta stila til mine mange venner i det sosialistiske venstrepartiet. Det gledelige er at mange av de unge og fremadstormende SVerene synes å være enig med meg i mye av kritikken. Det beklagelige er at det ikke ser ut til å gi politiske resultater.

klassekamp mot unionen:

2006-11-19T19:03:00.000+01:00

VETO MOT TJENESTEDIREKTIVET!

Overraskende for mange har LO-ledelsen gått in for at LOs sekretariat allerede mandag 20.november, fire dager etter EUs endelige vedtak, skal slå fast at LO ikke vil kreve at reservasjonsretten brukes. Tjenestedirektivet er omfattende og uoversiktlig og regjeringa syns dette er så krevende at de regner med å bruke minst 6 måneder før de tar stilling. Torsdag 15. november vedtok EU-parlamentet EUs tjenestedirektiv. Det er satt en treårsfrist for å sette direktivet i verk. I motsetning til EU-landa, kan Norge velge å bruke reservasjonsretten (veto) mot direktivet. Også Soria Moria-erklæringa åpner for dette dersom direktivet fører til sosial dumping.

Dette hastverket med å gå inn for et direktiv som er et målretta angrep mot arbeidsfolk har vakt sterke reaksjoner på grunnplanet i norsk fagbevegelse. LO i Oslo, LO i Haugesund, LO i Stavanger, LO i Bergen, LO i Trondheim og LO i Tromsø forlanger at LO-sekretariatet utsetter behandlinga av tjenestedirektivet som er berammet til mandag 20.november, og krever behandling i LOs representantskap.

De siste ukene har to store LO-forbund , El og IT og NTL krevd veto. Det samme har også Handel og Kontor samt Utdanningsforbundet utenfor LO. Vi ser også at lokale klubber, foreninger og LO-avdelinger kommer til det samme når de får studert direktivet. Tumleplassen oppfordrer sine lesere til å sloss mot direktivet i og utafor fagforeningene.

Les mer på frifagbevegelse.no og Aftenposten.
Mer om tjenestedirektivet kan du lese her.

Protestèr mot tjenestedirektivet! Skriv under på protestoppropet

DEMONSTRASJON MOT LO'S KNEBØY FOR EU
Møt opp ved Folkets hus mandag 20.11 kl. 10.30

ingen tårer for bøddelenes kommandører:

2006-11-18T15:18:00.000+01:00

MILTON FRIEDMAN 1912 - 2006

Milton Friedman, markedsliberalismens onkel i Amerika er død. Friedman vant Nobelprisen i økonomi i 1976, blant annet for sine teorier rundt makro- og mikroøkonomi, forbruksanalyse og stabiliseringspolitikk. Friedmans ideer har vært veldig viktige for vestlig økonomi i mange år. Han har vært rådgiver for flere amerikanske presidenter og multinasjonale selskaper av forskjellig art. På vår hjemlige venstreside er han kanskje allikavel mest kjent for sin støtte til Pinochets fascistiske Chile, og for sin motstand mot handelsboikotten av Sør-Afrika.

Friedman har spilt en viktig rolle også for norsk politikk. Den systematiske nedbygginga av velferdsstaten og privatiseringa av offentlig sektor er et ledd i en Friedman-inspirert politikk for å omdefinere samfunnsborgerens rolle til klient. Ideen bygger på klassisk liberalistisk ideologi om individets rett til sjølstendig valgfrihet og at et fritt marked alltid vil regulere seg sjøl til det beste for flertallet. Spesielt norsk utdanningspolitikk har vært prega av Friedmans teorier. Dette kan du leser mer om hos Terje Valen eller en litt mer tilgjengelig versjon på Tumleplassen. Videre anbefaler Tumleplassen Erling Folkvords bok Stopp Tjuven! for deg som vil lære mer om amerikansk markedsliberalismes innflytelse på norsk politikk.

Kondolanser kan visst overleveres her.

boikott kentucky fried chicken:

2006-11-13T13:56:00.000+01:00

REVOLUSJON - I ALL SIN FJÆRPRAKT

Fra tid til annen omtales folk som politiske dyr. Dette er en språklig metafor som er velkjent, om enn ikke veldig hyppig i bruk. Denne posten handler imidlertid om den politiske fugl, nærmere bestemt om de revolusjonære fjærkre. Jeg har nemlig oppdaga at høna og hanen er relativt velbrukte metaforer i de kulturelle bidraga til kampen mot kapitalismen og imperialismen. Både høns og andre fjærkre dukker opp som politiske symboler i motstandspropagandaen i Hitlertyskland, i frigjøringssanger fra Francos fascistiske Spania, ja til og med under den kinesiske kulturrevolusjonen blei høna et symbol på folkets kamp mot deres undertrykkere. Dette kaklende fjærkreet framstår som en majestetisk politisk monolitt i en rekke kunstnerisker skildringer av motstanden mot fascistisk diktatur og kapitalistisk utbytting.

De av leserne som har vært på sentrale RV-arrangement den siste perioden husker sikkert med fryd de to nestlederene våre Liv og Marte og tidligere valgkampsekretær Christins framifrå framføring av den såkalte hønesangen. Hønesangen, eller Unghøna som Geirr Lystrup har oversatt den til, skriver seg fra den den spanske borgerkrigen og kampen mot Franco-fascismen. Sangen handler om ei hønemors inbitte og kompromissløse kamp mot fascistisk undertrykking og er ikke uten et visst humoristisk tilsnitt. Sjøl om teksten kan få den bitreste kommunist til å trekke på smilebåndet har den også mye alvor i seg. Og intet er vel vakrere enn sinte, revolusjonære kvinner som synger antifascistiske frigjøringssanger trestemt. Til almenn fornøyelse gjengir jeg derfor teksten til sangen her:

Unghøna

Ei høne sa: no er det stopp
nix fleire egg i frå min kropp
den gamle kaksen stal mitt gull
han stel kvart egg eg orkar legge.
Men kjem han sugen hit på ny
då knip eg saman dåsa mi,
og inga skjendig plageånd
får tvinga fram det varme egget.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Ei neve korn var alt eg fekk
då kroppen min vart vengjestekt.
Men høyr, det sver eg på
at kammen skal eg ikkje lenger senke.
Dei sa at høns må ha det slik,
men når min plageånd ligg lik
då skal eg sverme Franco-fri
på tunet utan lås og lenke.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Og når dei kjem på hanebein,
då skal eg granske kvar og ein
for med min gamle hanejævel fekk eg
mange fæle netter.
La det bli klårt for alle mann
at møy er ikkje eg min sann
og ikkje legg eg fleire egg
før eg og alle høns er fri.

refreng:
Då sa høna: Ta meg hon!
Vi skal lage rev’lusjon!

Dette er ikke den eneste sangen der det er hønsen som leder an i kampen mot Franco-fascismen. En mer kjent og folkekjær kampsang er den som har fått den norske tittelen Dei to hanane. Her handler det om den raude hanens uungåelige seier over den svarte. I motsetning til den litt freidige Unghøna er denne visa svært høytidelig og romantisk. En flott og inspirerende kampsang som lyder akkurat passe dramatisk når den synges tostemt. Sangen er til og med tilgjengelig på CD med oversetter Geirr Lystrup.

Dei to hanane

Når den svarte hanen har gale
då ligg natta mørk over jorda
Men når den raude hanen gjel
då syng eg saman med sola

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Og dei møttes på ein arena
nebb mot nebb framfor kvarandre
Jarn og eld har den svarte men
sitt mot det har den andre

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Hane svart du mørke forrædar
Sei kven lånte deg krefter i klørne?
Den raude hanen vil vinna med
si eiga kraft attom fjørne

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Hane svart, svartar enn natta
Du ligg stiv før dagen har lide
Den raude hanen kan aldri døy
når sola står på hans side

refreng:
Vind - Vinden skal føre
bort min song om det er ei løgn du får høre
Vind - Kva skal vi gjøre?
Songen syng eg for dei som vil og kan høre

Også i billedkunsten går høns og fjærkre igjen som politiske symboler. Illustrasjonen til Dei to hanane er henta fra ei forsida av tidsskriftet Røde Fane, men stammer også originalt fra den spanske borgerkrigen. Også i motstandspropagandaen mot Hitler-Tyskland dukker fjærkre opp som viktige symboler. Den tyske propagandakunstneren, dadaisten og kommunisten John Heartfield viser en tydelig forkjærlighet for fjærkre i sine arbeider.

Selv om Heartfield er mest kjent for sin kunstneriske krig mot sin reichsfürer har hans arbeider en langt større rekkevidde. I bildet No Pasaran som kom som en kommenterer til den spanske borgerkrigen utgjør to gribber, åtseletere, rollen som fascistene. I et av hans forsidebilder for den illegale motstandsavisa Arbeiter Illustrierte Zeitung opptrer den røde høna som visualiseringa av Hitlers ofre. Bildet har den ironiske tittelen Ikke vær redd – han er vegetarianer. Igjen et eksempel der høna symboliserer den antifascistiske motstanden fra venstre. Et annet fjærkre som er vanlig også i bredere politisk forstand er fredsdua. Også dette velbrukte politiske symbolet ble gjenstand for Heartfields skarpe satiriske arbeid. I dette bildet, som også var ei forside på Arbeiter Illustrierte Zeitung, illustrerer Heartfield med sin særegne fotomontasje-teknikk nazismens iboende ondskap og voldelighet.

Heartfields arbeider er gode eksempler på hvordan fjærkreet har blitt brukt i propagandaøyemed. Det er påfallende at også i hans arbeider er høna den gode part. Det later til at høna pent må finne seg i å være venstresidas symbol. Her blir den i det minste gitt stolthet og verdighet. Den er blitt gjort til et symbol på en rettferdig kamp. Ei høne kan virke ufarlig nok, men man skal huske på at høna besitter en rekke egenskaper som ikke vises ved dens noe stakkarslige ytre. Ei høne kan visstnok løpe kaklende rundt en lang stund etter at du har hugget hodet av den. Ingen dårlig egenskap for en revolusjonær! Vi skal dessuten ikke glemme at høna er opphavet til et av verdens store klassiske filosofiske gåter; Hva kom først - høna eller egget? Jeg for min del holder en knapp på høna. Det har sammenheng med synet på produksjon å gjøre. Kanskje er det nettopp derfor høna har blitt kommunistenes symbol, fordi den er et enkelt eksempel på en arbeider som deltar i den samfunsmessige produksjonen?

agurknytt:

2006-11-09T23:13:00.000+01:00

PIKENES JENS

Et velkjent knep
Statsminister Jens Stoltenberg skapte i kveld mye oppstuss da han tydelig beklemt avsto fra å klemme partikollega og jubilant Trond Giske i dennes mye omtalte, høyst private og ikke minst sjølfinansierte førtiårslag. Kulturministeren gjorde tydelige tegn til å ville bryte intimsonen, mens statsministeren avverget dette ved å benytte seg av det sosialdemokratiske ringrev-trikset spastiske rykninger, en teknikk man lærer tidlig i AUF. Denne sosiale forsvarsmekanismen ble utviklet av den daværende ledelsen etter at Arne Treholt ble arrestert for spionasje i 1984. De tillitsvalgte i Arbeiderpartiets ungdomsforbund var ofte utsatt for ubehagelige nærgående russiske diplomater og trengte et nytt verktøy for å forhindre at flere gjorde samme feil som Treholt. De spastiske rykningene ble løsningen.

Bare utvalgte får
Nyheten har skapte stor røre i alle landets aviser. VG melder under overskriften ”Blogger som ville faen om snerpe-Jens!” om en voldsom entusiasme for hendelsen blant de frie mediers siste utposter. Utover kvelden har saken fått så mye oppmerksomhet at statsministerens kontor så seg nødt til å sende ut en pressemelding for å legge fram deres syn på saken. Der heter det blant annet at statsministeren ikke klemmer menn. - Han klemmer bare damer, unnskylder Stoltenbergs pressetalsmann, Torbjørn Giæver Eriksen overfor VG. - Og bare de pene damene! Det er ikke tilfeldig at du aldri har sett Jens gi Erna Solberg en klem, avslutter en tydelig preget Giæver Eriksen.

Partiet frykter homo-Giske
Også fagmiljøene har fått komme til orde i debatten som har rast utover kvelden. - Man skal ikke presse sine klemmer på folk, i følge sexolog Kjell Olav Svendsen. - Dette kan utløse såkalt "homoangst" hos mange menn, forteller Svendsen og får støtte fra Arbeiderpartiveteran Torbjørn Berntsen. - Jeg har alltid lurt litt på han derre Trond, sier Berntsen. - En ting er disse klemmane, men med sånne fløtepuser som han vil det ikke stoppe der hvis ingen setter foten ned. Vi kan’ke ha et samfunn der dem som skal styre driver og gnir seg mot hverandre te langt på natt, raser Berntsen videre.

Avsløringen
Tumleplassen hadde selvsagt en medarbeider på stedet for den omstridte hendelsen og er stolte av i kveld som eneste medium å kunne bringe sannheten bak det pinlige opptrinnet. Som fotografiet nedenfor dokumenterer forsøkte Giske i minuttene før hendelsen å forføre statsministerens kone, Ingrid Schulerud. Giske skal blant annet ha ropt – Fy faaaen, jeg er schå drita! Jeg elschkeræ Ingrid! mens han slikket førstedamen i ansiktet og gned seg i skrittet. Tumleplassen presenterer eksklusivt bildet kulturministeren ikke vil du skal se:

redaksjonelt:

2006-11-08T18:34:00.000+01:00

EN FOLKETS BLOGG

Redaksjonen har foretatt en grundig gjennomgang av de eksterne linkene. Nytt av i dag er blant annet en egen kategori for de anonyme bloggerne. Det blir artig å se om folk tar poenget bak navnet på den. Dersom du føler deg urettmessig oversett eller navnet ditt er stava feil kan du legge igjen en kommentar for videre vurdering. Tumleplassens hovedprinsipp er å linke til folk som linker til oss. I anledning denne oppfriskningen i vår redaksjonelle profil vil Tumleplassen for første gang presentere sin formålsparagraf:

Den røde Tumleplassen har som mål å bli den organiserte arbeiderklassens framste forum for teoretisk debatt og meningsbrytning. Det er også et mål å bli norges ledende medium innafor økonomisk analyse, utenriksspørsmål og gravende journalistikk. Redaksjonen er forplikta til å arbeidet i folkets tjeneste utifra et uegennyttig mål om sosialistisk revolusjon, og på sikt et klasseløst samfunn i Norge.

Redaksjonen drøfter dessuten for øyeblikket et forslag om å åpne for nye eiere i Tumleplassen. Forslaget går ut på at nåværende hovedaksjonær Brage Aronsen selger seg ned til en eierandel på 60 %. Det er venta at en naturlig framgangsmåte for et slikt salg vil foregå ved at Tumleplassen blir et aksjeselskap. Interessenter kan melde sin interesse i kommentarfeltet. Foreløpig prisantydning pr. aksje ligger på rundt tusen norske kroner.

asylpolitikk:

2006-11-01T13:20:00.000+01:00

DU SKAL IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL

Nitti dager etter
Da de afghanske flyktningene avslutta sin sultestreik etter løfter om stopp i tvangsreturen erklærte de at de ville avholde en konferanse nitti dager seinere for å oppsummere aksjonen og myndighetenes håndtering av saka. Konferansen gikk av stabelen mandag 30. oktober og var et samarbeid mellom de afghanske flyktningene og støttenettverket rundt dem og en rekke andre norske organisasjoner, blant annet Amnesty Internasjonal, Blitz, Kirkens Bymisjon, Mellomkirkelig råd, Nettverk mot statlig rasisme, Norsk Organisasjon for asylsøkere, Norsk folkehjelp og SOS Rasisme. Konferansen ble gjestet av både aktivister, flyktninger, representanter fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet og Utlendingsnemda, forskere og journalister. Mange rettet kritikk både mot det norske engasjementet i krigen i Afghanistan, såvel som den umenneskelige behandlingen av afghanske flyktninger her i Norge.

- Soldater er ikke til hjelp
En av deltakerne på konferansen var den afghanske journalisten Hamza Vaezi. Han tegna et dystert bilde av hjemlandet og uttrykte fortvilelse over kunnskapsløsheten rundt Afghanistan. I et intervju med Klassekampen tirsdag setter han spørsmålstegn ved norsk afghanistanpolitikk. – Hvorfor kan ikke Norge, som et rikt land, akseptere 6000 afghanske flyktninger, og la dem få arbeid og utdanning som de kan ha nytte av når det er mulig å reise tilbake? Vaezi understreket at han og de fleste afghanere med han ønsker å returnerne til hjemlandet, men ikke før sikkerhetssituasjonen er bedret og det er trygt å vende tilbake. Norge kunne hjulpet til med å bygge skoler og sjukehus, dessverre tenker de bare på å sende soldater. [...] Den militære innsatsen Norge er med på , tjener ikke folk i Afghanistan, avslutter han.

Rødgrønne løftebrudd
For å få en slutt på sultestreiken og det økende presset for et linjeskifte i asylpolitikken lovte flere representanter for norske myndigheter at afghanske flyktninger skulle få leve trygt i Norge i alle fall midlertidig. Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen forsikret gjennom riksmediene at ingen afghanere uten nettverk i kabul skulle tvangsreturneres innen utgangen av 2006. Arbeids- og Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen forsikret om at Norge ville følge FNs anbefalinger om flyktningeretur fra nå av. De afghanske flyktningene pusta letta ut og trodde den mest akutte faren for å bli tvangreturnert til krig og fattigdom var over. Det skulle imidlertid vise seg at de rødgrønnes løfter ikke var verdt papiret de var skrevet på. To dager gikk det, fra sultestreiken ble avslutta, til de første afghanerne satt på flyet til Kabul. I dag er over femti afghanere sendt hjem med tvang. Det er flere hjerteskjærende eksempler på at disse har forsvunnet etter ankomsten i sitt hjemland eller at de lever i ekstrem fattigdom som internflyktninger i sitt eget land.

Taushet som våpen
Et av disse tilfellene er Abdul Hussein Shukri som ble tvangsreturnert i håndjern en tid etter at sultestreiken ble avslutta. De afghanske flyktningene i Norge har hele tiden forsøkt å følge opp og holde kontakten med de som har blitt tvangsreturnert og fikk i denne saken hjelp av Dagbladet. I et intervju med Dagbladet fortalte Shukri hvordan han stod uten familie, venner eller andre nettverk, hvordan han fryktet for å bli bortført eller drept hvis noen fant ut at han var tvangsreturnert fra Norge. Han hadde ingen å vende seg til og hadde bare fattigdom og ulykke i vente. Norske asylmyndigheter har hele tiden knallhardt hevdet å ville bekjempe slike situasjoner, men da Dagbladet skildret Shukris ulykkelige skjebne over ei dobbelside var det øredøvende taust fra det holdet. Støttenettverket for de afghanske flyktningene krevde i et brev til UDI at Shukri måtte få hjelp til å vende tilbake til Norge, siden deportasjonen og konsekvensene av den var i klar strid med både norsk asylpolitikk og FNs retningslinjer for flyktningeretur. Vi fikk aldri noe svar.

La Ewas bli!
Det siste eksempelet på den umenneskelige og kyniske politikken de rødgrønne fører er nitten år gamle Ewas Safai fra Sandnes. Ewas kom til Norge for tre år sida og måtte flykte fra Gazni-provinsen i Afghanistan etter at både faren og broren blei bortført. De var politisk oposisjonelle under Taliban-regimet. Ewas har ikke hatt kontakt med familie i Afghanistan etter at han kom til Norge, men har en onkel i Iran som fortvila forsøker å hjelpe han med papirer. På grunn av familiens oposisjonelle arbeid er Ewas i stor fare hvis han blir tvangsreturnert til Afghanistan. Han har heller ikke noe grunnlag for å klare seg på egenhånd i Kabul. Han har ingen familie eller venner der og deportasjonen vil i så måte være i klar strid med FNs retningslinjer og regjeringens løfter. Til tross for alt dette ønsker UNE å kaste han ut av asylmottaket i Sandnes og sende han til Lier i Buskerud. Lokalsamfunnet har slått ring om Ewas og krever at han skal få beholde plassen sin på Sola Videregående skole. Både skolens elevråd og rektor har reagert mot at UNE ønsker å plukke elever ut av skolen før det er avklart hva som skal skje med dem. Venner av Ewas flykter at han blir sendt til Trandum interneringsleir i påvente av tvangsretur etter nyttår. De har derfor lansert et støtteopprop du kan signere her.

Mer informasjon?
Besøk Støttenettverket for afghanske flyktninger eller Norsk Organisasjon for Asylsøkere.

Film om afghanerne og norsk flyktningepolitikk
Filmklubben Spis de rike har laget film om de afghanske asylsøkerne. De har fulgt afghanerne siden sultestreikens start og har hele tiden dokumentert hendelser relatert til saken. Filmen kan bestilles på DVD hos Spis de rike Infoshop og du kan også se en ni minutters film som ble laget i anledning konferansen 90 dager etter på filmklubbens
hjemmesider.

bitende og sylskarp politisk satire:

2006-10-27T12:52:00.000+02:00

Ironien er ikke død. Den har bare blitt retro, shaaamener?

kommunistenes hevn:

2006-10-21T14:59:00.000+02:00

ENTERTAINMENT

Hahaha! Jeg sitter på jobben og skal finne fram til epost-adressa til Arbeidernes Ungdomsfylkings nestleder Martin Henriksen i anledning solidaritetsarbeid for de afghanske flyktningene som de rødgrønne på død og liv skal kaste ut av landet. Og litt moro skal man jo ha midt oppi elendigheta. Når jeg prøver å logge meg inn på http://www.auf.no får jeg følgende beskjed opp på skjermen: Blocked by Websense. Your organization's Internet use policy restricts access to this web page at this time. Reason: The Websense category "Entertainment" is filtered.

Det er ikke sjelden jeg flirer av de unge sosialdemokraters urokkelige tro på klassekompromiss og borgerlig demokrati. Jeg har ofte ledd av deres oppsummering av egne seire, som det tragikomiske tilfellet der Gry Larsen forkynte at det takket være AUF ikke fantes nazister igjen i Kristiansand, helga før tre nazister nesten tok livet av en etioper i nevnte by. Jeg syns kanskje allikavel kanskje Websense trekker det litt langt. Hva syns dere?

gjør din plikt:

2006-10-18T14:32:00.000+02:00

TO UNDERSKRIFTS- KAMPANJER SOM TRENGER DIN STØTTE!

NY KURS I ASYLPOLITIKKEN – NESTEKJAERLIGHET.NO

Filmskaper Margereth Olin har sammen med andre tatt initiativ til underskriftskampanjen nestekjaerlighet.no. Kampanjen har som mål å få igjennom fem krav om reformering av norsk asylpolitikk. Blant kravene som reises er at FNs anbefalinger alltid skal følges i norsk asylpolitikk og at ingen flyktninger skal tvangsreturneres til sine hjemland i strid med FNs tilrådinger. Sistnevnte har blitt aktualisert gjennom de afghanske flyktningene som i sommer sultestreika foran Oslo Domkirke. Olin, som var aktiv også i støttearbeidet for afghanerne håper å kunne overlevere 150.000 underskrifter til statsminister Jens Stoltenberg og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ved juletider. Forhåpentligvis kan oppropet spille en rolle ved arbeidet med ny utlendningslov.

Signèr oppropet her:
http://www.nestekjaerlighet.no

LA EWAS BLI – AFGHANISTAN ER IKKE TRYGT!

Nitten år gamle Ewas kom til Norge for tre år siden. Faren var politisk opposisjonell i Afghanistan under Taliban-regimet og ble sammen med flere andre familiemedlemmer bortført. Ewas flyktet til Norge og har gått på skole og fått mange venner her. Nå vil allikevel myndighetene kaste han ut. Selv om Ewas kommer fra Gazni-provinsen vil norske myndigheter tvangsreturnere han til Kabul, der han står helt uten familie eller annet nettverk. Dette er klart i strid med FNs tilrådinger. Så lenge Norge bidrar til krigen i Afghanistan må vi ta ansvar for flyktningene som rømmer fra den! Bli med å kreve at Ewas skal få bli.

Signèr oppropet her:
http://www.opprop.no/opprop.php?id=ewas

kommunistene ruller videre:

2006-10-17T16:18:00.000+02:00

AKP HAR HATT LANDSMØTE

Partiet med stor P har hatt landsmøte, et idyllisk sted på Østlandet. Vi gjorde mange fine vedtak og valgte den glitrende duoen Ingrid Baltzersen som leder og Kenneth Fuglemsmo som nestleder.

I tillegg til fine vedtak har landsmøtet også skrevet uttalelser om meget og mangt. Partiet hilste velkommen invitasjonen fra Rød Valgallianse om å forene kreftene i et nytt revolusjonært parti. Dette og den generelle regjeringsklemma SV sliter med for tida har fått visse folk til å begynne å surmule.

Vil du vite mer om AKP og partiets politikk? Da bør du abonnere på månedsavisa akp.no. Det er helt gratis og uten forpliktelser. Du kan også bestille et gratis prøveeksemplar av tidsskriftet Rødt!

et slags åpent brev:

2006-10-10T15:03:00.000+02:00

TIL EN GAMMAL KOMPIS

Kjære SV. Vi har kjent hverandre lenge, har vi ikke? Vi har jo praktisk talt vokst opp sammen. Sjøl om vi egentlig er mer eller mindre jevngamle har du alltid oppført deg som den litt bedreviterske storesøstra. Jeg har flirt av det, men innimellom har jeg sikkert vært litt som den trassige, veslevoksne lillebroren sjøl. Og sjøl om vi tidvis har krangla så busta har fyki er jeg egentlig veldig glad i deg. Bortsett fra noen ubetydelige episoder har du stort sett vært ei god og lojal venninne. Jeg har mange gode minner fra seine kvelder på Cafe Sara eller en eller annen brun pub med engasjerte diskusjoner. Sjøl om vi ofte var enige om prinsipp eller om mål stranda det ofte på valg av metode.

Vi kunne nok aldri vært kjærster, til det er vi for forskjellige, men jeg angrer ikke et sekund på noen av de kalde høstnettene jeg lot deg krype oppi senga mi for trøst og omsorg. Jeg ga faen da alle lo av oss da vi satt bakerst i puben og klina sjenert mens vi fniste som to fjortenåringer. For jeg har alltid hatt sansen for deg og respektert deg. Vel har du ofte vært opptatt av andre ting enn meg, du har liksom vært en litt annen type, men jeg har likt deg mye bedre enn alle de andre partiene jeg har møtt. I utgangspunktet har jeg aldri hatt sansen for sånne flagrende gevanter og den i overkant dramatiske ørepynten din, men jeg har alltid kunnet prate med deg og det er det som har vært det viktige mellom oss, er du ikke enig? Det minner meg om en åttende mars for mange år sida. Du kasta det lange lilla skjerfet ditt til sida og skreik med ei røst du ikke sjøl visste du hadde. Du var så flott! Jeg husker hvor rasende du var da alle de andre ville ned og krige mot irakerne. Den sedvanlige rettferdighetssansen din slo inn med full styrke. Det var fint å kunne regne med deg den gangen. Sjøl om jeg hovmodig ikke ville innrømme det satt jeg jævlig stor pris på det.

Det er derfor jeg skriver til deg nå. Etter at du blei sammen med han Arbeiderpartiet har du liksom blitt så fjern. Han virker ikke som noe godt parti og jeg tror virkelig ikke han er bra for deg. Jeg kjenner deg nesten ikke igjen lenger. Jeg er rett og slett litt bekymra for deg for det virker ikke som du har det noe ålreit med han i det hele tatt. Mitt inntrykk er at han er en skikkelig patriarkalsk og konservativ kjiping som ikke lar deg få ha egne meninger om noe. Nå vil ikke jeg framstå som noen sladrekjerring, men det går rykter om at han til og med slår deg! Etter at dere blei sammen har du virka så ubesluttsom, så forvirra og fortapt. Du har begynt å prate på en annen måte, argumentere annerledes, og du inntar standpunkt jeg aldri ville trodd jeg skulle få høre fra deg. Hvor blei det av den SV jeg kjente da vi var unge? Den livlige, alltid rødvinsbrisne ungjenta som konsekvent stilte seg på de svakes side, som aldri var redd for å ta en fight? Som drømte om sosialismen, om fred og rettferdighet og slutten på utbytting og undertrykking? I dag virker du stiv, gjennomformalisert, hjulbeint og livløs. Jeg håper for guds skyld at det bare er en fase du må gjennom og at drømmeren i deg med det skøyeraktige glimtet i øyet vil nå opp til overflata igjen. Jeg håper å nok en gang få bivåne hvordan du forbauser deg sjøl med din egen glød, ruvende på barrikadene for en rettferdig sak. Og jeg vil du skal vite at hvis du trenger det, så er jeg her for deg. Hvis du får nok og bare vil bort fra det hele, så er det alltid rom for trøst og omsorg hos meg på seine, kalde høstkvelder.

Varme klemmer,
Rødval Gallianse

enda en av disse testene:

2006-10-05T17:21:00.000+02:00

POLITISK IDENTITET
- er det det det kalles nå?

Vår alles favoritt brumlebass har utfordra meg til å teste min politiske identitet. Jaggu sa jeg smør. Jeg trudde innholdet på denne bloggen talte for seg sjøl, men Sherwe vil tydeligvis ha ugjendrivelige bevis. Det er klart skal han få.

1) Politisk ideologi du forfekter?
Det var denne evinnelige kommunismen da. Ikke som i Sovjet, ikke som i Kina, ikke som i DDR, men en norsk kommunisme tufta på norsk økonomi og den norske arbeiderklassens frigjøring. Jeg må bare unnskylde den noe anakronistiske terminologien, men hvis det å kjempe mot kapitalistisk utbytting, mot klassedelte samfunn og mot imperialisme er forhistorisk kan du med rette kalle meg en dinosaur. Dette er dessuten det viktigste argumentet for kommunisme. Uansett åssen du vrir og vender på det vil den kapitalistiske utbyttinga av arbeiderklassen aldri bli rettferdig. Derfor må man bytte den ut med noe annet og kommunismen er liksom det beste alternativet hittil. Ellers kan jeg jo understreke at jeg ikke er tilhenger av noe proletarisk diktatur (i hvert fall ikke i tradisjonell forstand) sjøl om jeg elsker å ironisere over dette. Jeg er tilhenger av en sosialisme basert på planøkonomi og direkte demokrati. Kontroversen oppstår kanskje når jeg mener dette ikke står i motsetning til væpna revolusjon. Hvis noen er interessert tar jeg gjerne debatten.

2) Politisk ideologi du forakter mest?
Jeg er frista til å si sosialdemokratiet. Det klassiske sosialdemokratiet som bygger på akkurat nok velferd og klassesamarbeid har ødelagt utrolig mye for revolusjonære krefter opp gjennom historia. Denne ideologien har historisk sett bare tjent til å opprettholde klassesamfunnet. Men det er sjølsagt ei motsigelse i folket som kan og bør løses på kameratslig vis gjennom politisk debatt og klassekamp. De fleste sosialdemokrater er jo ærlige, reinslige mennesker med edle hensikter. Derfor må det nok bli fascismen, eller nasjonalsosialismen. Ingen definerte ideologiske retninger er så åpent menneskefiendtlig som fascismen. Ingen er så lette å forakte.

3) Materialist eller idealist?
I filosofisk forstand er jeg sjølsagt materialist. Jeg er tilhenger av et materialistisk historiesyn og materialistisk dialektisk analyse i politisk arbeid. Jeg tror de materielle forholda skaper de åndelige forholda, tankene, ikke omvendt. I den mer hverdagslige bruken av ordet vil jeg nok kvalifisere som idealist. Jeg står på for saka, for å si det sånn.

4) Plikt- eller konsekvensetikk i politikken?
Hmmm. Må innrømme at jeg ikke er veldig fortrolig med disse begrepene. Sånn prinsipielt mener jeg moralisme og etikk er en uting og står i motsetning til en materialistisk verdensanskuelse. På den annen side er jeg sjølsagt opptatt av at folk skal være ålreite mot hverandre, men et etisk dillema under borgerskapets kulturelle hegemoni vil bare være et dilemma basert på borgerskapets etikk og således grunnleggende reaksjonært å ta stilling til. Et hvert dilemma må i alle fall tilnærmes med mål om å falle ned på det standpunktet som gavner arbeiderklassens materielle kår i størst grad. Nei, ærlig talt, dette er bare tullprat og jeg har ikke peiling...

5) Politisk oppvåkning?
Oj, vanskelig! Tror det må ha vært da jeg som barn skjønte at den norske staten faktisk hadde lov til å kaste ut andre mennesker som ville bo i landet vårt, sjøl om de risikerte en tilværelse prega av krig, sult og annen faenskap. Jeg var helt svimeslått av at noen kunne være så slemme. Dette førte seinere til at jeg nærte anarkistiske avvik i retning 'no borders, no nations'-linja inntil jeg som overbevist marxist-leninist skjønte at forsvaret av nasjonalstaten som rammeverk for antiimperialistisk kamp eller kravet om nasjonal sjølråderett for den saks skyld ikke står i motsetning til en menneskelig innvandring- og asylpolitikk.

6) Politisk detour?
Gjennom et langt liv som politisk aktiv har man jo ment så mye. Jeg har kalt meg både anarkist, frihetlig autonom, til og med kommunalist. Allikavel tror jeg det værste var da jeg var tilhenger av EU-medlemskap i '94. På Torød barneskole verserte det nemlig propagandistiske rykter om at gjennom EU-medlemsskap ville man kunne få kjøpt kinaputter i Norge (på den tida måtte man til Sverige, mulig det er sånn fortsatt). Heldigvis tok min far ansvar og forklarte at sjøl om kinaputter kan være vel og bra kunne de ingenlunde veie opp for de mange negative sidene ved den europeiske union.

7) Enkeltperson som påvirket deg politisk?
Aj, aj aj! Her er det mange å ta av. Hvis jeg skal nevne noen av de viktigste må det være Jørn Magdal, Pål Steigan, Boye Ulmann, Kjersti Ericsson og kamerat Kenneth Fuglemsmo.

8) Bok som påvirket deg mest politisk?
Heh, her skulle man sjølsagt svart Kapitalen av Marx, Imperialismen av Lenin, Om motsigelsen av Mao eller noe liknende, men jeg har lest fint lite av disse kara. Tror kanskje det må være Søstre, Kamerater! av Kjersti Ericsson. Ellers var i sin tid Errico Malatesta viktig for å bevege meg vekk fra pasifismen.

9) Største bristen i den politiske ideologi du forfekter?
Spørsmålet er feil stilt, haha! På min del av venstresida er vi så retthaverske at vi ikke anerkjenner noen svakheter ved vår ideologi eller vårt arbeid. Nei, et viktig problem er sjølsagt hvordan du på en og samme tid skal sørge for at sosialismen ikke utvikler nye overklasser, samtidig som du skal ivareta demokratiet og helst slå tilbake forsøk på kontrarevolusjon. Dette er ei sårbar fase der det er lett å trå feil.

10) Viktigste politiske enkeltsak?
På kort sikt må det være å stoppe den norske statens rasistiske overgrep mot mennesker som flykter fra Norges krigføring i hjemlanda sine. Har litt lyst til å nevne sosial dumping og EU også. På lang sikt må det bli kamp mot norsk imperialisme og krigsdeltakelse.

Sånn! Blei dere noe klokere av det? Sender hansken videre til Tiram, Elvis Bling Laden og Magnus B.

Oppdatert 23.10.06: Elvis, Tiram og Magnus har svart.

oppdatering:

2006-10-05T16:10:00.000+02:00

TRE TING SOM TIRRER FOR TIDA

Argh! Mitt trofaste, trådløse nettverkskort har avgått med døden og jeg har ikke lenger nett-tilgang innafor hjemmets fire vegger. Det begrenser sjølsagt hyppigheten av oppdatering av dette ringe nettsted til et uholdbart og svært kritikkverdig nivå. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet og ta uforbeholden sjølkritikk. Jeg kan derimot love trofaste tumlere at jeg skal kjøpe femogtjue meter kabel straks jeg får lønn og således sikre en mer stabil og raskere nettilgang. Rett i routeren, for å si det sånn! Foreløpig oppdaterer jeg via mitt annet hjem, partikontoret i Osterhausgate 27. Problemet er bare at man så fort ender opp med å drive med helt uviktige ting, for eksempel politikk, på kontorer der folk jobber med sånt.

Argh! Hege Storhaug! Fy faen, som jeg hater denne dama. Jeg skal ikke en gang verdige henne med politiske motargumenter (vi kommunister kan nemlig sjøl velge når vi har lyst til det) og nøyer meg med å konstatere at hu er ei reaksjonær møkkakjerring og at jeg ønsker henne pokker i vold. Komme her etter å ha vært FrPs viktigste middel for å spiseliggjøre islamhetsen sin og påstå at du er en del av venstresida? Vel, ikke min venstreside, Storhaug! Makan.

Argh! Mens vi er inne på fremmedfiendlighet, nå skal de kaste ut en stakkars mindreårig afghaner fra Sandnes utafor Stavanger. Soria Moria-erklæring, FNs anbefalinger og Ekskluderingsminister Pølse-Hansens løfter til tross, deportasjonene av afghanske flyktninger fortsetter med uforminska styrke. Norske sosialdemokrater eier faen meg ikke skam. Hadde det ikke vært så jævlig kunne man ledd av det ironiske i at den første regjeringa SV deltar i har sørga for den mest rasistiske politikken sida jødeparagrafen forsvant fra norsk grunnlov. Det fine er at lokalsamfunnet i Sandnes er i full gang med protestaksjoner mot deportasjonen av den afghanske gutten, med elevrådet på skolen hans i spissen. Tumleplassen lover å komme tilbake med mer.

om gærninger og ytringsfrihet:

2006-09-24T14:37:00.000+02:00

DON'T HATE THE PLAYER

Hurra! Jeg har fått min første hate-comment! Og med den første har de rett og slett strømmet på. Av erfaring viser det seg at de som bruker karakteristikker som ”rød-brune fascister” om oss kommunister som regel er fascister sjøl. Ironien er til å ta og føle på. Hvem denne rablende, hakkende gærne fyren som driver og spammer kommentarfelta mine med varierende utfall mot norske muslimer er veit jeg ikke. Hvorfor han gjør det har jeg også litt problemer med å forstå. Det er da ikke som om jeg for eksempel har forsvart skudda mot synagogen, er det vel? Ikke har jeg planer om det heller.

En annen gærning prøver dessuten til stadighet å late som han er noen helt andre enn han er. Under ellevte september-posten skriver han om Europas svik mot bosnierne og tar dessuten til orde for å ”avsette det korrupte fasciststyret i khartoum”. Alt dette under navnet Jacop Høygilt. Nå er det nå en gang sånn at det bare er en mann i Norge med dette navnet og han staver det Jacob Høigilt. Han er stipendiat ved Universitetet i Oslo og sysler mye med Midt-Østen-spørsmål og arabiske språk. Jeg tviler på at han ville spy galle av denne typen i en relativt ubetydelig privat blogg.

Jeg syns hate-comments er ganske fint. Formen på dem og innholdet minner meg på at det ikke er oss kommunister som er gærnest. Med sånne wacky ballerinas tumlende fritt rundt kan sjøl de værste utskudda på norsk venstreside framstå som relativt rasjonelle og balanserte folk. Og det må jo værra bra. Ikke minst har leserstatistikken min skutt i været. Så til alle gærninger og ekstremister der ute; Takk for at du hata meg!

om å gjøre som man blir fortalt:

2006-09-14T01:12:00.000+02:00

IDIOT!

I natt fikk jeg følgende melding fra en tidligere kollega: I natt ved midnatt vil din største kjærlighet innse at han elsker deg! Alt du trenger å gjøre er å sende denne meldingen videre til ti personer. Hvis du bryter kjeden for du ti års ulykke i kjærlighetslivet ditt. Send denne meldingen til ti nye personer for å unngå ti års uhell i kjærlighet.

Jeeze, liksom! Han vil innse at han elsker meg? Jeg veit ikke helt om det er det jeg vil. Jeg trives faktisk ganske godt i det trange heteronormative buret jeg har fått tildelt. Allikavel begynte jeg jo å lure. Hvem faen er denne fyren? Først slo det meg at det måtte være Elvis, som er den eneste mannen jeg har for vane å dele seng med. Deretter lurte jeg litt på Øystein, en litt sjenert og tilbakeholden fyr fra jobben. Så slo det meg. Dette er jo faen meg bare tull!

Før jeg våkna opp og lukta cappucinoen hadde Netcom klart å lure fire kroner ut av meg. Møkkafolk! Og til dere uheldige som fikk melding - jeg var sinnsjuk i gjerningsøyeblikket. For dere andre, her er en liten prøvelse i forhold til å gjøre som du blir fortalt.

requiem:

2006-09-11T23:57:00.000+02:00

FEM ÅRS GALSKAP

I dag er det fem år sida de to flyene styrta inn i World Trade Center og med all tydelighet viste at USA, land of the free, home of the brave, ikke var det usårlige stålriket verdens folk har vært forleda til å tro det var.

To kriger og titusenvis av døde seinere kan vi oppsummere at verden ikke er tryggere. Kanskje det er så enkelt som at det eneste som kan stoppe terroren er frihet og rettferdig for folk i øst så vel som i vest? Kampen mot imperialistisk undertrykking er mer aktuell enn noensinne.

Døde som følge av krigen i Afghanistan
Døde som følge av krigen i Irak

aint no party like the communist party:

2006-09-09T15:13:00.000+02:00

OM Å FYLLE ROMMET TIL VENSTRE FOR SV

Venstresidas i SVs egen bromblebamse Sherwe skreiv for ei tid tilbake om RVs strategi om å fylle rommet til venstre for SV og regjeringa. Jeg kan ikke huske at vi har vedtatt at akkurat det er vår strategi, men mange i RV snakker om dette som ei viktig oppgav for oss. Sherwe beklager seg videre over RVs stadige kritikk av SV og mener dette bare fører til sporadisk omrokkering på venstresida snarere enn noen helhetlig styrking av den. Det er det godt mulig han har rett i, men for min egen del syns jeg det er flott hvis SVs neglisjering av partiets egen politikk fører aktivister over til oss i RV. Man kan jo vri litt på spørsmålet og spørre seg om SV i regjering har styrka venstresida. Jeg trur ikke det. Jeg trur at SV ved å gjennomføre en helt annen politikk enn det medlemmene og velgerne forventer løper høyresidas ærend. Jeg trur langt på vei det er noe i lementesten.

Så hvorfor er dette relevant for RV? Hvorfor formidler vi vår politikk gjennom kritikk av "våre næreste venner"? Fordi vi så gjerne vil fylle den rollen SV har valgt å skyve fra seg. Vi vil være det folkets talerør SV burde ha vært. Der SV har latt regjeringskåtheten ta overhånd og de har vært mer opptatt av å være venner med Arbeiderpartiet ville vi forsøkt å ta vanlige folks kamper inn i maktas lokaler, enten det dreier seg om afghanske flyktninger som blir tvangssendt hjem til krig, ungdom som får fritidsklubbene sine lagt ned eller antikrigsaktivister som lurer på hva som foregår bak norske politikeres lukkede dører. Da RVs Erling Folkvord satt på Stortinget var hans viktigste oppgaver å hente informasjon ut til folk som trengte den og å reise krav på vegne av folk som ikke blei hørt av de konvensjonelle partiene. SVs problem er at partiet ikke har villet ta denne rollen, men har valgt å være lojale mot systemet og mot den sosialdemokratiske konsensus som hersker blant de styrende her i landet. Samtidig har partiet alltid profilert seg på typiske venstresidesaker og derfor høsta mye støtte når det har vært venstrevridning av ulik form blant folk. Det er dette som gjør at vi i RV blir så forbanna på SV. Vi blir fortvilla når Kristin Halvorsen blir fredsdronninga (nesten på samme måte som Anne Enger Landstein var nei-dronninga etter EU-valget i '94) samtidig som hun går i bresjen for norsk støtte til USA-imperialismen når hun trur ingen følger med. Dette er bare et av mange eksempler på politiske områder der SV framstår som et venstrealternativ står på riktig side, men løper maktas ærend når beslutningene skal tas. Eksempelet er svært godt og viser med all tydelighet hvorfor det bør eksistere et politisk rom til venstre for SV.

Sjøl om Halvorsen med venner er flinke til å forlede velgerne til å tro noe annet vil jeg uten å nøle påstå at SV er et proamerikansk krigsparti. Partiet støtta bombinga av Jugoslavia i 1999. Uavhengig av hva man mente om det sittende regimet er det vanskelig for et sosialistisk fredsparti å skulle forsvare å bombe sivile boligområder, TV-kanaler, sjukehus og så videre. SV klarte det med glans. RVs tilnærming til situasjonen var en ganske annen. Vi dro for å snakke med de norske gutta som skulle delta i denne operasjonen. Det fikk vi sjølsagt ikke lov til, men vi fikk i det minste overlevert et åpent brev til soldatene i Telemarksbataljonen. Vi var antikrigsbevegelsens framste talerør i denne krigen. På Stortinget kunne vi utretta enda mer.

SV støtta Bush sin start på "krigen mot terror". Denne støtta var så helhjerta at Kristin Halvorsen i den utvida Utenrikskomiteen 12. september 2001 gikk inn for bruken av NATOs artikkel 5 som forplikta Norge til å backe det kommende amerikanske angrepet. Dette var før det i det hele tatt var klart hvem vi skulle være med å gå til krig mot, men SV stilte opp og viste at amerikanerne alltid kan regne med norske sosialdemokraters støtte i sine rabiate herjinger kloden rundt.

Kristin Halvorsen og SV støtta begynnelsen på krigsforberedelsene mot Afghanistan i 2001 og videreførte denne linja i 2003 med støtte til USAs angrep på Irak, etter at krigen var i gang. Halvorsen uttalte til og med: "Alle demokrater må nå håpe at USA vinner så fort som mulig". RV håpa amerikanerne skulle tape krigen. Vi stod aleine blant de norske partiene i å støtte irakernes motstandskamp. Vi var aldri på lag med Saddam Hussein og hans reaksjonære diktatorregime, men vi anerkjente det irakiske folkets legitime rett til å sloss mot den folkerettsstridige (les: ulovlige) okkupasjonen. SV stod nok en gang på overgripernes side.

Sjøl etter at partiet kom i regjering har krigsstøtta fortsatt. SV har blant annet medvirka til at norske offiserer blei værende i Irak, at Norge har drevet opplæring av USAs "irakiske politistyrker", at Norge har bidratt med bombefly til USAs krig i Afghanistan, at Norge har deltatt i den internasjonale boikotten av en lovlig demokratisk valgt regjering i Palestina and so the list goes on. SV er til og med positive til norske krigsskip i det utbomba Libanon!

Rundt 1999 var det svære protester mot den proamerikanske linja i SVs utenrikspolitikk. SVere på grasrotnivå reiv av seg håret i fortvilelse over Halvorsen og resten av SV-ledelsens blinde lojalitet til krigshisserne og imperialistene over dammen. Dette opprøret blei effektivt knekt og protestene stilna. Dette er et av mange områder der det har oppstått et vakuum på norsk venstreside, eller om du vil et politisk rom til venstre for SV. RV skal og bør være partiet som samler de folka som ikke lenger kan stå inne for den norske konsensus i viktige utenrikspolitiske spørsmål. På sikt skal vi også ta denne kampen inn på Stortinget og i Utenrikskomiteen, samtidig som vi skal føre kampen videre på gata sammen med resten av antikrigsbevegelsen. Besvarer det noe av spørsmålet ditt, Sherwe?

les og lær:

2006-09-09T14:19:00.000+02:00

SOPP

Jeg veit det er lenge sida forrige post, så som en slags oppreisning skal jeg øse av min relativt nyervervede kunnskap for dere, kjære lesere. I løpet av helga har jeg nemlig lært en hel del. I all hovedsak om sopp. Jeg har lært at du ikke nødvendigvis må kunne veldig mye om sopp, før du kan skrape sammen et måltid i løpet av en halvtimes skogstur, og jeg har framfor alt lært at det er mye smartere å ha med seg sine foreldre på sopptur enn kompiser. Soppturen jeg og mine tre medsammensvorne forsøkte å begå torsdag i forrige uke kan ingenlunde oppsummeres som noen svær suksess. Vi tok banen opp til Nøklevann på Bøler og strøyk freidig til skaus med forventninger om matsopp nok til å fø en hel bataljon i årevis fram i tid. Da vi hadde gått en ti minutters tid satt min gode venn Joachim seg godt til rette på en benk, forkynte at her skulle rastes, og spratt den første pilsen. Hyggelig var det, men det blei ikke noen middag på oss.

Helgas besøk i hjembygda fortonte seg derimot noe annerledes. Skauen i Ramnes utafor Tønsberg bød på både steinsopp, skrubb, nøttekremle, skausjampinjong og bittelitt kantarell. Alle disse soppene er gode matsopper med særegenheter som gjør dem enkle å kjenne igjen. Steinsoppen er for eksempel en rørsopp (i motsetning til skivesopp) og er kjent for sin olivengrønne farge på røra under hatten. De blir ofte ganske svære og har robuste brune hatter. Det fine med rørsopp er at ingen av dem er farlig. Du skal sjølsagt alltid vite hva du har plukka før du spiser det, men det nærmeste du kommer giftig rørsopp er gallerørsoppen som bare smaker vondt og kan forårsake litt kvalme eller mageknip.

Et annet eksempel er kremla. Det finnes flere hundre ulike kremler i norsk skau, men de er stort sett lette å kjenne igjen. Kremler er skivesopp, finnes i alle farger og nyanser og har kjøtt som ikke trevler. Nøttekremla bestemmes på den nøtteaktige fargen og at den "viser tenner". Med å vise tenner mener man at hatthuden trekker seg tilbake langs kanten trekker og avslører en smal takkete stripe av skiver. Det artige med kremler (og bare kremler, dere!) er at du kan bestemme anvendeligheten ved å smake på dem. Smaker soppen mildt kan du plukke den og spise den, smaker den skarpt eller bittert bør du la den bli igjen i skauen.

Og så må vi ikke glemme kantarellen. Etter min mening den beste matsoppen norsk skau har å by på. Det er ikke mye som slår å snuble over et felt med kantarell og se de små skapningene lyse opp som gule lanterner blant eikebladene. Kantarellen er en traktsopp, med utflata trakt og bølgete hattkant. Fargen er gyllengul til oransje. På undersida har den rynkete ribber i motsetning til sin farlige dobbeltgjenger spiss giftslørsopp. Det er sjelden man tar feil av disse to, men det har hendt at folk har lagt i seg giftslørsopp med døden til følge. En annen vanlig forvekslingsart er soppen med det treffende navnet falsk kantarell. Den likner kantarellen i fargen, men har skiver ikke ribber, og mangler som regel kantarellens traktform. En grei test er å skjære elle presse litt i kjøttet. Der kantarellens kjøtt blir oransje til rødt ved trykk blir den falske kantarellen svart.

Å plukke sopp er ganske fint. Ikke bare får du nyttig kunnskap om norsk natur, ikke bare får du anledning til sosialt samvær i skog og mark, du får også med litt flaks et velsmakende måltid i tillegg. Det viktige er å alltid få kontrollert soppen dersom du er i den minste tvil om hva du har plukka. De fleste kommuner har informasjon om hvor du får kontrollert soppen din på hjemmesidene sine. Mens vi stod og plukka skrubb på en bakketopp i Ramnesskauen fortalte min gamle far meg stolt at han har lært opp mange av landets kyndige soppkontrollører. På den ene sida er det ganske betryggende ettersom han kan det meste om sopp og er flink til å lære bort. På den andre blei jeg noe bekymra da jeg så han sitert på forsida av lokalavisa Tønsbergs Blad: ”Man skal aldri spise sopp man ikke er helt sikker på at er giftig!”

~
Kunngjøring:
De fleste av dere som titter innom Tumleplassen har nok registrert språkdebatten som har rast på diverse blogger den siste tida. Debatten har gått fra å dreie seg om et reint grammatisk spørsmål om ordet hån til mer prinsipielle spørsmål om blant anna språknormering. For min egen del anser jeg debatten som avslutta og viser til tidligere poster og kommentarfelta for de interesserte. For dem som stadig ikke lar seg overbevise henviser jeg til Josef Stalins utlegninger i Pravda om marxistisk språkteori. Mannen med bart er i grove trekk enig med meg.

om progressiv språkpolitikk:

2006-08-19T23:04:00.000+02:00

svar til Kenneth Fuglemsmo:

ET HÅN, HÅNET OG DE
HÅNEDES OPPSTANDELSE

Mot dumskapens arroganse kjemper selv de viseste forgjeves. Men jeg prøver allikavel. Det er helt korrekt, som kamerat Fuglemsmo påstår, at i ordbøkene oppgis ordet ”hån” som et hankjønnsord. ”En hån” er altså korrekt rettskrivning i norsk, både i nynorsk og i bokmål. Men det betyr ikke at ordets grammatiske kjønn nødvendigvis er i samsvar med talemålet til folk flest. Hva er det som gjør at kamerat Fuglemsmo har slik en ugjendrivelig tru på ordbøkene? Hvem er det som har laga norsk rettskrivning? Er den demokratisk valgt? Er den basert folkets virkelige talemål? Satt sauebonden Knut i nemnda? Eller hva med platearbeider Joakim? Kanskje bakersvennen Kåre fra Saudherrad har bestemt at det ikke skal være lov å skrive ”et hån”? Sjølsagt ikke. Dette er bestemt langt over hodet på dem som skal bruke språket. Kamerat Fuglemsmos utlegninger er rett og slett et hån mot folk flest og deres språklige frihet.

Hvor mange som sier et hån og hvor mange som sier en hån her til lands, veit jeg ingenting om. Etter all sannsynlighet er det ingen som veit noe om det. Men at det er noen som bruker ordet som intetkjønnsord, er hevet over en hver tvil. For meg er det naturlig å si et hån, og det er dokumentert at sånn er det for mange også i andre deler av landet (f. eks i Forsand i Rogaland). Det er heller ikke gitt at alle former i rettskrivninga er i samsvar med det flertallet av befolkningen bruker.

Synspunktet til kamerat Fuglemsmo om at vi trenger en skriftspråksnorm, kan i utgangspunktet virke fornuftig. Men det er også godt kjent at normen kan virke hemmende på skrivelysta til folk. Frykta for ikke å skrive korrekt har kanskje vært den alvorligste fienden til folk flest i forhold til det å ta pennen fatt. Jeg trur rødblyanten har ødelagt langt mer enn den har gavna folks skriveferdigheter opp gjennom åra. Mine besteforeldre torde knapt skrive et takkekort i frykt for at de skulle komme til å stave et ord feil. Fremdeles er respekten for rettskrivninga så stor at det nesten er komisk. Her er kamerat Fuglemsmo er et godt eksempel.

I motsetning til de fleste andre land har vi her i Norge hatt en stor grad av valgfrihet i rettskrivninga. Det har vært tillatt å skrive både aure og ørret, syk og sjuk, kastet og kasta og glemme og glømme. En av årsakene til denne valgfriheta er at talemålet varierer så mye. Det er så mange ulike former i dialektene. Rettskrivninga i Norge har hatt et demokratisk element som mangler i de fleste andre lands rettskrivninger. Allikavel er den ikke fullt ut demokratisk. Og det er litt tilfeldig hvilke dialektformer som har blitt akseptert i rettskrivninga. F. eks. er formen dems ikke tillatt i offisiell rettskrivning, sjøl om den blir brukt av breie lag av befolkningen. Derimot har formen frå inntil nylig vært godt bokmål, sjøl om de aller færreste bokmålsbrukere har vært klar over det.

At et hån ikke er akseptabel norsk rettskrivning, kan skyldes tilfeldigheter. Formen har bare ikke hatt en talefør forsvarer i Språkrådet. Her burde kamerat Fuglemsmo ta konsekvensen av sitt klassetandpunkt og stille seg på riktig side, i stedet for å hovere over dem som faktisk bruker formen.

Man kan spørre seg (eller spørre Kenneth Fuglemsmo) om hva som er språkets viktigste funksjon. Er det å være ”korrekt”, eller er det å fremme kommunikasjon? Blir kommunikasjonen svekka om en skriver et hån i stedetfor en hån? Det er flere språkmenn som har forfekta synet om at en bør kunne skrive som en snakker. Og det er enda flere som har arbeida for i det minste å kunne skrive sånn som folk flest snakker.

I norsk er valgfriheten som sagt stor. Setningen ”Hun ble pleid på sykestua for brudd i beina” har du f. eks. kunnet skrive på hele 1536 måter på bokmål! Ikke alle variantene er like gode, men de har vært tillatt i følge rettskrivningsreglene. Noen av de tillatte kombinasjonene:

Hun ble pleiet på sykestuen for brudd i benene
Ho ble pleiet på sykestuen for brudd i benene
Hun blei pleiet på sykestuen for brudd i benene
Ho vart pleiet på sykestuen for brudd i benene
Hun ble pleia på sykestuen for brudd i benene
Ho ble pleid på sykestuen for brudd i benene
Hun blei pleidd på sykestuen for brudd i benene
Ho vart pleia på sjukestuen for brudd i benene
Hun ble pleiet på sjukestua for brudd i benene
Hun ble pleiet på sjukestoven for brudd i benene
Hun ble pleiet på sjukestova for brudd i benene
Hun ble pleiet på sykestoven for brudd i benene
Hun ble pleia på sykestova for brudd i benene
Hun blei pleiet på sykestua for brudd i benene
Hun ble pleidd på sykestuen for brott i benene
Hun vart pleiet på sykestuen for brudd i beinene
Hun ble pleid på sykestuen for brudd i bena
Hun ble pleiet på sykestuen for brott i beina

Er det noen av disse setningene som er vanskelig å forstå for kamerat Fuglemsmo? Er de vanskelige å forstå for kamerat Fatima? Kommer ikke det først og fremst an på hvor hu bor?

Kamerat Fuglemsmo er bedyrer å være kommunist. Allikevel stiller han seg i bresjenfor de som ønsker seg en trang og absolutt rettskrivning. Den kan gjerne vedtas av overklassen og bygge på overklassens talemål. Jeg skal ikke ha lov til å skrive at det er det dummaste jeg har hørt. Hvor lang tid går det før vi ser Fuglemsmo i kamp for å forsvare nu og frem og efter?

For de uten kjennskap til debatten, les Kenneths En hån og En hån 2

ei motsigelse i folket:

2006-08-13T18:34:00.001+02:00

ET HÅN

Kamerater! I dag skal jeg la dere innvie i en bitter konflikt mellom ellers gode venner. I løpet av helga avla jeg en forsamling gode kamerater et besøk på ei hjemmekoselig hytte på den idylliske kystperla Hvaler. Vi hadde mange og gode samtaler om dette og hint, om marxismen-lenismen og om andre ting som ligger våre hjerter nært. Og i løpet av det ellers så overdådig trivelige selskapet oppstod en aldri så liten disputt. Om språk.

Jeg kan ikke mye om språk. Jeg har for eksempel ikke studert det. Men jeg har allikavel som regel rett ved uenighet om stavemåte eller uttale av norske ord. Dette tilfellet er ikke noe unntak. Som kamerat Kenneth Fuglemsmo på sin blogg har referert dreidde disputten seg denne gangen om ordet hån. I en artikkel i avisa Aftenposten Aften hadde en journalist brukt ordet som et substantiv maskulin, eller på folkemunne et hankjønnssubstantiv. Det var i den anledning at en annen kamerat høflig og besinna påpekte at dette var en annen målform enn han vanligvis var vant til. Men kamerat Fuglemsmo lot skjødesløst sin hovne arroganse komme til utløp og avfeide vedkommende som språklig inkompetent, før han triumferende kunne vise til ei ordliste på Internet som ganske riktig slo fast at det heter en hån og at ordet er et hannkjønnsord.

Jeg har stor respekt for kamerat Fuglemsmo og det er ikke sjelden jeg henvender meg til han for veiledning i indre motsigelser i mitt politiske virke. Jeg blei derfor desto mer skuffa over hans bakstreberske tilnærming til dette språkpolitiske spørsmålet. Det er ikke alltid det reaksjonære undertrykkelsesinstrumentet Bokmålsordboka kan løse motsigelser i folket av denne typen på en tilfredsstillende måte. Som kjent er norsk et frodig språk med mange avskygninger av både geografisk og sosial art. Med intim kjennskap til hans politiske standpunkter, går jeg går utifra at kamerat Fuglemsmo anerkjenner folkets rett ikke bare til å snakke, men også til å skrive på dialekt. Etter hans skråsikre uttalelser og hoverende forsvar av det kulturimperialistiske riksmålet, har jeg gjort noen simple undersøkelser med flere interessante funn som taler Fuglemsmos sak midt i mot. Blant annet kan man gjennom et søk i den autoriserte ordboka hos Eining for digital dokumentasjon finne at ordet også kan være et substantiv nøytrum, eller et intetkjønnsord, altså et hån, for eksempel i kommunen Forsand i Rogaland. Dette i følge Norsk Målførearkiv, 1973. Et hån er altså en helt korrekt og fullstendig tillat målform. Det er riktignok ikke godkjent som offisiell normert rettsskrivning, men jeg går utifra at Fuglemsmo er inneforstått med at det utelukkende er elever i norsk skole og ansatte i offentlige etater som er forplikta til å forholde seg til dette regelverket. I retningslinjene for landets norsklærere heter det til og med at dersom avvik fra den normerte rettskrivninga har grobunn i dialekt skal de godtas.

Hvis Fuglemsmo gjennom sin arrogante propagandering for imperialistenes riksmål vil hisse på seg progressive Forsandværinger får det være hans sak. Men jeg forbeholder meg retten til å kjempe med nebb og klør mot at det skal skje med maoismen som verktøy. Fuglemsmos fjell av språklig inkompetanse befinner seg intet annet sted enn under hans egne bein. Dokumentasjon følger:

si din mening en gang til:

2006-08-08T00:14:00.000+02:00

KJÆRE LESERE!

Jeg har tidligere latt dere få teste deres kunnskap om viktige spørsmål. Nå er det min tur til å høste kunnskap om deres standpunkt i viktige spørsmål. Dere får sjansen til fri meningsytring! Tumleplassens første offisielle spørreundersøkelse er her. Noen vil kanskje mene at et par av spørsmåla er noe ledende, men pytt sann!

- Ta spørreundersøkelsen her
- Se nåværende resultat

si din mening:

2006-08-06T21:26:00.000+02:00

KULTUROPPROP FOR AFGHANERNE

Sommer assosieres gjerne med bading, parkliv, grilling og generell feriehygge. Min sommer har fortonet seg noe annerledes. Som den oppmerksomme leser vil ha fått med seg har jeg brukt mesteparten av ferien min på å sloss mot de rødgrønnes innbitte ønske om å sende et antall afghanske asylsøkere hjem til krig, okkupasjon og fattigdom. Og vi har da fått til ting.

Gjennom hele juli måned prega saka norsk presse. Vi som oppholdt oss blant de sultestreikende flyktningene nede på Domkirkeplassen møtte et voldsomt og varmende engasjement. Mot slutten av sultestreiken arrangerte vi kulturstafett hver kveld og små og store artister stilte opp for å vise sin støtte. Den kulturelle delen av støttearbeidet har vist seg viktig for å rette fokus mot det overgrepet som pågår mot våre afghanske brødre. Etter at regjeringa lovte å stanse alle deportasjoner ut året avslutta afghanerne sin sultestreik. Noen dager seinere brøyt de rødgrønne løftene sine og UNE begynte på ny å kaste ut afghanere. Men uten et hundretalls sultende mennesker foran Domkirka stilna pressas interesse for afghaneres problem.

Støttenettverket for de afghanske flyktningene er ikke villige til å sitte og se på at denne saka renner ut i ingenting. Det er også bakgrunnen for kulturoppropet vi lanserte lørdag. På nettstedet www.ladembli.no kommer seksti norske kulturpersonligheter med sine egne betraktninger om norsk asylpolitikk generelt og afghanernes situasjon spesielt. Kulturoppropet har vært veldig inspirerende å jobbe med. Kulturnorge har vært genuint engasjert og skuffa over de rødgrønnes løftebrudd. Nesten ingen av de spurte har sagt nei.

Oppdatert 19.08.06:
Bloggerne begynner å ta utfordringa. La de tusen blomster blomstre! Lag deres eget sitat og spre ordet om www.ladembli.no. Her er noen bidrag:

”Det er trist å konstatere at det ikke er noen forskjell på de rødgrønne og Erna Solberg i asylpolitikken. De rødgrønne ga sin støtte til krigsforbrytelsene i Afghanistan, men vil ikke være med å ta ansvar når folk flykter fra elendigheta. La afghanerne bli!”

- Brage Aronsen, blogger

"Kristin Halvorsen kommer til å brenne i hælvete i en evighet! Det har jeg fra høyeste hold"

- Elvis Bling Laden, guds sendebud på jorden

“Afghanersaken har vist Bjarne Håkon Hanssen sitt sanne ansikt som ekskluderingsminister. Hans praksis er et brudd på Soria Moria-erklæringen”

- Morten Drægni, sentralstyremedlem i SU og blogger

“Jeg vil ha tilbake stemmen min! Etter at SV kom i regjering har jeg blitt overbevist om at de ikke er røde nok for meg, og ved å videreføre den inhumane asylpolitikken vi har vært vitne til under de blå regjeringers herjinger opphører min karriere som trofast SV-dame”

- Mihoe, blogger og ex-sv-dame

"Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig.Men det gjelder så klart bare norske statsborgere – afghanske flyktninger får klare seg som best de kan i hovedstaden Kabul, for der er det trygt. Nevnte jeg at fire NATO-soldater blei såra i et bombeangrep i Kabul i går? Så trygt er det der."

- Tiram, blogger

"Det er bare nikkeduker for USA, som sender flyktninger tilbake til krig"

- Jokke, blogger

"Den hælvettes drittregjeringa vi har må umidelbart stoppe utsendingene, holde løftene den ga, det er absolutt ingen forskjell på dagens politikk og den som Jern-Erna sto for. Noe som desverre ikke er særlig overaskende heller…"

- Andreas Lindrupsen, blogger

Se undertegnede i Nettavisen og oppslag Dagsavisen.

heite t-skjorter:

2006-08-03T01:07:00.000+02:00

SKRIFTEN PÅ BRYSTET

T-skjorter er som byens oppslagstavler. De forteller mye om tidens ånd. I disse dager ifører ungdommen seg ukritisk merkevare-reklame og pornoindustriens mest velkjente symboler uten å mukke. De fleste bedrifter og institusjoner har på et eller annet tidspunkt og ved en eller annen anledning skaffet seg sine egne t-skjorter. Det er liksom ikke på ordentlig hvis ikke du har ei t-skjorte for å bekrefte at det du driver med er betydningfult. Det har rett og slett gått inflasjon i t-skjorteriet, uten at det egentlig gjør noe. Så for nok en gang å la meg inspirere av mine medbloggere, her er min kandidat til sommerens heiteste. Herlig tidsriktig, eh?

For de skjorteløse: Rebell Merchandise

stans Israels herjinger:

2006-08-02T13:46:00.000+02:00

STANS ISRAEL!

Det blir ny demonstrasjon mot Israels terror lørdag 5. august kl 13.00 utenfor Stortinget. Spre ordet og møt opp!

Det blir også stand hver dag 14.00-18.00 på Egertorget. Vil du være med? send en mail til oslo@palestinakomiteen.no

Arr: Fellesutvalget fot Palestina, Palestinakomiteen, Palestinske forening og Libanesiske forening.

En gruppe initiativtakere i Stavanger har lansert et nettopprop til regjeringen for at Norge skal ta klart stilling mot Israels overgrep, anerkjenne den palestinske regjeringa, innføre våpenembargo og oppfordre til forbrukerboikott av Israel. Skriv under på nettoppropet
Stans Israel!

Meld deg inn i Palestinakomiteen her.

møt opp og spre:

2006-07-25T17:36:00.000+02:00

DEMONSTRASJON OG STØTTEKONSERT MOT UTKASTELSE AV DE AFGHANSKE FLYKTNINGENE

>> Demonstrasjonen går fra Domkirka mandag 31. juli kl. 17.00.

Appellanter:
Margreth Olin, filmskaper
Kirsti Bergstø, leder av Sosialistisk Ungdom
Liv Gulbrandsen, Støttenettverket for afghanske flyktninger
Zahir Athari, talsmann for de afghanske flyktningene

>> Støttekonserten blir foran Stortinget mandag 31. juli kl. 18.00

Storbandet Bigbang lager fest foran maktas lokaler og får følge av massiv representasjon fra hiphop-Norge med blant andre MadCon, Kohinoor, TonnaBrix, Jester, Definite, Optik & Sirius og flere.

Løpende info: sultestreiken.net. Skriv under: opprop.no.

alternativt reisebrev:

2006-07-23T22:41:00.001+02:00

SKOTTLAND

Skottland. Møtet med dette ærverdige kolonisamfunnet kan mane fram melankolien i de beste av oss. Den landlige lukta av nybrent torv blanda med sekkepipas hjerteskjærende klagesang, blåser oldtidas skotske stolthet gjennom den friske sommerlufta. Helstøpte industriarbeidere sitter på et torv Glasgow by, tukler med sin rulletobakk og drikker sin maltwhisky fra korrekte brune papirposer. Gågatene! Den mektige byarkitekturen i mur og stein! Nasjonalistiske slagord som gjaller på gælisk gjennom gatene mot en hver engelskmann som våger seg ned i de blå arbeiderstrøka i Glasgows West End. Disse bildene fyller meg med en voldsom strøm av sympati for de fattige og knugede innbyggerne i denne bedrøvede byen. Jeg nærer ærefrykt og respekt for dette folket. Jeg drømmer om den normanniske erobringen, de tapre slagene i den skotske uavhengighetskrigen. Kraftige, rødhårete menn som stolte stormer fram mot friheten i sine karakteristiske tartanmønstrede kilter. Dette Skottland skulle jeg innta. Her skulle jeg ta til meg fordums kultur og lære dette plagede folket å kjenne.

Sånn i ettertid kan jeg oppsummere at ølet er billigere.

vår grusomme verden:

2006-07-16T21:36:00.000+02:00

KRISA I MIDT-ØSTEN

De fleste av dere har sikkert fått med dere at Israel har gått til krig mot de fleste av sine naboer og generelt forverra situasjonen i Midt-Østen ganske drastisk de siste dagene. Etter de katastrofale ødeleggelsene av Gazas infrastruktur har den norske regjeringa forsiktig fordømt det israelske krigsmaskineriets forbrytelser. I denne tunge stunden er det viktig å vise soildaritet med det palestinske folket og presse regjeringa mot en Midt-Østen-politikk som skiller mellom okkupert og okkupant.

Oppdatert 18.07.06 kl. 20:24
Det blir ny demonstrasjon mot Israels krig og terror lørdag 22.07 kl. 13.00 utafor Stortinget. Spre ordet, møt opp og ta med venner og familie!

Tumleplassen oppfordrer dessuten alle sine leser til å melde seg inn i Palestinakomiteen og støtte opp om organisasjonens viktige arbeid. Palestinakomiteen jobber ikke bare opp mot norsk opinion og norske politikere, men organiserer også viktig praktisk arbeid i Palestina. Et eksempel på dette er helseteamet som nådde Gaza for ei snau uke sida.

>> Besøk Palestinakomiteen her

mer meta:

2006-07-13T17:57:00.000+02:00

PÅ SØKEN

Fantastiske Statcounter har mer å by på enn bare trefftall. Du kan også sjekke hva slags søkeord som bringer folk til nettopp din blogg. Jeg har forsåvidt stjælt ideen fra Elvis og oppfordrer flere til å gjøre det samme. Det er nemlig riktig så artig. Her er et utvalg søkord som har ført folk til min ringe tumleplass:

klassesvik
Nike tennissokker
ikke naken videoblog
Alexandra Kollontaj
sultestreiken
elvis bling laden
borgerpakk
fotmassasje
slavinner
vurdering av din kjæreste

Legg gjerne favoritter fra din egen blogg igjen i kommentarfeltet!

svarinnlegg til ministeren:

2006-07-12T14:14:00.000+02:00

RETTSSIKKERHET?

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen svarer i Aftenposten 10. juli på kritikken fra tretten uavhengige organisasjoner som retter kraftig kritikk mot Utlendingsdirektoratets egen klageinnstans, Utlendingsnemda (UNE). Organisasjonene peker på at UNE skulle forbedre rettssikkerheten for asylsøkere, men setter spørsmålstegn ved om denne har blitt bedre i løpet av de fem årene som har gått siden nemda ble opprettet. Hanssen serverer i sitt svar en god porsjon formalistisk tomsnakk, uten å ta nevneverdige hensyn til den virkeligheten han er ansvarlig for. Skjebnen til de afghanske flyktningene er et hjerteskjærende eksempel.

Hanssen skriver i sitt svarinnlegg at: «Vi har i Norge en meget grundig vurdering av alle utlendingssaker, i tråd med norsk lov og internasjonale konvensjoner. Alle søknader blir behandlet individuelt og på en måte som ivaretar rettssikkerheten for søkeren.» Dette er mildt sagt en sannhet med modifikasjoner. Siden Hanssen selv i dagspressen forsikret at ingen asylsøkere uten tilknytting til Kabul skulle deporteres før etter nyttår, har fire afghanere blitt kastet ut av landet. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) fikk oppdraget med å evaluere afghanernes saker etter massivt press mot regjeringen. De har begjært utkastelsesvedtakene omgjort i to av de fire tilfellene. NOAS mener det overhodet ikke eksisterer grunnlag for å si at disse to søkerne har noe nettverk i Kabul. Dersom NOAS har rett, er deportasjonene klart i strid med FNs anbefalinger. De har dessuten gitt uttrykk for frustrasjon over altfor dårlige vilkår for gjennomgang av sakene. I et informasjonsskriv fra Hanssens eget departement ble de afghanske flyktningene garantert en slik hjelp fra NOAS. I skrivet heter det: «Alle afghanske asylsøkere som har fått et endelig negativt vedtak, kan få denne hjelpen.» Allikevel har UNE og Politiets Utlendingsenhet kastet ut afghanere som slett ikke har fått slik hjelp, til tross for høylytte protester fra NOAS.

Og du har nerver til å snakke om rettssikkerhet, Bjarne Håkon? Hvor mange har du egentlig inkludert hittil?

Innlegget blei ikke tatt inn i Aftenposten.

meta:

2006-07-11T01:36:00.000+02:00

STATISTIKK OG SOMMER-QUIZ

Jeg har etter tips fra Tiram oppdaga fantastiske Statcounter. Det er en enkel web-basert tjeneste som lager statistikk for besøk på ulike websider. Hvis du titter nederst i høyremargen finner du en link til treff-statistikken for Tumleplassen. Jeg er faktisk så breial at jeg tilgjengeliggjør statsa for gud og hver mann. Sida jeg oppretta statcounter-kontoen for ei snau uke sida er onsdag den dagen med flest besøk (75 page loads, 34 unike besøkende og 9 returnerende besøkende). Foreløpig later det til å være liten sammenheng mellom antall besøkende og antall kommentarer i postene. For å undersøke dette nærmere har jeg tatt opp igjen de sagnomsuste Tumleplassen-quizene som har vist seg populære tidligere. Sommer-quizen er en lett blanding av politikk, musikk, meningløs nerding, tøv og tant. Som vanlig oppfordres folk til å legge igjen statsa sine i kommentarfeltet.

Ta Tumleplassens Sommer-quiz her!

live and direct fra Rød Sommerleir:

2006-07-07T03:06:00.000+02:00

HENT SHUKRI HJEM - INGEN NYE DEPORTASJONER!

Samtidig som fler og fler engasjerer seg i å få henta den deporterte afghaneren Abdul Hussein Shukri tilbake til Norge planlegger politiets utlendingsenhet nye deportasjoner. I skrivende stund sitter det tre afghanere på asylfengselet på Trandum, to av dem kastes ut fredag (07.07.06).

I den anledning aksjonerer Støttenettverket for afghanske flyktninger på Gardemoen om noen få timer. Vi skal blant annet ha løpeseddelaksjon retta mot passasjerer og flypersonell. Har du lyst til å være med kan du møte opp på Jernbanetorget kl. 06.00, eller ta deg til Gardemoen på egen hånd.

Det blir dessuten demonstrasjon utafor Arbeids- og Inkluderingsdepartementet i regjeringskvartalet fredag kl. 18.00. Spre ordet!

sultestreiken.net opprop.no

ei grusom historie fra virkeligheta:

2006-07-04T16:14:00.000+02:00

DEFINÈR KLASSESVIK

Det er et kjent faktum at tidspunkt for husleieforfall og lønnsutbetalinger ikke alltid er sammenfallende. Da er det godt å ha sine revolusjonære kamerater å støtte seg til. Når jeg denne uka mangla noen kroner for å få leia til å gå opp henvendte jeg meg derfor til et av Rød Ungdoms mest framskredne kadre og spurte om et lite lån. Joda, det stod ikke værre til enn at det skulle la seg gjøre. Denne gode kommunist og sentralstyremedlem i Rød Ungdom sa seg mer enn villig til å gjøre hverdagen enklere for sin oppofrende kamerat og låne meg et beløp som ville muliggjøre den nødvendige og ideelt sett nært forestående transaksjonen. Tekniske detaljer jeg ikke skal plage leserne med påkrevde at nevnte beløp måtte tilfalle meg i form av kontanter og vi avtalte å møtes mandag ettermiddag etter endt arbeidsdag.

Slik skulle det imidlertid ikke gå. Da jeg jeg i tretida ringte partikontoret for å få fatt i min åndsfrende og kamerat fikk jeg med sjokk og vantro erfare at vedkommende hadde forlatt landet! Et slikt skjødesløst avtalebrudd er i og for seg ille nok, men historia slutter ikke der! Min gode kamerat og partifelle befinner seg i skrivende stund i det herrens land Italia sammen med Norges Statsminister Jens Stoltenberg! Dette er ingen spøk, kjære leser! Mens vi andre står på barrikadene og jobber så svetten renner med utkastelsestrua afghanere, Israelsk aggresjon i Midt-Østen, arbeiderfiendlige tjenestedirektiv og annen generell elendighet, sitter vårt framskredne kader på Statsministerens private yacht og mottar fotmassasje av en av Statsministerens vakre afrikanske slavinner.

Jeg vil allerede nå kringkaste for omverdenen generelt og bevegelsen spesielt at jeg forventer ubetinga sjølkritikk fra vår kamerat for å mingle med og innynde seg hos representanter for den herskende klasse og annet borgerpakk! I fellesskap bør vi diskutere oss fram til en passende represalie (forslag mottas i kommentarfeltet!), men i første rekke vil jeg ikke utelukke at vår vaklende kamerat har noen lange dager med ringedugnader foran seg!

challenge accepted:

2006-07-03T23:37:00.000+02:00

BRAGE SVARER MASSENE

På gjentatt oppfordring fra Tiram og Elvis har jeg svart på journo-spørsmåla Elvis fikk i forrige uke en gang. Ikke bruk det mot meg.

1) Hva skriver du om på bloggen?
Mye politikk, litt for lite sladder, en del om min egen gjøren og laden. Spesielt laden.

2) Hvorfor blogger du?
Jeg blogger mest fordi terskelen for å slippe til på debattsidene i Dagens Næringsliv har blitt så forferdelig høy med åra. Og sjølsagt fordi jeg oppriktig mener at omverdenen har godt av å lese mine synspunkter på dette og hint. Spesielt hint.

3) Hva vil du formidle?
Et brennende klassehat som skal inspirerende det arbeidende folket og deres allierte til væpna revolusjon mot klassestaten og dens lakeier og som vil føre med seg den sosialistiske arbeiderstaten, det proletariske demokratiske diktatur og på sikt det klasseløse samfunn, kommunismen. Når dette er oppnådd kommer jeg nok til å konsentrere meg om mevvind på sykkelstiene og flere italienere i den italienske salaten.

4) Hvor lenge har du skrevet blogg?
Tror den første posten min er fra september i fjor, så vi nærmer oss ett år. Jeg var vel en del av den første mellomstore bloggerbølgen som ble avløst av den andre kjempestore.

5) Vil du fortsette med det?
Helt til vi har kommunisme og mevind på alle sykkelstier!

6) Er bloggen en måte å være sosial på?
Nei. Bare degenererte datafanatikere som kommer til å overbelaste helsevesenet vårt på grunn av hyppig økning i livsstil-sjukdommer ser på blogging som noe sosialt. Men en ny og interessant form for kommunikasjon er det.

7) Hvis du måtte velge, hvilken politiker ville du skutt?
Hvis jeg måtte velge? Dette minner litt om det klassiske spørsmålet "Hvis du fikk velge mellom alle i hele verden, hvem ville du helst pult?". Begge er i prinsippet umulig å svare på. Akkurat nå har nok allikevel Bjarne Håkon en høy stjerne på den lista. Sammen med sin forgjenger i Høire. Man kan jaggu spørre seg om det er et krav om motbydelig fedme for å få lov til å administrere norsk asylpolitikk. Når det er sagt må jeg tilføye at jeg er litt overraska over at ingen har tatt Dagfinn Høybråten av dage etter hva han gjorde mot oss rundt nyttårstider i forfjor.

8) Hvem er den mest kjente personen du har kysset?
Hoj! Pinlig mange å velge mellom, faktisk. Hvem er mest kjent av Elisabeth "Bettan" Andreasson og Elling Borgersrud? Vel, vokalisten i Dropkick Murphys slår dem vel begge!

9) Hva er det lengste du har vært borte fra jobben og sagt at du er syk, uten å egentlig være det?
Et par uker, men det er mange år sida. Liker ikke så godt å snakke om det mye på grunn av at jeg har vært masse borte fra jobben fordi jeg faktisk har vært sjuk. Ryggproblemer og greier.

10) Hvilken berømt, død person ville du gjerne sett naken? Før vedkommende døde, håper jeg ...)
Aleksandra Kollontaj! Tror hu var uforholdsmessig heit i sin ungdom. Ulrike Meinhoff på en god andreplass. Før oppholdet i Stammheim hadde begynt å tære på 'a, vel og merke.

11) Hvis du fikk anledning til å lese den private dagboka til noen du kjenner, hvem sin dagbok ville du lese?
Kanskje ButLeninWasentDead. Tror det skjuler seg et usikkert, sårbart, lite guttesinn bak den støyende raljeringa hans.

12) Hva er det groveste lovbruddet du har begått?
Hmm, vanskelig spørsmål. Oppbevaring av ulovlige våpen antagelig. Pluss et par tilfeller av grov vold. Men jeg er faktisk aldri dømt for noen verdens ting! Har et rulleblad reint som snø og kan dermed kjøre bil for knugen. Jeg har blitt innkalt til avhør en haug med ganger, men har aldri møtt opp. Et eksempel til etterfølgelse!

13) Hva vil du at dine nærmeste skal gjøre med liket ditt etter din død?
Grille det på en seng av kreolske trøfler og nyte det ved siden av en flaske Chateu Verdignan 1991.

14) Hvis du kunne løse en gåte eller et mysterium, hvilket ville du løse?
Hvem som drepte Olof Palme, kanskje? Det lurer jeg i hvert fall veldig på sjøl. Eller kanskje jeg skulle avgjøre den klassiske diskusjonen mellom George Costanza og Jerry Seinfeld om hvorvidt Supermann har superhumor eller ikke.

15) Bruker du din egen datamaskin til daglig? Og hvilken nettleser bruker du vanligvis?
Jada, det gjør jeg. Hender jeg snik-blogger litt på jobb også, og på diverse kontorer relatert til politisk aktivisme. Jeg veksler mellom IExplorer, Mozilla Firefox og Opera. Tror kanskje jeg foretrekker Firefox.

16) Hvis du ble deportert til USA, hvilken stat ville du helst bosatt deg i?
Heh, spørsmålet er feil stilt. Kommunister blir ikke deportert til USA lenger.

17) Ville du løyet i retten for en venn? (Har du gjort det?)
Ville jugd for en hver politisk kamerat. Det er som kjent lov å juge hvis det er du som er tiltalt og da ender man jo ofte opp med å måtte understøtte sine kameraters løgner. Som seg hør og bør. Har så vidt jeg kan huske ikke jugd i retten før. I ettertid så ser jeg at det burde jeg ha gjort, for fyren som slo ut tanna mi slapp faen så billig unna!

18) Har du et tips om en lite kjent men god blogg som flere burde lese?
Tja, en blogg jeg syns får ufortjent lite omtale er bloggen til Christian: http://chj.dyndns.org/. Til tross for en del slitsom datafanatisme har den tidvis relativt høy grad av underholdningsverdi.

19) Når og hvorfor gråt du sist?
Ikke bruk dette mot meg, men det var nok antagelig sist jeg så den amerikanske utgaven av Ekstrem Oppussing. Veit det ikke sømmer seg, men kan'ke noe for det.

20) Har du et eksempel på et stygt rykte som har gått om deg selv?
I noen kretser verserer det et ondsinna rykte om at jeg en gang i fordums tid har bekjent meg til den reaksjonære og progresjonsfiendtlige anarkismen. Løgn og forbannet dikt! Sludder og pølsevev! Tøv og tant! Spesielt tant.

21) Har du noensinne gjort noe seksuelt som var så på kanten at du ville løyet hvis en venn spurte deg om det? Eller hvis kjæresten/partneren spurte deg om det?
Nei, det tror jeg faktisk ikke. Jeg anser meg sjøl som relativt konvensjonell på akkurat det området. Ville kanskje ikke vært helt ærlig om antall partnere, dog.

22) Hvilken grønnsak ligner du mest på?
Høh høh! Noen ville sikkert foreslå potet, men jeg insisterer på gulrot. Lang, slank, fin farge og en fresk sveis!

23) Hvis du kunne velge én superkraft, hvilken ville du velge?
Jeg er så overfladisk at jeg er frista til å si røntgensyn, men hvis jeg virkelig fikk tilbudet ville jeg nok valgt evnen til å teleportere. Du sparer enorme summer i reiseutgifter, kan alltid stikke av fra klassepurken, det blir enkelt å rømme fra fengsel og du har gode muligheter til å få sett deg om i verden.

24) Hva har du på deg akkurat nå?
Et par svarte Nike tennissokker, Man Basic boxer-shorts og en svart Armani-bukse. For øvrig i baris. Et passende sommerantrekk for en skikkelig mann! ;)

avisinnlegg om afghanerne:

2006-06-27T18:33:00.000+02:00

HVA ER DET DU DRIVER MED, BJARNE HÅKON?

Samtidig som de første tvangsutsendelsene av afghanske flyktninger starter innleder USA med allierte en ny militær storoffensiv i det krigsherjede Afghanistan. ISAF, med norske soldater på laget skal inn her for fullt i løpet av sommeren. Volden i Afghanistan eskalerer og det er lite som tyder på at landet går ei fredelig framtid i møte. Mer enn 1.000 personer er blitt drept siden nyttår. Bare i mai måned ble 400 personer drept i følge koallisjonsstyrkene. De fleste vestlige utenriksdepartement, inkludert vårt eget, advarer sine landsmenn mot å dra til eller oppholde seg i Afghanistan. Afghanistan er et utrygt land, som de sultestreikende afghanerne hele tida har hevda. Det er dette Jens, Kristin og Bjarne Håkon med tvang vil sende folk hjem til.

Regjeringens politikk overfor afghanerne har vært mildt sagt uklar. Samtidig med varierende politiske signaler fra forskjellige hold, har ulike statsråder til det kjedsommelige gjentatt retorikken om at ”man skal ikke kunne sulte seg til opphold i Norge”. Under den tjueseks dager lange dramatiske sultestreiken foran Oslo Domkirke viste de rundt hundre afghanske flyktningene at de heller vil dø i full offentlighet i Norge enn å forsvinne sporløst i Afghanistan. Regjeringen på sin side viste liten vilje til å snakke med de sultestreikende og var mest opptatt av formaliteter, men også på det området har forvirringa vært katastrofal. I sultestreikens tjuefemte døgn forsikra imidlertid arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen om at ”Ingen afghanere uten tilknytning til Kabul sendes tilbake før nyttår og ingen blir retunert uten at det skjer i samråd med FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR)”. Samtidig kunne SV-leder Kristin Halvorsen forklare at ”Regjeringens politikk på dette området står fast. Vi har nå forsikret oss om at vi har tid fram til nyttår til å diskutere dette nøye”. Fire dager seinere ble de to første afghanerne tvunget på flyet til Kabul. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som har fått oppgaven å evaluere utkastelsesvedtakene, protesterte forgjeves mot tvangsutsendelsen. I et informasjonsskriv fra arbeids- og inkluderingsdepartementet lovte regjeringen at ”Alle afghanske asylsøkere som har fått et endelig negativt vedtak, kan få denne hjelpen”. Allikevel valgte regjeringen å ignorere NOAS’ protester og tvangsdeportere to afghanere som ikke hadde fått anledning til bistand fra NOAS til på nytt å prøve sin sak. Når NOAS omsider foretok en gjennomgang av de to sakene slo de fast at det er all grunn til å betvile at afghanerne har noen reelle nettverk i Kabul og at utsendelsen derfor er i strid med UNHCRs anbefalinger.

Hvis det er ett ord norske politikere er ukomfortable med så er det hjerterått, men det er ikke andre karakteristikker som strekker til for å beskrive regjeringens håndtering av afghaner-saka. Hvor mange har du egentlig inkludert hittil, Bjarne Håkon?

Brage Aronsen
Støttenettverket for afghanske flyktninger

sultestreiken.net opprop.no